Peder Østring har delt denne artikkelen med deg.

Peder Østring har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNorfund

Trekk søksmålet mot Honduras!

Det er uakseptabelt at Norfund, som er fullfinansiert over utviklingsbudsjettet, går til sak for å hindre en demokratisk valgt regjering i å bestemme over sin egen energipolitikk.

Den 26. mars sendte en av Norsk Folkehjelp sine partnere i Honduras et varsel om at Scatec ASA, Norfund, og KLP Norfund Investments AS har meldt inn søksmål mot den honduranske staten. Bakgrunnen er en uenighet rundt kraftkjøpsavtaler knyttet til to solkraftparker i Honduras.

Siden militærkuppet mot Zelaya-regjeringen i 2009 har politikken i Honduras vært preget av korrupsjon og organisert kriminalitet. Etter kuppet ble kraftsektoren liberalisert, og en rekke gullkantede konsesjoner førte til en storstilt berikelse av både lokale eliter og utenlandske selskaper. I 2021 fikk landet en ny sosialdemokratisk regjering som innførte en ny energilov for å sikre økt offentlig kontroll over kraftsektoren. Gjennom loven har regjeringen anledning til å reforhandle kraftkjøpsavtaler som i sin tid ble innført under kuppregimet, og som har påført staten løpske renteutgifter og store underskudd.

«Norfund går på tvers av målet om utvikling»

Den norske investerings-trioen nekter på sin side å godta en reforhandling. Selv om forhandlinger fortsatt pågår, og Honduras så sent som i april innfridde over tre fjerdedeler av sin gjeld til de norske investorene, har de nå gått til skrittet å melde inn en sak via Verdensbankens voldgiftsdomstol ICSID. Bakgrunnen for at dette gjøres nå er også at Honduras, i likhet med Norge, ønsker å trekke seg fra denne typen tvisteløsninger.

Forrige uke tok vi initiativ til et møte med Honduras’ energiminister Erick Tejada. Han var tydelig på at en reforhandling av gjelden til det skakkjørte nasjonale energibyrået ENEE er en forutsetning for å løfte over 360 000 honduranske familier ut av energifattigdom. Ved å få kontroll på mer av verdien som skapes ved kraftproduksjon ønsker også regjeringen å bygge ut offentlig eid fornybar energi – et viktig tiltak i arbeidet for en rettferdig omstilling.

Gjennom å benytte den omstridte voldgiftsmekanismen investor-stat tvisteløsning (ISDS), går Norfund på tvers av målet om utvikling. ISDS er et system av egne private domstoler for investorer, som gir utenlandske selskaper rett til å saksøke stater utenfor nasjonale lovverk. Saksbehandlingen foregår i hemmelighet og tar utgangspunkt ikke bare i erstatning for tap, men også for å beskytte fremtidige profitt som et selskap hadde regnet med. ISDS-systemet brukes som oftest til å saksøke land for demokratisk vedtatt politikk som beskytter miljø, menneskerettigheter og offentlige tjenester.

For Norge sin del har en høy andel offentlig kontroll over felles kraftressurser lenge vært fremhevet som en suksess – og en viktig forutsetning for vår egen utvikling. Nå må de norske aktørene trekke søksmålet sitt mot Honduras. Om ikke Norfund tar ansvar, må utviklingsminister Tvinnereim komme på banen og lage tydeligere retningslinjer for bruk av norske bistandsmidler.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Litteratur

Vi trenger en ny generasjon kritikere

Vi setter pris på at litteraturkritiker Jon Rognlien svarte på intervjuet med oss i Klassekampen 3. juni, der vi snakket om behovet for mer science fiction (SF) i bokspaltene. Svaret hans beviser imidlertid poenget vårt. Han vil nemlig prioritere å lese oss når vi «skriver om tekster i andre sjangere» enn science fiction. Kanskje Rognlien har rett i at enkelte etablerte kritikere ikke ønsker å utvide, men tvert imot «innskrenke eget dekningsområde», som han selv skriver. Gammel vane er vondt å vende. Nylige anmeldelser av Rognlien i Dagbladet er av en roman om Mussolini og en sakprosabok om totalitære kvinner.

Lakseoppdrett

Grunnrente løser ikke det grunn­leg­gende

Anders Skonhoft har rett i (5. juni) at lakseoppdretterne må betale for seg. Spørsmålet er: betale for hva, og til hvem? Skonhoft beskriver problemet presist: Forurensningen fra fôring og drift er enorm, lakselus forårsaker dødelighet for villaks og sjø­ørret, rømt oppdrettslaks skader villaksens genetikk – og for ingen av disse skadene betales det noe som helst. Likevel ender han, som alle andre i denne debatten, med å foreslå nye skattesatser og avgiftsmodeller. En produksjonsavgift per kilo laks. En arealavgift per kvadratmeter merd.

Nbim

Folkets oljefond

I november ble det flertall på Stortinget for å gå gjennom de etiske reglene og sette det uavhengige Etikkrådet på pause. Bakgrunnen var at investeringer i selskaper med tilknytning til krig og okkupasjon av Gaza og Vestbredden skapte debatt. Det ble satt ned et utvalg som skal legge fram et endringsforslag i oktober, ledet av tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem. De har bedt om innspill, og det bør de få. De etiske retningslinjene ble innført i 2004, og endret i 2021. Vi trenger retningslinjer som er lett å forstå og lett å bruke for Etikkrådet og for forvalterne i Norges Bank Investment Management (NBIM). Men denne gangen skal man vurdere om retningslinjene kan endres slik at man reduserer debatt. Et tiltak som skal vurderes er å slutte å offentliggjøre begrunnelsen for uttrekk, som betyr at fondet selger aksjene i et selskap.