DebattKommunereform

Skeivt om reform

Nils Aarsæther (Tromsø)

Skjalg Stokke Hougen omtalar kommunereforma (2014–2017) som «hovedsakelig […] en administrativ reform» – som innbyggarane i samanslåtte kommunar «ikke merker stort til» (Klassekampen 3. august). Vel, dette er ei nokså skeiv oppfatting av det som kanskje har vore den tredje største mobiliseringa av grasrota mot regjering i nyare norsk historie. Berre i forkant av EF/EU-røystingane var det eit større folkeleg engasjement. I dette tilfellet var det store delar av lokaldemokratiet som kom i spel. Solberg-regjeringa hadde ein snedig strategi der frivilligheit langt på veg blei styrt, gjennom faglege bestillingsverk, pålagde nabosamtalar, tilsette prosessleiarar med ferdigskrivne intensjonsavtalar, rådmenn som truga med økonomisk samanbrot, samt Høgres famøse åtvaring mot å lytte til innbyggarane gjennom folkerøystingar. Men folkerøystingar blei det, i meir enn 200 kommunar, og med klåre nei-fleirtal i dei langt fleste av dei.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Pomorfestivalen

Pomor til besvær

Klassekampen har dekket den lokale striden i Vardø om årets pomorfestival, og innsendere har fulgt opp i debattspaltene. Senterpartiordføreren i byen vil endre navnet til Vardø-dagene. Andre mener at pomor står seg. Under ligger selvsagt spørsmålet om hvordan vi skal forholde oss til Russland, men også til historien. Pomorhandelen er en fascinerende del av Vardøs spennende historie – russisk korn, tømmer og jernvarer i bytte mot norsk fisk. Man måtte jo kommunisere, og utviklet pidginspråket russenorsk: «Moja vil snakka på tvoja», sa de, og mente «Jeg vil snakke med deg». Pomorhandelen er både «merkevare» og identitet. Det er vel det siste som faller noen tungt for brystet.

Jørn Holm-Hansen,
Økonomi

Svar til Rasmussen

Rasmussen har (29. juli) rett i at jeg, basert på tidligere toner fra Rethinking Economics om Keynes og Mazzucato, mistenkte ham for å promotere keynesiansk etterspørselspolitikk. Jeg medgir at det trengs en presisering. Også fordi redaksjonen endret henvisningen min til Rethinking Economics og forandret tittelen «Keynes og Mazzucato» til «Se til Tyskland!». (Som om det skulle være et forbilde. Det motsatte var tilfellet: Det var en advarsel.) Foruten statlig investeringspolitikk hadde Keynes også en plan for hvordan det internasjonale samfunnet skulle håndtere krise- og krigstruende situasjoner skapt av vedvarende skjevheter på handelsbalansen.

Erling Torkildsen
Formuesskatt

Se til våre naboland!

Industri og Næringspartiet (INP) som jeg representerer har som et viktig mål at formuesskatten på arbeidende kapital må bort, og eiendomsskatten må fjernes. INP vil bygge et skattesystem som stimulerer til verdiskaping, investering og sosial rettferdighet – og som gir folk flest mer igjen for innsatsen. Høres det fornuftig ut? De fleste bedriftseierne mener ja. Det er utrolig vanskelig å forklare hvorfor formuesskatten er rettferdig. De som bor i Norge, må betale formuesskatt på verdier som fortsatt står i bedriften. Dette gjelder varelageret, maskinparken, med mer. Følgene av dette er at mange norske eiere må ta ut penger fra selskapet, selv når det ikke er overskudd, eller når pengene trengs for å investere videre. Vi må huske på at Norge allerede har en utbytteskatt på 37,84 prosent. Kan vi ikke heller se til våre naboland som har forstått dette? Norge trenger like konkurransevilkår som våre nordiske naboland.

Svein Otto Nilsen