Intervju

Livets lange land

På sitt nye album tolker den skogfinske kulturforvalteren Sinikka Langeland vestlandsikonet Jon Fosse. Vi møtte Sinikka i Fjaler, midt i hennes egne vestlandsrøtter.

GUTTA I BANDET: Fra venstre Thomas Strønen, Mats Eilertsen, Sinikka Langeland, Trygve Seim og Mathias Eick. Foto: Oddleiv Apneseth/ECM RecordsGUTTA I BANDET: Fra venstre Thomas Strønen, Mats Eilertsen, Sinikka Langeland, Trygve Seim og Mathias Eick. Foto: Oddleiv Apneseth/ECM Records

Midt mellom alle sjangre og kunstarter: Det er et fint sted. Det er også Guddal i Fjaler, Sunnfjord, der den Finnskogbaserte sangeren og kantele-mystikeren Sinikka Langeland har en sommereiendom. Siste helgen i juli hadde hun for sjuende år på rad konsert og utstilling i den gamle røykstuelåven – i år med noe av materialet fra sitt kommende album «Wind And Sun», men i nedstrippa form, kun stemme og kantele, side om side med virtuose tekstframførelser av Jon Fosse, gjort av Anne Marit Jacobsen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Opera

Mozart på 1920-tallet

Alt fungerer ikke optimalt i Operaen, men denne «Tryllefløyten» er uansett unik.

Ved veis ende

Jimmy Cliff (1944–2025)

Det er fullt mulig å argumentere for at Jimmy Cliff var den viktigste enkeltpersonen i reggaens ekspansjon, fra Jamaica og til verden. Ingen vil påstå at han var større enn Bob Marley, som Cliff ble kjent med i oppveksten og hjalp til sin første platekontrakt, men han banet vei – særlig med filmen og soundtracket til «The Harder They Come» fra 1972. Dette var den første jamaikanske spillefilmen, der Cliff – i rollen som den lovløse «rude boy’en» og håpefulle artisten Ivanhoe «Ivan» Martin – setter reggae på kartet. Som det heter i The Clash-klassikeren «Guns of Brixton», utgitt i 1979: You see, he feels like Ivan / Born under the Brixton sun / His game is called survivin’ / At the end of «The Harder They Come». Filmens lydspor viste fram en miks av ska, rocksteady og halvfersk reggae, inkludert tre briljante spor av Cliff selv: det helt nye tittelkuttet samt de noe eldre «You Can Get It If You Really Want» og «Many Rivers to Cross», fra henholdsvis 1970 og 1969. Jimmy Cliff var nemlig allerede en stjerne på Jamaica da han ble med i «The Harder They Come». Han hadde sine første lokale ska-hits helt tilbake i 1962, med «Hurricane Hatty» og «Miss Jamaica», og viste seg tidlig som en sterk tematisk låtskriver. Passende derfor at noe av den første internasjonal oppmerksomheten kom med en protestsang om Vietnamkrigen. «Vietnam» fra 1969, utgitt etter at Cliff flyttet til Storbritannia for en periode og signerte platekontrakt med Island, havnet på listene i flere europeiske land.

Tv-serie

Hello, goodbye

TV-serien «The Beatles Anthology» gir Ringo rett i minst én ting: Dette bandet var ganske sensasjonelt.