Peder Østring har delt denne artikkelen med deg.

Peder Østring har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNorfund

Trekk søksmålet mot Honduras!

Det er uakseptabelt at Norfund, som er fullfinansiert over utviklingsbudsjettet, går til sak for å hindre en demokratisk valgt regjering i å bestemme over sin egen energipolitikk.

Den 26. mars sendte en av Norsk Folkehjelp sine partnere i Honduras et varsel om at Scatec ASA, Norfund, og KLP Norfund Investments AS har meldt inn søksmål mot den honduranske staten. Bakgrunnen er en uenighet rundt kraftkjøpsavtaler knyttet til to solkraftparker i Honduras.

Siden militærkuppet mot Zelaya-regjeringen i 2009 har politikken i Honduras vært preget av korrupsjon og organisert kriminalitet. Etter kuppet ble kraftsektoren liberalisert, og en rekke gullkantede konsesjoner førte til en storstilt berikelse av både lokale eliter og utenlandske selskaper. I 2021 fikk landet en ny sosialdemokratisk regjering som innførte en ny energilov for å sikre økt offentlig kontroll over kraftsektoren. Gjennom loven har regjeringen anledning til å reforhandle kraftkjøpsavtaler som i sin tid ble innført under kuppregimet, og som har påført staten løpske renteutgifter og store underskudd.

«Norfund går på tvers av målet om utvikling»

Den norske investerings-trioen nekter på sin side å godta en reforhandling. Selv om forhandlinger fortsatt pågår, og Honduras så sent som i april innfridde over tre fjerdedeler av sin gjeld til de norske investorene, har de nå gått til skrittet å melde inn en sak via Verdensbankens voldgiftsdomstol ICSID. Bakgrunnen for at dette gjøres nå er også at Honduras, i likhet med Norge, ønsker å trekke seg fra denne typen tvisteløsninger.

Forrige uke tok vi initiativ til et møte med Honduras’ energiminister Erick Tejada. Han var tydelig på at en reforhandling av gjelden til det skakkjørte nasjonale energibyrået ENEE er en forutsetning for å løfte over 360 000 honduranske familier ut av energifattigdom. Ved å få kontroll på mer av verdien som skapes ved kraftproduksjon ønsker også regjeringen å bygge ut offentlig eid fornybar energi – et viktig tiltak i arbeidet for en rettferdig omstilling.

Gjennom å benytte den omstridte voldgiftsmekanismen investor-stat tvisteløsning (ISDS), går Norfund på tvers av målet om utvikling. ISDS er et system av egne private domstoler for investorer, som gir utenlandske selskaper rett til å saksøke stater utenfor nasjonale lovverk. Saksbehandlingen foregår i hemmelighet og tar utgangspunkt ikke bare i erstatning for tap, men også for å beskytte fremtidige profitt som et selskap hadde regnet med. ISDS-systemet brukes som oftest til å saksøke land for demokratisk vedtatt politikk som beskytter miljø, menneskerettigheter og offentlige tjenester.

For Norge sin del har en høy andel offentlig kontroll over felles kraftressurser lenge vært fremhevet som en suksess – og en viktig forutsetning for vår egen utvikling. Nå må de norske aktørene trekke søksmålet sitt mot Honduras. Om ikke Norfund tar ansvar, må utviklingsminister Tvinnereim komme på banen og lage tydeligere retningslinjer for bruk av norske bistandsmidler.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Fritt ord

Konti­nuitet og fornyelse

Stiftelser kan og skal ikke endre profil og retning bare «når det er alvorlig krise eller økonomisk tvang», slik Hilde Gunn Slottemo hevder i Klassekampen 17. desember. Stiftelser må hele tiden vurdere hvordan formålet de er forpliktet på best forvaltes i skiftende tider. 1) Det siste tiårets digitalisering og algoritmestyring av offentlighetene våre har dramatisk endret mulighetene for reelt fri meningsbrytning. 2) En rekke grupper av stemmer – unge, folk med minoritetsbakgrunn, bidrar for lite til vårt felles meningsmangfold, og mange blir skremt fra å delta. 3) Den dramatiske internasjonale situasjonen og sterkt autoritær politisk utvikling i land etter land har ødeleggende virkninger for fri journalistikk i Øst- og Sentral-Europa, som lenge har vært en satsing for oss. Utviklingen ute påvirker også oss, og vi må gjøre en innsats. Fritt Ord har alltid forandret seg, skritt for skritt, etter de største behovene, som Slottemos egen bok om vår historie viser. Det finnes mange stiftelser som ikke har åpne utlysninger, men er rent programstyrt. Det vil ikke vi være. Vi er stolte av at hvem som helst kan få finansiering fra Stiftelsen Fritt Ord på vår bredde av prioriterte områder.

Innvandringspolitikk

Hvilke merke­lap­per, Tonje Brenna?

Klassekampen har 17. desember et oppslag der SVs Marian ­Hussein argumenterer mot det SV (og mange andre) oppfatter som innstramming av Aps innvandrings­politikk. Man kan sjølsagt være enig eller uenig i Husseins ­beskrivelse og argumentasjon. Men avisas referat av svar fra Aps nestleder Tonje Brenna holder ikke mål. Der refereres Brenna på at SV «(…) ikke vil diskutere dette, men i stedet har behov for å dele ut merkelapper». Hussein diskuterer jo! Hvilke merkelapper er det Brenna viser til? Siden Klassekampen ikke ga seg til tid til å sjekke hva disse merkelappene var, og heller ikke Brenna viste til merkelappene i svaret, ber jeg om at enten avisa og/eller Tonje Brenna tar seg tid til å forklare Klassekampens lesere hvilke merkelapper Hussein har delt ut.

Sydney-massakren

Hvem holder hatet i live?

Massakren ved Hanukka-feiringen på Bondi Beach i Sydney var motivert av antisemittisme. Samtidig fortrenger det ensidige fokuset på antisemittisme i vår globale offentlighet den underliggende infrastrukturen som øker sannsynligheten for flere terrorangrep og massedrap. En infrastruktur som handler om mer enn trusler mot jøder. I tillegg har vi de som distraherer med vilje. Netanyahu-regjeringen og Israels støttespillere forsøker å utnytte massakren i Sydney til å undertrykke og stilne protester til støtte for palestinerne ved å male et bilde av hele bevegelsen som støttespillere for terrorisme. Som om Sydney-massakren på magisk vis skulle viske ut politikken for ødeleggelse, utsulting og drap som statsminister Netanyahu har vært pådriver for i Gaza-krigen. Etter massakren har Donald Trump skrevet under en presidentordre som utvider restriksjonene for å komme inn i USA til også å gjelde folk med palestinsk pass.