I sine knappe to og et halvt år som amerikansk president på 1970-tallet fortsatte Gerald R. Ford avspenningspolitikken han arvet av sin forgjenger Richard Nixon. I statsvitenskapen brukes ofte med det franske begrepet détente på perioden med mindre spenning under den kalde krigen. Før Nixon måtte gå av i 1973, hadde han reist til Kina og håndhilst på Mao Zedong og undertegnet en nedrustningsavtale med Leonid Bresjnev i Moskva. Et norsk ord på politikken Ford arvet og videreførte fra sin forgjenger, er tøvær. Spørsmålet er hva skipet som i dag bærer hans navn, varsler om når det i går ankret opp i Oslofjorden, tøvær eller økt spenning?
Hangarskipet er drevet av to atomreaktorer. Før anløpet i Oslo måtte det derfor få tillatelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, noe det fikk. Det ble også innført en forbudssone for fly og droner i Oslofjorden, hvor det 333 meter lange skipet i går seilte inn. Skipet har et mannskap på rundt 4500 og kapasitet til opptil 90 fly og helikoptre. Det er første i sin klasse hangarskip, og etter planen skal det bygges ti til fram mot 2058. Da USAs daværende president innviet skipet under en seremoni i 2017, sa han ifølge NTB at krigsskipet «bør være en kilde til felles stolthet for hele nasjonen». Skal en tro norske medier og politikere, er skipet en stolthet også for oss her hjemme. Dekningen har vært fra minutt til minutt.
Det siste året har endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i nord. Finland har gått inn i Nato uten selvpålagte restriksjoner. Sverige er etter alle solemerker på vei inn i militæralliansen. At USA sender sitt største krigsskip til nordiske farvann på sin første tur, er en maktdemonstrasjon. Amerikanerne vise med all mulig tydelighet og tyngde – og skipet er med sine 100.000 tonn vitterlig tung nok – at de er til stede i nord, tett på det som nå er Russlands lengste grense mot Nato. Norge kan i tida framover få økt press for baser, øvelser og styrkemarkeringer i Nato-regi. Balansen mellom avskrekking og avspenning er forrykket. Da er det verdt å huske på at om tøvær var innen rekkevidde midt under den kalde krigen, så er det også mulig nå.