Bjørgulv Braanen har delt denne artikkelen med deg.

Bjørgulv har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Leder

Ustraffet dopsalg

«Hva skal vi med politiet, når de ikke vil stoppe åpenlys kriminalitet?» Det spørsmålet stilte Grønland beboerforening før et åpent møte om narkotikasalg i området forrige uke. Det er et høyst betimelig spørsmål. I området rundt Vaterlandsparken og Olafiagangen i Oslo foregår salg av narkotika helt åpent. I et brev til kommunen Aftenposten har lest, beskriver politiet en situasjon hvor selv rusavhengige føler seg utrygge. Politiet skriver at området «i stor grad er eid av narkotikaselgere». I tillegg til det åpne og ustraffede narkotikasalget er gatene også tidvis preget av aggresjon og kamp om salgsområder mellom kriminelle grupper. Unge menn har blitt skutt. Og en skal være bra naiv om en tror at ungdom som vokser opp i området, ikke rekrutteres til narkotikasalg.

«Makan til fallitt­erklæring.»

For tre år siden igangsatte kommunen prosjektet «Supergrønland» for å gi området et løft. Det ble bygget noen benker og lekeapparater, og målet var å få inn byliv. I vår oppsummerte kommunen at prosjektet var «svært utfordrende». Årsak: åpenlys narkotikaomsetning, pågående selgere og personer som framstår som ustabile og skremmende, i tillegg til manglende reinhold. Aktiviteter for barn ble arrangert i skitne områder som luktet urin, skriver kommunen. For andre år på rad bygges også Grønlandsleiret om til en såkalt bylivsgate, med midlertidig beplantning og uteserveringer. Men: Den mengden terrassebord fins ikke som kan løfte Grønland samtidig som det åpne narkotikasalget får fortsette.

Signalene fra politiet er langt fra lovende. Til Aftenposten sier etterretningsleder Stig Vasbø: «Politiet har ikke prioritert å stanse alt salg av narkotika i området. Vi har dessverre mange rusmisbrukere i Oslo og så lenge det finnes misbrukere vil det også være mennesker som selger ulovlige rusmidler.» Makan til fallitterklæring skal man lete lenge etter. Hovedstaden kan ikke vente på at etterspørselen etter narkotika forsvinner før politiet prioriterer å stanse framveksten av en norsk «pusher street». Fra høsten skal Grønland få et gående nabolagspoliti som skal «bygge relasjoner». Det er ikke nok. Politiet må også slå ned på det åpne narkotikasalget. Hvis ikke må rådhuset gi dem beskjed om det.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Leder

Noe må gjøres

I august sendte funnene i en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg sjokkbølger gjennom Stortinget. Rapporten slo fast at 16 private barnevernsselskap i Buskerud, Vestfold og Telemark hadde koplinger til kriminelle miljøer. Tre av selskapene driver institusjoner, mens andre tilbyr vikar- og bemannings­tjenester, utleie av eiendom og veiledningstjenester. Gjentatte ganger har det blitt ropt varsko om at myndighetene ikke har god nok kontroll. Staten har likevel sendt sårbare barn i armene på kriminelle. Politiet jobber med en nasjonal kartlegging. Det er nærliggende å tenke at situasjonen i landets elleve andre politi­distrikt ligner.

Viktig og riktig pris

Fjorårets fredspris henger i dag i glass og ramme i Det hvite hus. Årets vil ikke ende samme sted, selv om Navanethem «Navi» Pillay spøkte om det da hun ble møtt med applaus og beskjeden om at hun var årets vinner. «Om dere klapper litt mer, kan det hende jeg deler denne prisen med Trump», sa den sørafrikanske juristen for å dempe de frammøtte, før hun ba dem forsikre henne om at det hele ikke var en spøk. Det var det ikke. Nobels fredspris går i år til Navi Pillay for hennes innsats for fred og folkerett. Nobelkomiteen skriver at «det går en klar linje fra hennes tidlige engasjement som forsvarer for Nelson Mandela og andre som sto opp mot apartheid i hjemlandet Sør-Afrika, til rolla som dommer i noen av vår tids mest toneangivende internasjonale rettsprosesser». Hennes siste oppgave var å lede FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for de okkuperte palestinske områdene, som leverte sin rapport i fjor.

Skrot heller lotteriet!

Regjeringen vil spare 491,3 millioner kroner på å gå ned til én dag postombæring i uka. Fagforbund-leder Helene Harsvik Skeibrok kaller forslaget «den største masseoppsigelse i moderne tid», fordi det innebærer at 2000 postbud mister jobben. Nedbygging av Posten vil svekke norsk beredskap, true avisøkonomien og gjøre at den norske befolkning ikke lenger får lik tilgang på informasjon. Vet du hva som ellers koster om lag 500 millioner kroner i året i statsbudsjettet? Forsøket med arbeidsfradrag for unge, også kjent som finansminister Jens Stoltenbergs skattelotteri, som ble startet i fjor. Over fem år skal et tilfeldig utvalg mennesker mellom 20 og 35 år få inntil 27.500 kroner i lavere skatt. Målet er å finne ut om skattekuttet vil motivere dem til å jobbe mer. Men gjett hva? Regjeringen vet allerede på svaret på dét spørsmålet.