Leder

Tyrkias ja

I dag er siste dag av Nato-toppmøtet i Vilnius. Arbeidet med å lande flere av møtets store spørsmål har pågått over lengre tid. En utvidelse av forsvarsalliansen i Norden er et av dem. Sammen med Finland søkte Sverige om Nato-medlemskap i fjor. Mens Finland fikk medlemskap i april, har Tyrkia og Ungarn blokkert svenskenes søknad. Mandag kveld ble det klart at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan også har satt godkjentstempelet på svenskenes Nato-søknad. Ungarns utenriks­minister Peter Szijjarto sier at deres godkjenning nå kun er en formalitet. Men Tyrkias ja kom ikke uten en pris.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Leder

Over hodet på ukrainerne

Et halvt år før andre verdenskrig var over, møttes Sovjetunionens leder Josef Stalin og Storbritannias statsminister Winston Churchill i Moskva og delte Europa mellom seg. På et stykke papir, angivelig en serviett, noterte Churchill ned at Sovjet skulle få 90 prosent innflytelse i Romania, mens vestlige land fikk tilsvarende i Hellas. Ungarn, Jugoslavia og Bulgaria delte stormaktene noe jevnere mellom seg. Målet var å etablere en sikkerhetsorden i Europa når krigen var over. Churchill kalte avtalen «naughty», fordi den ble inngått over hodene på berørte land. Den såkalte prosentavtalen sementerte sovjetisk innflytelse i Øst-Europa.

Mørk dag for norske medier

Gårsdagen var en blytung dag for flere av Norges store aviser. På et allmøte fikk ansatte i Schibsted Media beskjed om store kutt i avisredaksjonene over hele landet. De store kutter mest: VG skal stå igjen med 33 færre ansatte enn i dag når prosessene med sluttpakker er gjennomført. Aftenposten kutter 26 årsverk, Bergens Tidende 13, Stavanger Aftenblad 8, mens næringslivssatsingen E24 nedbemanner med fire årsverk og legger ned kontoret i Silicon Valley. I tillegg hadde den nye ledelsen i Dagsavisen samlet sine ansatte for å overbringe dårlig nytt: Ti årsverk skal vekk. Arbeiderbevegelsens tidligere hovedorgan går fra 43 årsverk til 33.

Ny global orden

Historiker og Yale-professor Odd Arne Westad sa til Klassekampen lørdag at USA under Donald Trump går fra ambisjonene om å lede internasjonalt. Washington trekker seg fra multilaterale organisasjoner, truer lojale nasjoner med anneksjon, setter opp tollbarrierer, både mot vestlige allierte og Kina, og skrur av pengekrana til bistand, som har vært en effektiv kanal for påvirkning og utøvelse av myk makt i mange ulike land. USAs fremste mål er å stoppe Kinas økonomiske vekst, mens Beijing arbeider målbevisst for å møte truslene. Det amerikanske forbudet mot å selge mikro­brikker til Kina har for eksempel ført til en massiv satsing på såkalte «­chiplets», som er spesialiserte brikker som kan settes sammen og tilby like stor, om ikke større fleksibilitet og funksjonalitet. Kinas diplomater jobber på høytrykk over hele verden, spesielt i det globale sør, for å sanke venner og allierte. Westad mener vi er på vei inn i en kinesisk æra. Kina har – i kraft av sin økonomiske styrke – betydelig flere tangenter å spille på enn for eksempel Sovjetunionen hadde under den kalde krigen. I denne situasjonen har EU kommet i klem.