Eirik Hoff Lysholm, Dagsavisen-redaktør i 13 år, sluttet i avisa i forrige uke. Nå skal han bli ansvarlig redaktør hos konkurrenten Avisa Oslo. Tore Ryssdalsnes er konstituert redaktør i Dagsavisen ut året.
Ryssdalsnes tar permisjon fra LO Media, hvor han er daglig leder og redaktør. Han kjenner Dagsavisen godt etter å ha vært styremedlem i avisa siden 2016, men vil ikke love noen større endringer.
– Jeg ønsker å videreføre arbeidet innenfor strategien som er vedtatt. Vi vil opprettholde avisas profil med godt debattstoff, beskrive Forskjells-Norge og skrive mer om mennesker. Strategien fokuserer også mye på digital vekst, sier Ryssdalsnes.
Fjernet tolv årsverk
Da det i fjor ble klart at Dagsavisen mistet 6,3 millioner kroner i pressestøtte, varslet avisa at det ville bli nødvendig å kutte ti årsverk i 2023. Dette målet er nådd, og vel så det:
For omtrent ett år siden hadde selskapet 73 og et halvt årsverk. I dag har de 61 og et halvt årsverk.
Ut med badevannet forsvinner flere profilerte journalister og kommentatorer, noe også Medier24 har omtalt tidligere i år:
- Kommentator Hege Ulstein sluttet i februar.
- Debattansvarlig Selma Moren fikk jobb i VG og sluttet ved utgangen av 2022.
- Nyhetsredaktør Bente Rognan Gravklev sluttet ved starten av året.
- Ansvarlig redaktør og administrerende direktør Eirik Hoff Lysholm sluttet i forrige uke.
- Seinest i går kom nyhetene om at også kulturjournalist Bernt Erik Pedersen slutter i Dagsavisen etter 27 år.
- Det samme gjør Hennika Lillo-Stenberg, som har hatt hovedansvaret for politikk og arbeidsliv i avisa.
Skeptisk til strategien
Medieforsker Tellef Raabe har lenge vært kritisk til Dagsavisens strategi.
– Dette er jo en veldig dramatisk situasjon for Dagsavisen, og en varsla krise. Det er flere som har slutta de siste årene, også i redaktørgruppa. Men jeg tror ikke dermed det betyr at Dagsavisen er historie. I dagens mediemarked kan merkevarer overleve lenge i begrensa omfang, sier Raabe.
I årsregnskapet for 2022 skriver Dagsavisen at de har som langsiktig målsetting å bli en av «Norges største digitalaviser».
Raabe tror ikke kutt i staben er riktig vei å gå hvis man skal satse digitalt.
– Det å produsere journalistikk som setter dagsorden, koster like mye uavhengig av om det er på nett eller papir.
– Hva bør Dagsavisen gjøre nå?
– Det er lett å sitte på utsida og synse i ettertid, men jeg ville stilt spørsmål ved om det er marked for å opprettholde papirproduksjonen i hverdagene, eller om man bare skal gå over til helgeproduksjon med en gang, sier Raabe.
Merker mannefallet
Tore Ryssdalsnes har tro på avisas digitale satsing og viser til at de har ansatt journalister flere steder i landet, som Bergen, Nordland og Finnmark.
– Målet er blant annet at sakene skal være så gode at de leses uavhengig av hvor leserne befinner seg geografisk.
Han sier at det ennå er uklart om noen av dem som har sluttet det siste året, vil bli erstattet.
– Det merkes at det er færre folk her enn for ett, to og tre år siden, vedgår han.
– Samtidig er det mange flinke folk i Dagsavisen, og det er nok av flinke folk som ønsker å komme hit.
Ber om nye ansatte
Dagsavisens klubbleder Pål Karstensen forteller at klubben skal i møter med den nye ledelsen denne uka.
– Vi håper at de som har sluttet, blir erstattet, og skal snakke med ledelsen for å høre hvilke planer og muligheter de har for det. Når man blir færre og færre, mister man ikke bare kolleger, men det går også utover arbeidsmiljøet.
– Er det blitt mer å gjøre for journalistene som er igjen i redaksjonen?
– Sidene må fortsatt fylles, men det betyr ikke nødvendigvis at folk skriver seg i hjel. Det kan løses med NTB og bedre planlegging. Men det sier seg selv at det ikke går an å få til alt. Når det er færre folk, blir det også færre saker, sier Karstensen.