– Fra vårt perspektiv er kampen mot prostitusjon en kulturkamp. I den internasjonale debatten skulle vi ønske at Norge var tydeligere på å argumentere for lover mot kjøp av seksuelle tjenester, sier Taina Bien-Aimé.
Hun leder Coalition Against Trafficking in Women (CATW), som jobber mot trafficking (menneskehandel), prostitusjon og andre former for betalt sex, samt kommersiell surrogati. Hennes syn er klart:
– Skal man få slutt på slike menneskerettsbrudd, må man angripe etterspørselen.
I desember foreslo Straffelovrådet i ei utredning å skrote den norske sexkjøpsloven.
Kvinnefronten, Rosa, Fagforbundet og Norges kvinnelobby tok initiativ til et globalt opprop til støtte for loven. Oppropet har blitt spredt i samarbeid med CATW, og har fått signaturer fra flere hundre organisasjoner, overlevende etter prostitusjon og aktivister fra hele verden. Taina Bien-Aimé var i Norge sist uke for å delta på lanseringen av oppropet.
Norges rolle
Bien-Aimé sier at mens Sverige har vært svært aktiv internasjonalt for å promotere modellen med forbud av sexkjøp, opplever hun at Norge har vært mye mindre synlig i debatten i FN og andre internasjonale fora.
– Jeg sender en åpen invitasjon til Norge om virkelig å innta ei internasjonal lederrolle i denne saken, sier hun.
Justis- og beredskapsdepartementet (JD) skriver i en e-post at «Norge er en sterk forsvarer av kvinners rettigheter og likestilling i internasjonale fora».
I internasjonale fora der spørsmål rundt menneskehandel og prostitusjon diskuteres «presenteres bakgrunnen for innføringen av forbudet mot kjøp av sex, våre erfaringer med håndheving av bestemmelsen, samt de ulike synspunkter som er framført nasjonalt om konsekvenser av loven for omfanget av menneskehandel, samt for levevilkårene for de som selger sex».
JD skriver at siden spørsmål knyttet til prostitusjon er svært omstridt globalt, er det viktig med en åpen dialog.
«Det er derfor riktig at Norges hovedinngang i slike diskusjoner ikke har vært å promotere at vår lovgivning på området bør innføres i alle land, men finne løsninger som motvirker menneskehandel og bedrer kvinners rettigheter. Den breie internasjonale innsatsen for å bekjempe menneskehandel hviler på en enighet om at det er opp til de enkelte land å avgjøre hvordan prostitusjon bør lovreguleres», skriver JD.
Mens det globalt er brei enighet å bekjempe trafficking, er det ikke like stor enighet om å bekjempe all prostitusjon. Internasjonalt er det også en debatt om språkbruk. Store aktører som FNs arbeidstakerorganisasjon ILO og Amnesty International har valgt å bruke ordene sexarbeid og sexarbeider. Det er ord som CATW mener er villedende og oppfunnet av sexindustrien.
– Et samfunn som aksepterer prostitusjon som en form for arbeid, er et samfunn som ikke verdsetter likestilling for kvinner, sier Bien-Aimé.
Kvinneretter
Bien-Aimé trekker historiske linjer i argumentasjonen for at prostitusjon er menneskerettsbrudd.
– Da FNs verdenserklæring om menneskerettigheter kom i 1948. så alle på menneskeretter som ytringsfrihet, frihet fra vilkårlig fengsling, tortur, drap. Organisasjoner som forsvarte menneskeretter, utelukket vold mot kvinner, fordi de ikke så disse som statssanksjonerte menneskerettsbrudd, sier hun, og forteller at det tok tid å få menneskerettsorganisasjoner til å jobbe mot kjønnslemlesting, voldtekt og annen seksuell vold.
– De mente at dette ikke falt inn under kampen for menneskerettigheter, det var ting som skyldtes kultur, tradisjon, religion. Men en voksende, global grasrotkvinnebevegelse på 1980-90-tallet satte kvinners menneskeretter på dagsorden.
Hun ser kampen for å få brei aksept for at prostitusjon er vold mot kvinner i lys av dette, og peker på at det har tatt lang tid å komme bort fra myter som at kvinner som blir voldtatt, sjøl har gjort feil, som å kle seg for utfordrende, eller at vold i hjemmet er en privatsak.
Kulturell praksis
I dag er det brei enighet om at kjønnslemlesting, vold mot kvinner og voldtekt krenker kvinners menneskerettigheter. Metoo-bevegelsen har også satt seksuell trakassering på dagsorden.
– Volden som prostitusjon utgjør, har blitt unntatt fra denne forståelsen. Så lenge det blir betalt penger, tenker folk at det er frivillig. Men prostitusjon kombinerer en rekke former for kvinneundertrykking: Seksuell vold, seksuell trakassering, dehumanisering og intim partnervold i tilfeller der kvinner er følelsesmessig knyttet til hallik eller menneskehandler.
Bien-Aimé ser prostitusjon som en form for skadelig kulturell praksis, på samme vis som kjønnslemlesting, barneekteskap og fotbinding.
– Mange av våre motstandere nekter å se på sammenhengen mellom sexhandel, herunder pornografi og prostitusjon, og sex-trafficking. Men trafficking er bare transportmetoden som en hallik eller menneskehandler benytter for å bringe sitt bytte til en endestasjon – sexhandelen.
Rasisme og patriarkat
Bien-Aimé sier at prostitusjon tradisjonelt har blitt begrunnet med at man måtte beskytte «skikkelige» jenter og kvinner fra overgrep.
– Det handler både om at kvinner som sådan fortsatt ikke blir sett som mennesker med fulle rettigheter, og at der er ei rolledeling mellom kvinner i verden: Du har en klasse av kvinner som «fortjener» tilgang til utdanning, jobber og trygge liv, og en klasse kvinner som er sårbare for denne type utnytting.
I den siste gruppa peker hun på kvinner som har hatt traumatisk barndom, opplevd incest eller andre overgrep, fattige kvinner.
– I sexhandelen i Norge i dag er det ikke i hovedsak norske kvinner. Det er kvinner fra de fattigste landene i Øst-Europa, eller fra det globale sør: Nigeria, Latin-Amerika. Dere kommer derfor ikke utenom en diskusjon om tema som rasisme, kjønnsapartheid, kolonialisme og globalisering.
Overlevere
Bien-Aimé ser kraftige og tungt finansierte tilbakeslag. Siden koronapandemien har det både vært en skarp øking av trafficking, og en nedgang i straff mot menneskehandlere.
Samtidig ser hun et stort lyspunkt: Stadig flere kvinner som har kommet seg ut av prostitusjon, overlevere, har selv tatt opp kampen.
– Det er en bevegelse som ikke eksisterte for 30 år siden, men som får stadig større innflytelse. De skriver bøker, snakker i FN, bygger organisasjoner.