Leder

Tyrkias ja

Anna Krokene

I dag er siste dag av Nato-toppmøtet i Vilnius. Arbeidet med å lande flere av møtets store spørsmål har pågått over lengre tid. En utvidelse av forsvarsalliansen i Norden er et av dem. Sammen med Finland søkte Sverige om Nato-medlemskap i fjor. Mens Finland fikk medlemskap i april, har Tyrkia og Ungarn blokkert svenskenes søknad. Mandag kveld ble det klart at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan også har satt godkjentstempelet på svenskenes Nato-søknad. Ungarns utenriks­minister Peter Szijjarto sier at deres godkjenning nå kun er en formalitet. Men Tyrkias ja kom ikke uten en pris.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Må granskes

I går ble det tidligere diplomatparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen siktet for grov korrupsjon og medvirkning til grov korrupsjon. Samme tiltale har Økokrim tatt ut mot tidligere statsminister Thorbjørn Jagland. Siktelsen er alvorlig og straffes med fengsel i inntil ti år. Det er bra at Økokrim med sine vide fullmakter etterforsker samfunnstoppene som har hatt økonomiske bånd med milliardæren Jeffrey Epstein. Samtidig må også andre sider ved kontakten undersøkes, og ikke minst hvorfor Utenriksdepartementet ikke har grepet inn, til tross for varsler og kritikk fra Riksrevisjonen. UDs overføringer til rikfolks private stiftelser må også gås etter i sømmene. En slik gjennomgang må ha et bredt mandat og være frikoplet partiene som har styrt UD i en årrekke.

Mari Skurdal

Hilsen fra barnehagen

I slutten av januar fikk kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) et brev. Bak brevet sto en rekke organisasjoner, blant dem Redd Barna, Foreldreopprøret og flere fagforeninger. Brevet inneholdt et varskorop om bemannings­situasjonen i norske barnehager. Til TV 2 understreker nestleder i Utdannings­forbundet Ann Mari Milo Lorentzen at det ikke bare er foreldrene som er bekymret. Også de som er på jobb for barna, slår alarm. De trekker fram en undersøkelse fra 2025 som det er grunn til å stoppe opp ved.

Anna Krokene

Et varsko til oss alle

Det amerikanske justisdepartementet har sluppet 3,5 millioner filer fra etterforskingen av milliardæren Jeffrey Epstein. Likevel er omtrent halvparten av filene fortsatt unntatt offentlighet. Hva skiller det som er frigitt fra det som holdes tilbake? Det vet vi ikke. Filene er åpenbart ikke holdt tilbake for å beskytte identiteten til ofrene i saken, for mange av dem var lett gjenkjennbare på bilder og med navn i materialet som ble delt med allmennheten forrige fredag. Ettersom det er Donald Trumps administrasjon som nå styrer Justisdepartementet, går spekulasjonene høyt på internett om hvorvidt den holder tilbake dokumenter som inkriminerer den amerikanske presidenten. Som Epstein-filene har vist, kan privat kommunikasjon mellom mektige mennesker være politisk sprengstoff. Nettopp derfor bør vi bekymre oss langt mer enn vi gjør for hvem som har tilgang til våre hverdagslige meldingsutvekslinger.

Mari Skurdal