Intervju

Livets lange land

På sitt nye album tolker den skogfinske kulturforvalteren Sinikka Langeland vestlandsikonet Jon Fosse. Vi møtte Sinikka i Fjaler, midt i hennes egne vestlandsrøtter.

Martin Bjørnersen, Guddal i Fjaler
GUTTA I BANDET: Fra venstre Thomas Strønen, Mats Eilertsen, Sinikka Langeland, Trygve Seim og Mathias Eick. Foto: Oddleiv Apneseth/ECM RecordsGUTTA I BANDET: Fra venstre Thomas Strønen, Mats Eilertsen, Sinikka Langeland, Trygve Seim og Mathias Eick. Foto: Oddleiv Apneseth/ECM Records

Midt mellom alle sjangre og kunstarter: Det er et fint sted. Det er også Guddal i Fjaler, Sunnfjord, der den Finnskogbaserte sangeren og kantele-mystikeren Sinikka Langeland har en sommereiendom. Siste helgen i juli hadde hun for sjuende år på rad konsert og utstilling i den gamle røykstuelåven – i år med noe av materialet fra sitt kommende album «Wind And Sun», men i nedstrippa form, kun stemme og kantele, side om side med virtuose tekstframførelser av Jon Fosse, gjort av Anne Marit Jacobsen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Album

Kastet ut i verden

Ingen musikkstykker er isolert fra sin historie.

Kommentar

Karpes farvel

Karpe legger opp. Om to år. Og i anledning annonseringen av at de gir seg – om to år – har de gitt ut det sju-delte farvelverket «Overtime/Overkill». Det vil si: De har foreløpig gitt ut fire av de sju delene av «Overtime/Overkill»: volum 1, 2, 3 og 7. Volum 4, 5 og 6 slippes underveis i avskjedsturneen deres, som begynner til høsten – etter at de har laget tivoli (eller hva planen er) på Ekebergsletta med «Karpe World» i juli. Personlig, og jeg tipper Chirag er enig, skulle jeg gjerne hørt et siste skikkelig album fra duoen. Fordi albumformatet er overlegent og fordi det er på overtid at Raggen (41) og Magdi (41) mekker sin «Thriller» eller «Rumours», en plate stappa med bangers, smarte og fengende låter med en drivende god beat, førti minutters spilletid og potensial for allemannseie.

Kommentar

Speku­lanter, nei takk!

Hedgefond-forvalteren Bill Ackman la i forrige måned inn et uforpliktende bud for å kjøpe verdens største plateselskap: Universal Music Group (UMG). Ackman er ingen hvem som helst i USAs finansverden: Han er en profilert risikotaker kjent for gigantsmeller og kjempegevinster. Selv anser han seg som en ryddegutt, som ofte blinker seg ut selskaper der forbedringspotensialet er stort, men aksjekursen lider. Han er en «aktivistisk eier» som tvinger frem den effektiviteten han mener styret er for svake til å gjennomføre. Nå vil han ha mer kontroll over en av musikkbransjens giganter. Ackman eier allerede en andel på 4,5 prosent i UMG. Går avtalen gjennom, akter han å fusjonere selskapet med ett av sine skallselskap, for å sikre rask notering på New York-børsen. UMG er i dag verdsatt til cirka 38 milliarder dollar – Ackmans takeover-forslag er på hele 64 milliarder dollar.