Bjørgulv Braanen har delt denne artikkelen med deg.

Bjørgulv har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Leder

Ustraffet dopsalg

«Hva skal vi med politiet, når de ikke vil stoppe åpenlys kriminalitet?» Det spørsmålet stilte Grønland beboerforening før et åpent møte om narkotikasalg i området forrige uke. Det er et høyst betimelig spørsmål. I området rundt Vaterlandsparken og Olafiagangen i Oslo foregår salg av narkotika helt åpent. I et brev til kommunen Aftenposten har lest, beskriver politiet en situasjon hvor selv rusavhengige føler seg utrygge. Politiet skriver at området «i stor grad er eid av narkotikaselgere». I tillegg til det åpne og ustraffede narkotikasalget er gatene også tidvis preget av aggresjon og kamp om salgsområder mellom kriminelle grupper. Unge menn har blitt skutt. Og en skal være bra naiv om en tror at ungdom som vokser opp i området, ikke rekrutteres til narkotikasalg.

«Makan til fallitt­erklæring.»

For tre år siden igangsatte kommunen prosjektet «Supergrønland» for å gi området et løft. Det ble bygget noen benker og lekeapparater, og målet var å få inn byliv. I vår oppsummerte kommunen at prosjektet var «svært utfordrende». Årsak: åpenlys narkotikaomsetning, pågående selgere og personer som framstår som ustabile og skremmende, i tillegg til manglende reinhold. Aktiviteter for barn ble arrangert i skitne områder som luktet urin, skriver kommunen. For andre år på rad bygges også Grønlandsleiret om til en såkalt bylivsgate, med midlertidig beplantning og uteserveringer. Men: Den mengden terrassebord fins ikke som kan løfte Grønland samtidig som det åpne narkotikasalget får fortsette.

Signalene fra politiet er langt fra lovende. Til Aftenposten sier etterretningsleder Stig Vasbø: «Politiet har ikke prioritert å stanse alt salg av narkotika i området. Vi har dessverre mange rusmisbrukere i Oslo og så lenge det finnes misbrukere vil det også være mennesker som selger ulovlige rusmidler.» Makan til fallitterklæring skal man lete lenge etter. Hovedstaden kan ikke vente på at etterspørselen etter narkotika forsvinner før politiet prioriterer å stanse framveksten av en norsk «pusher street». Fra høsten skal Grønland få et gående nabolagspoliti som skal «bygge relasjoner». Det er ikke nok. Politiet må også slå ned på det åpne narkotikasalget. Hvis ikke må rådhuset gi dem beskjed om det.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Leder

Må komme alle til gode

Finansminister Jens Stoltenberg skriver i en kronikk i Aftenposten et forsvar for handlingsregelen, som vi helhjertet slutter oss til. I en tid der det framstilles som at Norge er blitt for rikt, og i forlengelsen at nordmenn har blitt sedate og tiltaksløse, sier Stoltenberg at det er bra at oljeformuen også kommer dagens generasjon til gode. Han påpeker at Norge er blant landene i verden med flest mennesker i arbeid, og at norske arbeidere er mer produktive enn i de fleste andre land. Selv om vi har bygget opp en enorm formue, så flyter vi ikke på fettet. Da skal det også bare mangle om vi ikke bruker av avkastningen for å skape et godt samfunn. Norsk forvaltning skiller seg fra andre oljeland, hvor pengene sluses til private selskaper.

Hestene bites

Siden 1969 har statlig mediestøtte sikret levende avismangfold i hele landet. Klassekampen er blant avisene som mottar direkte produksjonsstøtte, i likhet med Dagen, Vårt Land, Nationen, Morgenbladet og Dagsavisen. Lenge mottok Vårt Land og Dagsavisen mest støtte, fordi de var avisene med høyest opplag. De siste årene har vår vekst ført til at Klassekampen i dag mottar mest. Støtta vokser likevel ikke inn i himmelen. I 2022 innførte regjeringen to begrensninger på hvor mye støtte en avis kan få.

Islen­dingsug

Lørdag går islendingene til valgurnene for å svare nei eller ja til om de vil starte forhandlinger med Brussel om Island skal bli medlem av EU. Islands sosialdemokratiske statsminister Kristrún Frostadóttir fører an sammen med ja-partiet Reformpartiet, som brøt ut av det konservative Selvstendighetspartiet i 2016 på grunn av uenighet om EU. De øvrige partiene er mot EU-medlemskap. Avstemningen på Island har fått mange norske EU-tilhengere til å trekke frisk luft i et håp om at et islandsk ja skal sette fyr på den norske EU-debatten. Spesielt tiltrekkende er den islandske modellen med to folkeavstemninger, der man først spør om man skal søke medlemskap, for deretter å stemme over forhandlingsresultatet. «Det er genialt», sier tidligere statssekretær i UD, Maria Varteressian. Håpet er at en første «uforpliktende» avstemning, et «ja til å se», skal gjøre det lettere å få til en innmelding i neste runde.