Torgeir E. Sæveraas stiller krav til leserens utholdenhet i sin fingraderte nærlesing av landssviksaker.

Bistand og motstand

Landssviker? Politiinspektør og NS-medlem Knut Rød ble frifunnet for landsforræderi i 1946. Foto: Hoel / NTB

I 2021 sto Torgeir E. Sæveraas, historiker og forfatter, for en av bokårets mest markante utgivelser med sin «Wehrmacht i Norge. På vakt i krigens skjebnesone», en bred framstilling som både satte de tyske okkupantenes operasjoner i Norge inn i den store sammenhengen, verdenskrigen, og kastet nærlys over hverdagen til de soldatene som var Hitlers redskaper. Årets utgivelse, «Bokstaven R. Hundre landssviksaker fra Rinnan til Rød», bygger på en mer nærsynt idé: Av de nærmere 100.000 sakene som det norske landssvikarkivet omfatter, har Sæveraas nærlest hundre. Alle er alfabetisk arkivert under bokstaven R, og slik at to av de mest omtalte dommene i ettertid danner ytterpunktene: dødsdommen mot etterretningsagenten, angiveren og torturisten Henry Oliver Rinnan – og frifinnelsen av cand. jur. Knut Rød, medlem i Nasjonal Samling (NS), politiinspektør i Oslo og Aker og avdelingsleder i det nazistiske Statspolitiet. Mens lovens strengeste straff for Rinnan var udiskutabel, har frifinnelsen av Rød av flere blitt stemplet som en skamplett i norsk rettshistorie: Hvordan var det mulig å frifinne en mann som var med på å forberede arrestasjonene av de norske jødene i oktober og november 1942? Sæveraas’ bok forsøker å besvare spørsmålet; ikke avgjøre om frifinnelsen var riktig eller gal, men avdekke de rettsprinsippene som lå til grunn for domstolenes arbeid, og som førte til at Rød ble frifunnet.

Bokmagasinet