Leder

Det er best å være redelig

Mari Skurdal

I siste nummer av avisa Ny Tid skriver fast bidragsyter John Y. Jones om filmen «The Big Lie». Den handler om konfliktene i britiske Labour under Jeremy Corbyns lederskap og kampanjene for å bli kvitt ham. I artikkelen skriver Jones at det «i britiske medier ble skapt et inntrykk av at Corbyn var mislykket på alle måter. Men ikke bare i Storbritannia. Klassekampen (KK) i Norge er ikke noe unntak». Enhver som har fulgt Klassekampens dekning av Corbyns tid på toppen av britisk politikk, vil nok heve øyenbrynene av en slik påstand. I reportasjer, intervjuer og kommentarer har vi dekket Corbyn-perioden gjennom suksesser og problemer, brexit-strid og anklagene om anti­semittisme. Som våre lesere er godt klar over, har perspektivet ofte sympatisert med venstresida i det britiske arbeiderpartiet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Vel blåst

Lønnsoppgjøret for industrien, det såkalte frontfaget, endte med enighet mellom Fellesforbundet og Norsk Industri om en lønnsramme på 4,4 prosent, hvorav 1,9 tas ut i sentrale tillegg. Det tilsvarer et tillegg på 6,50 kroner i timen og gir en vanlig lønnsmottaker rundt 12–13.000 kroner i året. Altså drøyt en tusenlapp i måneden. I tillegg kommer det såkalte overhenget, altså lønnsøkning fra i fjor, som gir full effekt først i år. Det resterende av den totale lønnsramma, 1,2 prosent, må tas ut i lokale lønnsforhandlinger. Like viktig er det at de lavest lønte får et ekstra tillegg på 4 kroner i timen.

Bjørgulv Braanen

Orbáns tid er over

Victor Orbáns 16 år lange statsministerperiode i Ungarn er over. Opposisjonspartiet Tisza sikret seg i valget søndag en såkalt supermajoritet i parlamentet og er dermed også i posisjon til å endre grunnloven. Flere av lovene innført av Orbáns parti Fidesz risikerer dermed å bli endret. Mottakelsen av valgresultatet utenfor Ungarns grenser er dypt politisert. Mens Brussel jubler, sørger Orbáns politiske allierte i Europas nasjonalkonservative partier. «Orbán var den eneste lederen med baller i EU.

Mari Skurdal

Månesyke

15. juli 1969, samme dag Apollo 11 skulle starte sin ferd mot månen, kom et besynderlig følge til Cape Kennedy i Florida: Et titall svarte familier nærmet seg oppskytningsbasen i vogner trukket av muldyr. Flokken ble ledet av baptistpresten Ralph Abernathy, som året før hadde holdt Martin Luther King jr. ­i armene mens han blødde i hjel. Nå hadde Kings etterfølger en høne å plukke med Nasa. «Jeg er kommet hit», sa han til de frammøtte, «for å demonstrere sammen med fattige mennesker mot den ­tragiske og utilgivelige kløfta mellom USAs ­teknologiske evner og vår sosiale urettferdighet.» Abernathy ble ikke værende for å se rakettoppskytningen, men som mattelærer hadde han ikke noe imot måneferden per se.

Bendik Wold