Vi har sett tegn til det før, men i helga ble det mye tydeligere: Det er økende motstand i USA mot våpenstøtte til Ukraina. Klassekampen har tidligere skrevet at de tre fremste presidentkandidatene for Republikanerne alle vil kutte eller trappe ned våpenstøtta til Ukraina. I helga var det opprørsstemning blant mange republikanere i Kongressen. Våpenstøtte til Ukraina ble tatt ut av budsjettet i siste minutt etter press fra en økende gruppe republikanere. Det var opprinnelig foreslått seks milliarder dollar i ny støtte.
President Joe Biden har noen «egne midler» for å kunne sende våpen til Ukraina en liten periode til, men det trengs et nytt vedtak i Kongressen for å holde våpenleveransene i gang over tid. Det er ingen automatikk i at neste års våpenleveranser til Ukraina holder seg på dagens nivå. Nær to tredeler av republikanske velgere mener USA «gjør for mye» i Ukraina. I tillegg har republikanernes ubestridte presidentkandidat, Donald Trump, lovet å avslutte krigen «innen 24 timer», uten å si hvordan. Nå ligger Trump og Biden likt på meningsmålingene.
Vi må trekke noen lærdommer av debatten i USA. Helgas drama i kongressen er et nytt tegn på at USA har mindre vilje og evne til å engasjere seg militært over tid i alle verdenshjørner. Hovedoppmerksomheten framover vil uansett rettes mot Kina. Denne konflikten er både militær og økonomisk og vil bli den dominerende i verdenspolitikken framover. Budsjettdramaet burde være en vekker for dem som stoler blindt på at USA kommer Norge til unnsetning. Vil USA støtte Norge over tid og jobbe for en løsning på en eventuell militær konflikt i tråd med Norges egne ønsker? Dette virker stadig mindre sannsynlig.
Allerede fredag får Støre-regjeringen mulighet til å stake ut en ny kurs for Forsvaret. Regjeringen fikk i vår en utfordring fra Forsvarskommisjonen om å bruke betydelig større summer på Forsvaret. Nå er det avgjørende at disse midlene går til å sikre et sterkt nasjonalt forsvar etter mange års forsømmelser.