Peder Østring har delt denne artikkelen med deg.

Peder Østring har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNorfund

Trekk søksmålet mot Honduras!

Det er uakseptabelt at Norfund, som er fullfinansiert over utviklingsbudsjettet, går til sak for å hindre en demokratisk valgt regjering i å bestemme over sin egen energipolitikk.

Den 26. mars sendte en av Norsk Folkehjelp sine partnere i Honduras et varsel om at Scatec ASA, Norfund, og KLP Norfund Investments AS har meldt inn søksmål mot den honduranske staten. Bakgrunnen er en uenighet rundt kraftkjøpsavtaler knyttet til to solkraftparker i Honduras.

Siden militærkuppet mot Zelaya-regjeringen i 2009 har politikken i Honduras vært preget av korrupsjon og organisert kriminalitet. Etter kuppet ble kraftsektoren liberalisert, og en rekke gullkantede konsesjoner førte til en storstilt berikelse av både lokale eliter og utenlandske selskaper. I 2021 fikk landet en ny sosialdemokratisk regjering som innførte en ny energilov for å sikre økt offentlig kontroll over kraftsektoren. Gjennom loven har regjeringen anledning til å reforhandle kraftkjøpsavtaler som i sin tid ble innført under kuppregimet, og som har påført staten løpske renteutgifter og store underskudd.

«Norfund går på tvers av målet om utvikling»

Den norske investerings-trioen nekter på sin side å godta en reforhandling. Selv om forhandlinger fortsatt pågår, og Honduras så sent som i april innfridde over tre fjerdedeler av sin gjeld til de norske investorene, har de nå gått til skrittet å melde inn en sak via Verdensbankens voldgiftsdomstol ICSID. Bakgrunnen for at dette gjøres nå er også at Honduras, i likhet med Norge, ønsker å trekke seg fra denne typen tvisteløsninger.

Forrige uke tok vi initiativ til et møte med Honduras’ energiminister Erick Tejada. Han var tydelig på at en reforhandling av gjelden til det skakkjørte nasjonale energibyrået ENEE er en forutsetning for å løfte over 360 000 honduranske familier ut av energifattigdom. Ved å få kontroll på mer av verdien som skapes ved kraftproduksjon ønsker også regjeringen å bygge ut offentlig eid fornybar energi – et viktig tiltak i arbeidet for en rettferdig omstilling.

Gjennom å benytte den omstridte voldgiftsmekanismen investor-stat tvisteløsning (ISDS), går Norfund på tvers av målet om utvikling. ISDS er et system av egne private domstoler for investorer, som gir utenlandske selskaper rett til å saksøke stater utenfor nasjonale lovverk. Saksbehandlingen foregår i hemmelighet og tar utgangspunkt ikke bare i erstatning for tap, men også for å beskytte fremtidige profitt som et selskap hadde regnet med. ISDS-systemet brukes som oftest til å saksøke land for demokratisk vedtatt politikk som beskytter miljø, menneskerettigheter og offentlige tjenester.

For Norge sin del har en høy andel offentlig kontroll over felles kraftressurser lenge vært fremhevet som en suksess – og en viktig forutsetning for vår egen utvikling. Nå må de norske aktørene trekke søksmålet sitt mot Honduras. Om ikke Norfund tar ansvar, må utviklingsminister Tvinnereim komme på banen og lage tydeligere retningslinjer for bruk av norske bistandsmidler.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Vm-drakter

Professor fra naboga­laksen

Hvor høyreekstreme er egentlig draktene til det norske fotballandslaget? Skal vi tillegge religionsprofessor Jane Haug Skjoldli vekt, er det nesten ikke grenser for hvor jævlige disse draktene er i «de internasjonale kontekster VM utspiller seg i». Årsaken ligger i at den symbolikken vi finner på draktene, gjenfinnes i nazistiske og nynazistiske miljøer med deres runeaktige bokstaver. Dessuten synes hun at bortedrakten likner på fascistenes svartskjorter, og at hjemmedraktens har en korsridderliknende utforming. For ordens skyld skal jeg gi professoren rett i eksemplene hun nevner. Men hun er likevel i en annen galakse når det gjelder den virkelige symbolverdien av disse draktene! For det første er korsflagget typisk for de nordiske land og områder, og dermed uunngåelig når vi gjenskaper flagget på fotballdraktene. Fargene rødt, hvitt og blått deler vi med en rekke andre land. Personlig er jeg så høyreekstrem at jeg ikke i det hele tatt skammer meg over flagget, så får resten av verden mene hva de vil om den saken. Nazister og nynazister er glad i runer av alle typer.

Kongehuset

Mette-Marit som Maria Magdalena? Klasse­kam­pen framstår plutselig som et hofforgan

Hjelpe og trøste, Klassekampen. Jeg kjenner ikke min gamle arbeidsplass igjen, her jeg leser Bjørgulv Braanens siste hoffkommentar (27. mars). Mette-Marit som vår tids Maria Magdalena? Dette var hoffets strategi da kronprinsessen kom inn i kongefamilien, og den funket da hun, som ung kvinne, måtte forklare seg om sin utagerende fortid. Nå er situasjonen en annen. Kronprinsessen var en godt voksen kvinne, tronarvingens hustru og mor til tre da hun begynte å sende intime e-poster til Jeffrey Epstein. Det hadde stått minst førti store artikler om sexforbryteren i norske aviser da de møttes. Aftenposten hadde blant annet et digert oppslag den 11.

Sexkjøpsloven

Et tryggere samfunn for alle

I over femten år har Norge hatt et lovverk som kriminaliserer kjøp av sex. Intensjonen var nok god: å forhindre utnytting og menneskehandel, og å redusere sårbarheten til personer som selger sex. Men erfaringene peker i en helt annen retning. Enkelte grupper i samfunnet har systematisk dårligere muligheter og blir jevnlig utsatt for forskjellsbehandling, strukturell diskriminering og stigmatisering, på grunn av hudfarge, religion, alder, funksjonshindringer, seksuell orientering, samlivsform, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Noen grupper er også mer utsatt for vold. Blant disse er personer som selger sex. Det er et stort paradoks at regelverket som ble innført med det uttalte målet å beskytte denne gruppen fra utnytting, bidrar nettopp til økt utrygghet. Personer som selger sex forteller at regelverket og håndhevingen av det gjør boligsituasjonen utrygg, banktjenester utilgjengelige og kontakten med politiet risikabel. I forbindelse med årets 8.