Da Kritikerlagets mangeårige kamp for arbeidsstipend til kritikere endelig bar frukter i 2006, var det som en «livredning», forteller Mariann Enge, redaktør ved nettidsskriftet Kunstkritikk.
Men 17 år seinere kan det være slutt. På side 57 i den etterlengtede Kunstnermeldingen, som regjeringen la fram på fredag, sto det noe som fikk kritikerstanden til å steile.
Regjeringen foreslår å avvikle kritikerstipendene og flytte midlene til Norsk kulturfond, nærmere bestemt til tilskuddsordningen tidsskrift og kritikk.
– Jeg ble ganske forferdet, sier Enge.
– Vanskelig å leve av
Enge understreker at hun støtter en satsing på tidsskriftene. Likevel er hun uenig i framgangsmåten.
– Å hente midler fra kritikerstipendene er å skyte seg selv i foten. Det er en grunn til at det er så få som holder ut som kritikere over tid – det er vanskelig å leve av det, sier hun.
– Men en styrking av tidsskriftene vil kunne gi flere oppdrag og dermed gjøre det lettere å leve av kritikken?
– Det kan man si, men satsene er lave, og det er begrenset hvor mange tekster det er mulig å skrive.
Ifølge redaktøren og kritikeren krever god kunstkritikk ofte at man legger ned flere timer enn det honoraret egentlig forsvarer, selv når oppdragsgiver følger Kritikerlagets anbefalte satser – noe mange ikke gjør.
– Akkurat som kunstnere trenger vi stipend for å få arbeidsro, sier hun.
Vil fordype seg
Hild Borchgrevink, stipendiat ved Norges musikkhøgskole og scenekunstkritiker, har selv mottatt arbeidsstipend fra stipendkomiteen for kritikere. Hun mener arbeidsstipendet man får gjennom ordningen, er unik.
– Arbeidsstipend og prosjektstøtte er to forskjellige virkemidler, og vi trenger begge. Som kritiker skriver man mange korte tekster, delvis styrt av hva som skjer i feltet og redaksjonens prioriteringer. Med arbeidsstipend har kritikere mulighet til å fordype seg, noe som er viktig for å opprettholde den uavhengige kritikken, sier hun.
Som kritiker er økonomien allerede stram, påpeker Borchgrevink.
– Man får ikke veldig godt betalt for hver enkelt tekst man skriver, og andre oppdrag er ofte vanskelige å kombinere med posisjonen som kritiker. Det er dessuten begrenset hvor mange ganger man vil risikere å gjøre seg til uvenner med et helt kunstfelt for 3000 kroner.
Kulturdepartementet flytter midlene fra Statens kunstnerstipend fordi kritikeryrket ikke ligger «naturleg innanfor målgruppa og føremålet til forskrifta».
– Det betyr at pengene vil gå inn i en pott som blant annet går til tidsskrift. Det er også viktig, men det er avgjørende å holde på en direkte støtte til enkeltkritikere, sier Borchgrevink.
– Sier noe om ambisjonene
Mariann Enge reagerer også på ordlyden i regjeringens redegjørelse. Kritikerne anerkjennes som formidlere og brubyggere mellom kunstner og publikum, men Kulturdepartementet vurderer det dit hen at de ikke hører hjemme i en stipendordning for kunstnere.
– At man ikke lenger vil definere kritikere som kunstnere, sier noe om hvilke ambisjoner de har for kritikken, sier Enge.
– Hvorfor bør kritikken defineres som en kunstform og ikke som journalistikk?
– God kritikk har en egenverdi. Den står seg uavhengig av verket og har kunstneriske kvaliteter. Kritikken er en skapende sjanger og består ikke bare av anmelderi, men også av essayistikk og bokutgivelser.
Svarer på Facebook
Politisk ledelse i Kulturdepartementet rakk ikke svare før Klassekampen gikk i trykken i går. Kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) og statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann (Ap) kommenterte imidlertid i en Facebook-tråd på søndag hvor avviklingen av kritikerstipendet ble diskutert.
Der skriver Trettebergstuen at det var utvalget for Statens kunstnerstipend som ønsket at midlene skulle flyttes. Hun legger til at regjeringen er opptatt av å styrke kritikken.
Statssekretær Bohmann skriver at stipendene overføres til Norsk kulturfond med formål om å bidra til kritikernes virke. «Midlene forblir til samme formål for kritikere», skriver han.
Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken skrev Klassekampen at kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) hevdet at Utvalget for tidsskrift- og kritikk ønsket at midlene fra kritikerstipendene skulle flyttes ut av Statens kunstnerstipend. Det stemmer ikke. Det var Utvalget for Statens kunstnerstipend som i en utredning fra 2016 foreslo at disse stipendene skulle forvaltes gjennom andre ordninger. Vi har nå rettet på dette, og vi beklager. Red.
– Gir med den ene hånda og tar med den andre
I stortingsmeldingen «Kunstnarkår» foreslår regjeringen å flytte stipendmidlene som har vært forbeholdt kritikere, til Kulturrådets tilskuddsordning for tidsskrift og kritikk.
Det var ingen enkeltkritikere som mottok støtte gjennom denne ordningen i 2022. Tilskuddsordningen, som snart vil få en langt større pott, bevilget derimot penger til tidsskrift, litteraturhus og podkaster.
Audun Lindholm er redaktør for Vagant, og tidsskriftet hans mottok nesten 1,5 millioner kroner gjennom ordningen i fjor.
Han mener det er synd at midlene fra stipendkomiteen for kritikere flyttes over til tidsskrift- og kritikkordningen, selv om han vil få fordeler av endringen.
– I dag støtter ordningen publikasjoner og arrangementer, ikke enkeltutøvere. På ingen andre områder av kulturlivet ville man ha akseptert at tilskudd ble kanalisert utelukkende inn i institusjoner. Man kunne ikke ha gitt tilskudd bare til forlag eller gallerier. Også forfattere og kunstnere må ha stipendmidler, sier Lindholm.
At departementet vil øremerke midler til fagområdet tidsskrift og kritikk, mener redaktøren er positivt.
– Flere interesseforeninger har bedt om at midler til dette fagområdet øremerkes, men fått beskjed om at det er Kulturrådet sitt ansvar å omdisponere. Når midler nå øremerkes, er det lettere å arbeide for at ordningen styrkes ytterligere, sier Lindholm og legger til:
– Men det framstår likevel som at de gir med den ene hånda og tar med den andre.