Jeg har aldri vært glad i noter. De er fartsdumper i veien, de ødelegger flyten. I alle fall for en som ikke kan lese noter flytende – kjent som å ‘bladlese’ på musikerspråket. Der musikken skal flyte fritt av gårde, staver jeg meg stotrende fram fra takt til takt i snegletempo. Musikken jeg har lært fra noter, sitter utenfor hornhinna, og glemmes når notene forsvinner i papiravfallet. Derimot kan jeg hente fram noe jeg lærte på øret for over tretti siden, og når melodien falmer og jeg tror den skal oppløses, fortsetter fingrene å bevege seg langs gripbrettet på fela, og forteller meg hva jeg trodde jeg hadde glemt. Musikken jeg har lært på øret sitter støpt inni hver celle i kroppen.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
På sitt nye album tolker den skogfinske kulturforvalteren Sinikka Langeland vestlandsikonet Jon Fosse. Vi møtte Sinikka i Fjaler, midt i hennes egne vestlandsrøtter.
Livets lange land
Intervju
Midt mellom alle sjangre og kunstarter: Det er et fint sted. Det er også Guddal i Fjaler, Sunnfjord, der den Finnskogbaserte sangeren og kantele-mystikeren Sinikka Langeland har en sommereiendom. Siste helgen i juli hadde hun for sjuende år på rad konsert og utstilling i den gamle røykstuelåven – i år med noe av materialet fra sitt kommende album «Wind And Sun», men i nedstrippa form, kun stemme og kantele, side om side med virtuose tekstframførelser av Jon Fosse, gjort av Anne Marit Jacobsen.