– Jeg er kjempeglad i å gå på konserter, sier Synne Hellesylt Ellingsen (18).
Klassekampen møter henne og klassevenninnene Live Hodne Titlestad (17) og Maja Pedersen (18) i ettermiddagssola i skolegården til Oslo katedralskole.
Ellingsen forteller at hun har vært på flere festivaler i sommer. Nå har hun skaffet seg billett til yndlingsbandet Valkyrien Allstars.
Men prisen på 390 kroner synes hun er i overkant for en 18-åring.
– Jeg vil på ingen måte «oute» dem for det. Bandet har sikkert lite med prisen å gjøre, men det er klart det er kjipt når jeg må bruke halve lønna mi på en billett.
Nasjonale kulturkort
Flere europeiske land har de seinere årene testet ut ordninger med kulturkort for ungdom. Målet har vært å få flere unge til å oppleve kunst og kultur, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn.
- Våren 2021 innførte Frankrike et nasjonalt kulturkort. Gjennom en app får alle landets 18-åringer 300 euro, som de kan bruke på bøker, musikk, museer og digitale abonnementer.
- I 2022 fulgte Tyskland etter. Tyskernes Kulturpass gir landets 18-åringer 200 euro å bruke på valgfrie kulturaktiviteter. Målet er ifølge kulturminister Claudia Roth å få unge til å oppleve lokal kultur og å bygge opp igjen kultursektoren etter pandemien, skriver Deutsche Welle.
- Også Spania har innført en liknende ordning.
I Norge finnes det i dag ikke et tilsvarende nasjonalt kulturkort rettet mot unge. Likevel har enkelte fylkeskommuner testet ut ordninger som skal gi alle ungdommer i fylket rabatterte billetter til kino, teater og museer. Men tilbudene varierer veldig fra landsdel til landsdel.
Suksess i Innlandet
– Kulturen har alltid betydd svært mye i våre regioner. Derfor er det viktig at den oppvoksende generasjonen også får mulighet til å ta del i de mange kulturopplevelsene som finnes, sier Inger Torun Klosbøle, leder for hovedutvalget for kultur i Innlandet fylkeskommune.
Her har de siden i fjor hatt et eget kulturkort for unge. Ordningen bærer navnet UngINN og gir ungdommer i alderen 13–21 år rabatterte billetter til en rekke kinoer, museer, kulturhus og teatre i hele fylket.
Siden lanseringen er det blitt bestilt nærmere 14.000 UngINN-kort og solgt 13.700 rabatterte billetter til kunst- og kulturarrangementer i fylket.
Klosbøle mener ordningens suksessoppskrift ligger i at kortet er tilgjengelig for all ungdom, uavhengig av økonomisk bakgrunn eller hvor du bor i fylket.
– Dette har kommet fra ungdommen selv. De har vært en drivkraft for å få det til og kjemper for ordningen lokalt, sier Klosbøle.
Hun legger til at responsen fra kulturnæringen har vært svært positiv.
Økt deltakelse
Ungdommens fylkesting (UFT) i Innlandet har vært den sterkeste pådriveren for ordningen. Den er i utgangspunktet en videreføring av det gamle kulturkortet i Hedmark fylke, som ble rullet ut i hele Innlandet etter fylkessammenslåingen.
Leder for UFT-Innlandet Ingrid Elisabeth Volungholen mener det er viktig at ungdommene selv er blitt lyttet til i utformingen av ordningen.
– Tiltakene blir mer treffende når de som har bedt om dette, blir hørt, sier hun og legger til at samarbeidet med fylkeskommunen har fungert svært godt.
Volungholen er 18 år og kommer fra Nordre Ringsaker. Hun sier hun for det meste bruker kortet på kinobilletter, men at ordningen også har gitt henne bedre oversikt over hva som finnes av konserter og teater i hele fylket. Volungholens erfaring er at flere ungdom bruker kulturtilbud etter at UngINN-kortet ble lansert i fjor.
– Før kunne mange for eksempel oppleve at det var litt dyrt å være med på kino. Nå passer det bedre inn i unges budsjetter. En annen effekt er at man øker deltakelsen i kulturlivet seinere i livet, sier hun.
Sosialt utjevnende
Ved siden av Innlandet er det bare Viken og Møre og Romsdal som per i dag kan skimte med et felles kulturkort for ungdom, ifølge Klassekampens gjennomgang.
Avgangselevene på Oslo katedralskole er enige om at andre fylker har mye å lære av ordningen i Innlandet. Et slikt tiltak kan også virke sosialt utjevnende, mener de.
– Jeg tenker at kulturlivet generelt burde vært mer rettet mot unge. Det som finnes av tilbud nå, er ofte mindre arrangementer i bydelen. Dette er det viktig å bevare. Men det er dumt hvis det å ta del i store kulturopplevelser bare blir en eliteting, avslutter Synne Hellesylt Ellingsen.