Essay

Det er over for meg

Olaug Nilssen har gitt ungdomshelten Håkan Hellström ein ny sjanse. Det gjekk ikkje så bra.

LIVETS EKSTASE: Ein ung Håkan Hellström crowdsurfar under ein konsert i Bergen i 2002. Foto: Bjørn Erik Larsen/ScanpixLIVETS EKSTASE: Ein ung Håkan Hellström crowdsurfar under ein konsert i Bergen i 2002. Foto: Bjørn Erik Larsen/Scanpix

Om eg skriv would you know my name, if I saw you in heaven er det truleg at du straks høyrer melodien til Eric Clapton (i alle fall viss du er over førti). Då kan du kanskje også tenke deg korleis det høyrest ut om nokon syng ordet «ADHD» på denne melodien. Om du har høyrt Håkan Hellström synge, kan du legge til hans songstemme. Då har du kva eg har hatt på hjernen den siste månaden. Håkan Hellström har altså klart å få «ADHD» inn i hovudet mitt, om det no ikkje var der frå før – eg er ei av mange kvinner i førtiåra som står i kø for å bli utgreidd for diagnosen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Festival

Over vidda

Horntveth, Maurseth og Herskedal på Voss.

Kommentar

Stillhet som musikk

Jeg ser ut av vinduet ved skriveplassen min. Bleikgrønne jorder med en og annen snøklatt, grå greiner med puselabber. En bil passerer nå og da, grusen freser fredelig under hjula. Fuglekvitter. En hakkespett hakker, kanskje to. Disse lydene er så dyrebare at jeg har vansker med å skrive. Snart kommer motorsagene og ryddesagene, plenklipperne og traktorene inn i dette fredelige lydbildet, smusser det til med støy.

Intervju

I grenseland

Verden har forandret seg radikalt siden sist den russiske rap-stjerna Noize MC besøkte Kirkenes. Men musikken hans er fortsatt en friplass.