Peder Østring har delt denne artikkelen med deg.

Peder Østring har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNorfund

Trekk søksmålet mot Honduras!

Det er uakseptabelt at Norfund, som er fullfinansiert over utviklingsbudsjettet, går til sak for å hindre en demokratisk valgt regjering i å bestemme over sin egen energipolitikk.

Den 26. mars sendte en av Norsk Folkehjelp sine partnere i Honduras et varsel om at Scatec ASA, Norfund, og KLP Norfund Investments AS har meldt inn søksmål mot den honduranske staten. Bakgrunnen er en uenighet rundt kraftkjøpsavtaler knyttet til to solkraftparker i Honduras.

Siden militærkuppet mot Zelaya-regjeringen i 2009 har politikken i Honduras vært preget av korrupsjon og organisert kriminalitet. Etter kuppet ble kraftsektoren liberalisert, og en rekke gullkantede konsesjoner førte til en storstilt berikelse av både lokale eliter og utenlandske selskaper. I 2021 fikk landet en ny sosialdemokratisk regjering som innførte en ny energilov for å sikre økt offentlig kontroll over kraftsektoren. Gjennom loven har regjeringen anledning til å reforhandle kraftkjøpsavtaler som i sin tid ble innført under kuppregimet, og som har påført staten løpske renteutgifter og store underskudd.

«Norfund går på tvers av målet om utvikling»

Den norske investerings-trioen nekter på sin side å godta en reforhandling. Selv om forhandlinger fortsatt pågår, og Honduras så sent som i april innfridde over tre fjerdedeler av sin gjeld til de norske investorene, har de nå gått til skrittet å melde inn en sak via Verdensbankens voldgiftsdomstol ICSID. Bakgrunnen for at dette gjøres nå er også at Honduras, i likhet med Norge, ønsker å trekke seg fra denne typen tvisteløsninger.

Forrige uke tok vi initiativ til et møte med Honduras’ energiminister Erick Tejada. Han var tydelig på at en reforhandling av gjelden til det skakkjørte nasjonale energibyrået ENEE er en forutsetning for å løfte over 360 000 honduranske familier ut av energifattigdom. Ved å få kontroll på mer av verdien som skapes ved kraftproduksjon ønsker også regjeringen å bygge ut offentlig eid fornybar energi – et viktig tiltak i arbeidet for en rettferdig omstilling.

Gjennom å benytte den omstridte voldgiftsmekanismen investor-stat tvisteløsning (ISDS), går Norfund på tvers av målet om utvikling. ISDS er et system av egne private domstoler for investorer, som gir utenlandske selskaper rett til å saksøke stater utenfor nasjonale lovverk. Saksbehandlingen foregår i hemmelighet og tar utgangspunkt ikke bare i erstatning for tap, men også for å beskytte fremtidige profitt som et selskap hadde regnet med. ISDS-systemet brukes som oftest til å saksøke land for demokratisk vedtatt politikk som beskytter miljø, menneskerettigheter og offentlige tjenester.

For Norge sin del har en høy andel offentlig kontroll over felles kraftressurser lenge vært fremhevet som en suksess – og en viktig forutsetning for vår egen utvikling. Nå må de norske aktørene trekke søksmålet sitt mot Honduras. Om ikke Norfund tar ansvar, må utviklingsminister Tvinnereim komme på banen og lage tydeligere retningslinjer for bruk av norske bistandsmidler.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Nav

«Burde vist»

Først en stor takk til Klassekampen gravegruppe for solid arbeid med det som må være norgeshistoriens største trygdeskandale. Jeg har selv jobbet mange år i og med Nav og mener at mange flinke folk gjør mye godt arbeid der. Men det er sider ved Navs regelverk som er dypt urettferdig og menneskefiendtlig. Det er påtakelig å se hvor mye ressurser staten nå bruker for å fri seg fra sitt ansvar for ofrene etter trygdeskandalen. Når det gjelder feil andre veien, er jo Nav selv knallharde. Når du mottar ytelser, gjøres du oppmerksom på at om du får for mye utbetalt, så vil pengene bli krevd tilbake. Og det gjelder uansett om det er Nav selv som roter.

Kronisk utmattelsessyndrom

Hvem kan stoppe Nav?

For å få en ME-diagnose i Norge er det ikke nok å ha kronisk utmattelsessyndrom (ME/CFS), en må også ha fått diagnostisert anstrengelsesutløst systemforverring (post-exertional malaise (PEM)). De som har fått denne diagnosen blir ofte verre, til dels betydelig verre, av de pålagte opptreningsoppleggene som Nav stiller som krav for å innvilge uførepensjon. På forespørsel i 2023 om Nav visste hvor mange som kom tilbake i jobb med disse «tvangstiltakene» var svaret at Nav ikke så det som sin oppgave å forske på det. Men dette har ME-foreningen gode data på. I en undersøkelse fra mai 2023 (n= 820) svarer under én prosent at de har opplevd bedring, eller har kunnet redusere uførhetsgraden, på grunn av tiltakene de ble pålagt av Nav. Mens 84 prosent svarte at de var uenig eller sterkt uenig i at de hadde blitt bedre av behandlingstiltakene. Det hører også med til historien at Nav krever at pasienter må gjennomføre behandlingstilbud spesialisthelsetjenesten ikke har, eller vil gi, ME-sjuke, før de eventuelt kan få uføretrygd. Sivilombudet har påpekt at Nav ikke kan kreve behandling der behandlende lege mener det er fare for forverring. Stortinget har også gjort vedtak om at NAV ikke skal kreve behandling som ikke er tilgjengelig. En advokat tok opp dette i forbindelse med en konkret sak.

Likestilling

Likestil­lings­de­batten tåler ikke slurv

Klassekampens sak om at én av tre unge menn mener at kona skal adlyde mannen, skapte nylig reaksjoner. Avisen intervjuet tre unge menn som sier kloke ting om likestilling, men fremstiller det som at de skiller seg ut fra menn i samme aldersgruppe. Som leser blir det nærliggende å konkludere med likestillingskrise. Men som det er blitt påpekt og presisert i etterkant, har ingen nordmenn tatt del i undersøkelsen artikkelen bygger på. Selv om slike holdninger må tas på alvor, også når de finner sted i andre land, så skaper en sak som denne flere utfordringer. Når vi presenterer funn fra helt andre samfunn som om de sier noe om norske unge menn, risikerer vi å tegne et bilde som ikke stemmer. Det kan få konsekvenser. Forsker Dag Wollebæk advarer mot dette i Journalisten. «Denne typen saker kan skape selvoppfyllende profetier, der tenåringsgutter tenker at det er en helt normal holdning å ha at kvinner skal adlyde menn», sier han. Jeg deler hans bekymring. Men jeg er like bekymret for at vi får en likestillingsdebatt som på den ene siden fremmedgjør en gruppe vi trenger i likestillingskampen, og som på den andre siden fører til at vi bruker tid på å skyggebokse heller enn å ta tak i de reelle utfordringene. Klassekampen har i etterkant lagt inn en rettelse i saken, og redaktør Mari Skurdal har erkjent at inngangen til saken ga et feilaktig bilde. Samtidig beskriver hun den som en «lettbent anledning til å snakke med folk». En slik letthet har vi ikke har råd til.