Kan en person hengi seg til sin egen lidenskap, uten at det går på bekostning av menneskene rundt? Og om det går på bekostning av dem, skal man la seg stanse av det?
Torgeir E. Sæveraas stiller krav til leserens utholdenhet i sin fingraderte nærlesing av landssviksaker.
Geir Pollen
Landssviker? Politiinspektør og NS-medlem Knut Rød ble frifunnet for landsforræderi i 1946. Foto: Hoel / NTB
Torgeir E. Sæveraas
Bokstaven R. Hundre landssviksaker fra Rinnan til Rød
Sakprosa
Pax Forlag 2023, 339 sider
I 2021 sto Torgeir E. Sæveraas, historiker og forfatter, for en av bokårets mest markante utgivelser med sin «Wehrmacht i Norge. På vakt i krigens skjebnesone», en bred framstilling som både satte de tyske okkupantenes operasjoner i Norge inn i den store sammenhengen, verdenskrigen, og kastet nærlys over hverdagen til de soldatene som var Hitlers redskaper. Årets utgivelse, «Bokstaven R. Hundre landssviksaker fra Rinnan til Rød», bygger på en mer nærsynt idé: Av de nærmere 100.000 sakene som det norske landssvikarkivet omfatter, har Sæveraas nærlest hundre. Alle er alfabetisk arkivert under bokstaven R, og slik at to av de mest omtalte dommene i ettertid danner ytterpunktene: dødsdommen mot etterretningsagenten, angiveren og torturisten Henry Oliver Rinnan – og frifinnelsen av cand. jur. Knut Rød, medlem i Nasjonal Samling (NS), politiinspektør i Oslo og Aker og avdelingsleder i det nazistiske Statspolitiet. Mens lovens strengeste straff for Rinnan var udiskutabel, har frifinnelsen av Rød av flere blitt stemplet som en skamplett i norsk rettshistorie: Hvordan var det mulig å frifinne en mann som var med på å forberede arrestasjonene av de norske jødene i oktober og november 1942? Sæveraas’ bok forsøker å besvare spørsmålet; ikke avgjøre om frifinnelsen var riktig eller gal, men avdekke de rettsprinsippene som lå til grunn for domstolenes arbeid, og som førte til at Rød ble frifunnet.
«Mor Oslo» er like fattig på slagferdighet og spillopper som tittelen antyder – og like rik på velmenthet.
Kåre Bulie
Mobilitet: På klassereisen har Marianne Borgen alltid hatt med seg arbeiderbakgrunnen sin. Her med en annen kjent norsk klassereisende. Foto: Lise Åserud/NTB Scanpix
Hanne Mauno
Mor Oslo. Marianne Borgen – fra drabantbyen til rådhuset
Sakprosa
Res Publica 2023, 158 sider
Vesla. Stakan. Langbein. Tårnugle. I den nye portrettboken med den søvndyssende tittelen «Mor Oslo» fremstår Marianne Borgens (72) skiftende kallenavn – ved siden av det faktum at Veitvet-mesteren i sjakk i sin ungdom slo den sagnomsuste studentleder-radikaleren Rudi Dutschke i spillet, til tyskerens åpenbare misnøye – som det mest fargerike ved henne. Økenavnenes klang av andre tider kjennetegner imidlertid større deler av Hanne Maunos fremstilling av livet til byråkraten og politikeren fra Groruddalen.