Bjørgulv Braanen har delt denne artikkelen med deg.

Bjørgulv har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Leder

Ustraffet dopsalg

«Hva skal vi med politiet, når de ikke vil stoppe åpenlys kriminalitet?» Det spørsmålet stilte Grønland beboerforening før et åpent møte om narkotikasalg i området forrige uke. Det er et høyst betimelig spørsmål. I området rundt Vaterlandsparken og Olafiagangen i Oslo foregår salg av narkotika helt åpent. I et brev til kommunen Aftenposten har lest, beskriver politiet en situasjon hvor selv rusavhengige føler seg utrygge. Politiet skriver at området «i stor grad er eid av narkotikaselgere». I tillegg til det åpne og ustraffede narkotikasalget er gatene også tidvis preget av aggresjon og kamp om salgsområder mellom kriminelle grupper. Unge menn har blitt skutt. Og en skal være bra naiv om en tror at ungdom som vokser opp i området, ikke rekrutteres til narkotikasalg.

«Makan til fallitt­erklæring.»

For tre år siden igangsatte kommunen prosjektet «Supergrønland» for å gi området et løft. Det ble bygget noen benker og lekeapparater, og målet var å få inn byliv. I vår oppsummerte kommunen at prosjektet var «svært utfordrende». Årsak: åpenlys narkotikaomsetning, pågående selgere og personer som framstår som ustabile og skremmende, i tillegg til manglende reinhold. Aktiviteter for barn ble arrangert i skitne områder som luktet urin, skriver kommunen. For andre år på rad bygges også Grønlandsleiret om til en såkalt bylivsgate, med midlertidig beplantning og uteserveringer. Men: Den mengden terrassebord fins ikke som kan løfte Grønland samtidig som det åpne narkotikasalget får fortsette.

Signalene fra politiet er langt fra lovende. Til Aftenposten sier etterretningsleder Stig Vasbø: «Politiet har ikke prioritert å stanse alt salg av narkotika i området. Vi har dessverre mange rusmisbrukere i Oslo og så lenge det finnes misbrukere vil det også være mennesker som selger ulovlige rusmidler.» Makan til fallitterklæring skal man lete lenge etter. Hovedstaden kan ikke vente på at etterspørselen etter narkotika forsvinner før politiet prioriterer å stanse framveksten av en norsk «pusher street». Fra høsten skal Grønland få et gående nabolagspoliti som skal «bygge relasjoner». Det er ikke nok. Politiet må også slå ned på det åpne narkotikasalget. Hvis ikke må rådhuset gi dem beskjed om det.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Leder

Garantist for sosial likhet

Den nordiske modellen framheves ofte internasjonalt som en suksesshistorie fordi den kombinerer relativt små lønnsforskjeller med velstand og vekst. I en artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet Journal of Economic Literature, tidligere omtalt i Dagens Næringsliv, har professor Kjell G. Salvanes ved Norges Handelshøyskole, professor Magne Mogstad ved University of Chicago og professor Gaute Torsvik ved Universitetet i Oslo lett etter årsakene til at inntektsforskjellene i Norden er så mye mindre enn i USA og Storbritannia. Studien konkluderer med at det ikke først og fremst er omfordeling via skattesystemet eller gode velferdsordninger som er årsaken til de små inntektsforskjellene i Norden, men selve systemet for lønnsdannelse, med koordinerte lønnsoppgjør på tvers av bransjer og yrkesgrupper. I USA og Storbritannia, som har mye lavere organisasjonsgrad og svakere fagbevegelse, skjer lønnsfastsettelsen først og fremst i den enkelte bedrift, mens det er større grad av samordning i nordiske land, som frontfagsmodellen i Norge, der industrien gir føringer for lønnsdannelsen også i andre sektorer. Forskerne anslår at 70 prosent av forskjellen i lønnsulikhet mellom USA og Norden skyldes denne modellen for lønnsfastsettelse, som har gitt en sammenpresset lønnsskala, der de høyest utdannete relativt sett får mindre uttelling, samtidig som breie arbeidstakergrupper, inkludert de lavest lønte, kommer bedre ut. Den sammenpressede lønnsstrukturen gjør at vi i Norden lever noenlunde det samme livet, enten vi er akademikere, sykepleiere, håndverkere eller jobber i industrien. Vi kan reise på ferie til de samme stedene, og barna har stort sett de samme mulighetene.

Norgespris er nødvendig

Fra Senterpartiet gikk ut av regjering i vinter, gikk det bare noen få timer før Jonas Gahr Støre presenterte sin nye strømstøtteordning til husholdningene: Norgespris kom seint, men, for regjeringens del, godt. Støtteordningen gir forbrukere mulighet til å binde strømprisen til 50 øre per kilowattime, pluss avgifter. Innføringen parkerte et betent strømprisopprør og var avgjørende for å få regjeringen gjenvalgt. Men ikke alle er fornøyd. EØS-avtalens overvåkingsorgan Esa har utfordret støtteordningen i flere omganger. Til tross for at flere departementer har måttet bruke store ressurser og laget dokumenter på hundrevis av sider for å besvare Esas innsigelser siden innføringen i fjor, er ikke Esas byråkrater fornøyd.

En de facto aksept

«Dette var rett og slett en feil», sier Oljefondet etter at Morgenbladet denne uka avslørte at Nicolai Tangen har stilt opp i reklame for KI-selskapet Anthropic. På forespørsel fra selskapet om han kunne signere et ferdigskrevet skrytesitat for tjenesten «Claude for Finance», svarte Tangen «Great hearing from you and very happy to provide a quote». Sitatet fra Tangen hevder at Oljefondet har spart 213.000 arbeidstimer ved å ta i bruk KI-verktøyet Claude. Men som jussprofessorer og forskere påpeker i Morgenbladets artikkel, er det langt fra uproblematisk at en offentlig leder fremmer kommersielle interesser. Ikke minst klinger det dårlig at selskapet som får gratis reklame fra Oljefond-sjefen, arbeider sammen med Palantir om å utvikle kunstig intelligens for militær bruk. Konfrontert med kritikken slutter Oljefondet seg til: «Vi skulle ha sagt nei.