Ifølge National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) var første halvår i 2023 det tredje varmeste globalt siden statistikken startet i 1880. Det ble etterfulgt av den varmeste juni-måneden noensinne. Vi trenger ikke se lenger tilbake enn 2020 for forrige gang rekorden ble slått. Samtidig rammes Sør-Europa og Nord-Afrika av enda en hetebølge. I Italia er det varslet temperaturer over 48 grader. Torsdag kunne NRKs korrespondent i Sevilla i Spania fortelle at lokale brannmenn sto parat med vannslanger for å kjøle ned befolkningen. I India har mange mennesker mistet livet som følge av den intense heten. Forskere estimerer at klimaendringene gjør at landet er 30 ganger mer sannsynlig for å rammes av ekstremvarme. Verdensbanken tror at India sannsynligvis vil være et av de første stedene i verden der hetebølger bryter terskelen for menneskers overlevelsesevne.
Ekstrem varme har ekstreme konsekvenser. I byen Lodi utafor Milano i Italia kollapset en 44 år gammel veiarbeider mens han var på jobb. Han ble fraktet til sjukehus og erklært død. En italiensk fagforeningsrepresentant har seinere sagt at tragedien kunne vært unngått, hvis forholdsreglene hadde vært ivaretatt. Det er ikke alle forunt å kunne trekke inn når sola steiker som verst. De fleste sitter ikke foran en pult på kontorer med klimaanlegg. For mange er store deler av arbeidshverdagen utendørs.
I dagens Klassekampen sparker vi i gang en ny sommerserie hvor vi snakker med politikerne fra de ulike partiene på Stortinget om klimakrisa. Norge har satt seg et mål om å kutte 55 prosent av utslippene sammenliknet med 1990-nivå innen 2030. Regjeringen har innført en ny måte å telle utslipp på i forbindelse med statsbudsjettet. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) har lagt fram sin grønne bok, et detaljert regnskap over klimagassutslipp. Det er bra, men så langt har ikke regjeringen lagt fram politikk som viser hvordan vi skal nå målet for 2030. Det begynner å haste.