Det er bare sosiologer som lar seg forbause av at klasse og genetikk henger sammen, mener Fartein Ask Torvik.

– Ikke overraskende

Selvfølgeligheter: Førsteamanuensis i psykologi Fartein Ask Torvik mener det ville vært «temmelig rart» om ikke sosial klasse hang sammen med genetikk.

– Hvis studien var blitt publisert innenfor ­psykologi, ville den ikke fått noe opp­merksomhet i det hele tatt. Det er blitt gjort tvillingstudier på alle menneskelige trekk i flere tiår, og man finner alltid noe som er arvelig, sier førsteamanuensis i psyko­logi Fartein Ask Torvik.

Han forsker på fruktbarhet ved Folkehelseinstituttet og underviser i blant annet atferdsgenetikk ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Torvik kommenterer gårsdagens artikkel i Klassekampen om den hissige debatten som løper i norske sosiologimiljøer. Den tok av da Torkild H. Lyngstad og hans forskergruppe slo hardt i bordet med nye funn basert på en ny tvillingstudie.

I en kronikk i det digitale tidsskriftet Sosiologen hevdet Lyngstad og hans kumpaner nemlig at alle sentrale sosiologiske teorier om klasse og sosial mobilitet kan være feil.

Flere kollegaer reagerte på innlegget, som de mente avskrev betydningen av sosialt miljø. «Det er veldig uvanlig å se forskere trekke så kategoriske konklusjoner», sa sosiolog Magne Flemmen i Klasse­kampen i går.

– Har skapt noe nytt

Torvik synes derimot resultatene fra studien er litt selvfølgelige.

– Når man har såpass mye kunnskap om hvor mye genetikk henger sammen med utdanning, så ville det vært temmelig rart om ikke sosial klasse også gjorde det. Jeg ville blitt veldig overrasket om de ikke hadde funnet ut at systemene for sosial klassifikasjon var assosiert med genetikk, sier han.

– Det som er unikt med studien til Lyngstad og co., er at de ikke bare har brukt inntekt og utdannelse, men også sosiologiske teorier om klasse. Den skiller seg fra andre tvillingstudier som ser på inntekt og utdanning. De har kombinert de to verdenene med hverandre og dermed skapt noe nytt.

Låner fra Bourdieu

I studien bruker forskertrioen skjemaer basert på klasseteorier utformet blant annet av den franske sosiologen Pierre Bourdieu (1930–2002).

– Studiens hovedbidrag er å kople atferdsgenetikken til sosiologi. De bruker statistiske modeller som ofte anvendes innen psykologi og ­medisin.

Kan Pierre Bourdieus sosiologiske teorier ha vært viktigere for å forklare 1970-tallets franske klassesamfunn enn ­Norge i 2023?

– Ja, i hvert fall ifølge en norsk tvillingstudie fra 1985. Den så på hvordan genetikk påvirker utdanning etter at Lånekassen ble opprettet. Lånekassen gjorde det enklere for flere å studere uavhengig av sosial bakgrunn. Dermed fikk genetisk anlegg mer å si for hvor lang utdanning de tok.

Determinisme?

I gårsdagens ­Klassekampen uttalte sosiologinestor Jon Ivar Elstad at det er god grunn til å være kritisk til tvillingforskningen, og spesielt beregningen av arvbarhet.

– Nesten alle studiemodeller har en form for begrensning. Enkelte vil da kritisere tvillingstudier og si at de er helt ubrukelige på grunn av disse begrensningene. Mens andre vil si at finnes feilkilder som skyver resultatene i den ene eller andre retningen, men at det ikke fundamentalt slår beina under studien, sier Torvik.

Sosiolog Magne Flemmen advarte i går om at forskergruppas funn kan gi politiske signaleffekter: «Dette vil av mange forstås som at sosiale ulikheter egentlig bare speiler ulik utrustning fra naturens side.»

Dette er noe atferdsgenetikere er seg bevisst, understreker Torvik. Men man blir ikke nødvendigvis determinist av å undersøke genetikk. Å endre på sosiale strukturer er heller ikke gjort i en håndvending.

– Jeg tror at en del av motstanden kommer fra at man oppfatter funnene som harde biologiske fakta – at sosiale tiltak ikke har noe å si. Men det har de jo.

Kultur