Peder Østring har delt denne artikkelen med deg.

Peder Østring har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNorfund

Trekk søksmålet mot Honduras!

Det er uakseptabelt at Norfund, som er fullfinansiert over utviklingsbudsjettet, går til sak for å hindre en demokratisk valgt regjering i å bestemme over sin egen energipolitikk.

Den 26. mars sendte en av Norsk Folkehjelp sine partnere i Honduras et varsel om at Scatec ASA, Norfund, og KLP Norfund Investments AS har meldt inn søksmål mot den honduranske staten. Bakgrunnen er en uenighet rundt kraftkjøpsavtaler knyttet til to solkraftparker i Honduras.

Siden militærkuppet mot Zelaya-regjeringen i 2009 har politikken i Honduras vært preget av korrupsjon og organisert kriminalitet. Etter kuppet ble kraftsektoren liberalisert, og en rekke gullkantede konsesjoner førte til en storstilt berikelse av både lokale eliter og utenlandske selskaper. I 2021 fikk landet en ny sosialdemokratisk regjering som innførte en ny energilov for å sikre økt offentlig kontroll over kraftsektoren. Gjennom loven har regjeringen anledning til å reforhandle kraftkjøpsavtaler som i sin tid ble innført under kuppregimet, og som har påført staten løpske renteutgifter og store underskudd.

«Norfund går på tvers av målet om utvikling»

Den norske investerings-trioen nekter på sin side å godta en reforhandling. Selv om forhandlinger fortsatt pågår, og Honduras så sent som i april innfridde over tre fjerdedeler av sin gjeld til de norske investorene, har de nå gått til skrittet å melde inn en sak via Verdensbankens voldgiftsdomstol ICSID. Bakgrunnen for at dette gjøres nå er også at Honduras, i likhet med Norge, ønsker å trekke seg fra denne typen tvisteløsninger.

Forrige uke tok vi initiativ til et møte med Honduras’ energiminister Erick Tejada. Han var tydelig på at en reforhandling av gjelden til det skakkjørte nasjonale energibyrået ENEE er en forutsetning for å løfte over 360 000 honduranske familier ut av energifattigdom. Ved å få kontroll på mer av verdien som skapes ved kraftproduksjon ønsker også regjeringen å bygge ut offentlig eid fornybar energi – et viktig tiltak i arbeidet for en rettferdig omstilling.

Gjennom å benytte den omstridte voldgiftsmekanismen investor-stat tvisteløsning (ISDS), går Norfund på tvers av målet om utvikling. ISDS er et system av egne private domstoler for investorer, som gir utenlandske selskaper rett til å saksøke stater utenfor nasjonale lovverk. Saksbehandlingen foregår i hemmelighet og tar utgangspunkt ikke bare i erstatning for tap, men også for å beskytte fremtidige profitt som et selskap hadde regnet med. ISDS-systemet brukes som oftest til å saksøke land for demokratisk vedtatt politikk som beskytter miljø, menneskerettigheter og offentlige tjenester.

For Norge sin del har en høy andel offentlig kontroll over felles kraftressurser lenge vært fremhevet som en suksess – og en viktig forutsetning for vår egen utvikling. Nå må de norske aktørene trekke søksmålet sitt mot Honduras. Om ikke Norfund tar ansvar, må utviklingsminister Tvinnereim komme på banen og lage tydeligere retningslinjer for bruk av norske bistandsmidler.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kraftproduksjon

Elektri­sitet frå sol- og vindkraft er ferskvare

Det er nå ein diskusjon om Noreg skal satse på kjernekraft eller vindkraft på land eller til havs. Mange ytrar seg som om dette er to likeverdige måtar for å produsere elektrisitet. Slik er det nok ikkje. Elektrisiteten frå vindkrafta må bli bruka når vinden bles, medan kjernekraft kan produsere uavhengig av været og vere meir tilpassa behov. Stort sett all elektrisitet som blir produsert, må bli bruka i same tid. Grunnen til det er at det berre er avgrensa mengde som kan bli lagra. Riktig nok kan noko bli lagra i batteri og som hydrogen, men dette krev både mykje energi og eit stort forbruk av materiale.

Eldreomsorg

Oslo kommune skremmer og raner sårbare eldre

Kommunen dobler nå husleien i sine omsorgsboliger, med det resultat at beboerne sitter igjen med småpenger til helt grunnleggende tjenester. Den varslede husleieøkningen sprer frykt og angst hos våre mest sårbare innbyggere. Bakgrunnen for krisen er et vedtatt prinsipp i Oslo om at det skal være «gjengs leie» for omsorgsleiligheter, i praksis tilsvarende markedsleie. Vi representerer beboere på Lovisenberg omsorg+, og har sett våre foreldre og andre beboere bli redde for å bli satt på gata, siden husleieøkningen er på over 80 prosent. Etter medieoppslag kom forsikringer om at økning i leien skulle komme «moderat og gradvis over tid», og som «trinnvis justering». I bydel St. Hanshaugen viste dette seg å være en bløff, husleieøkningen er nå iverksatt fra 1.

Nysnø

Kortsiktig børslogikk

Me har hatt ein diskusjon om Nysnø med Raudt i fleire veker no. Det sentrale poenget deira har vore at Nysnø taper pengar. I Klassekampen 17. april skriv Raudt at Nysnø “tapte 357 millionar kroner” i 2024. Som me gjentatte gonger har påpeika, er det dei viser til i hovudsak urealiserte verdisvingingar i ein portefølje som enno ikkje er realisert. Sjølv om huset mitt akkurat no har lågare marknadsverdi enn i fjor, ifølgje boligpris.no, betyr ikkje det at eg har tapt dei pengane. Det skjer først den dagen eg sel.