Peder Østring har delt denne artikkelen med deg.

Peder Østring har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNorfund

Trekk søksmålet mot Honduras!

Det er uakseptabelt at Norfund, som er fullfinansiert over utviklingsbudsjettet, går til sak for å hindre en demokratisk valgt regjering i å bestemme over sin egen energipolitikk.

Den 26. mars sendte en av Norsk Folkehjelp sine partnere i Honduras et varsel om at Scatec ASA, Norfund, og KLP Norfund Investments AS har meldt inn søksmål mot den honduranske staten. Bakgrunnen er en uenighet rundt kraftkjøpsavtaler knyttet til to solkraftparker i Honduras.

Siden militærkuppet mot Zelaya-regjeringen i 2009 har politikken i Honduras vært preget av korrupsjon og organisert kriminalitet. Etter kuppet ble kraftsektoren liberalisert, og en rekke gullkantede konsesjoner førte til en storstilt berikelse av både lokale eliter og utenlandske selskaper. I 2021 fikk landet en ny sosialdemokratisk regjering som innførte en ny energilov for å sikre økt offentlig kontroll over kraftsektoren. Gjennom loven har regjeringen anledning til å reforhandle kraftkjøpsavtaler som i sin tid ble innført under kuppregimet, og som har påført staten løpske renteutgifter og store underskudd.

«Norfund går på tvers av målet om utvikling»

Den norske investerings-trioen nekter på sin side å godta en reforhandling. Selv om forhandlinger fortsatt pågår, og Honduras så sent som i april innfridde over tre fjerdedeler av sin gjeld til de norske investorene, har de nå gått til skrittet å melde inn en sak via Verdensbankens voldgiftsdomstol ICSID. Bakgrunnen for at dette gjøres nå er også at Honduras, i likhet med Norge, ønsker å trekke seg fra denne typen tvisteløsninger.

Forrige uke tok vi initiativ til et møte med Honduras’ energiminister Erick Tejada. Han var tydelig på at en reforhandling av gjelden til det skakkjørte nasjonale energibyrået ENEE er en forutsetning for å løfte over 360 000 honduranske familier ut av energifattigdom. Ved å få kontroll på mer av verdien som skapes ved kraftproduksjon ønsker også regjeringen å bygge ut offentlig eid fornybar energi – et viktig tiltak i arbeidet for en rettferdig omstilling.

Gjennom å benytte den omstridte voldgiftsmekanismen investor-stat tvisteløsning (ISDS), går Norfund på tvers av målet om utvikling. ISDS er et system av egne private domstoler for investorer, som gir utenlandske selskaper rett til å saksøke stater utenfor nasjonale lovverk. Saksbehandlingen foregår i hemmelighet og tar utgangspunkt ikke bare i erstatning for tap, men også for å beskytte fremtidige profitt som et selskap hadde regnet med. ISDS-systemet brukes som oftest til å saksøke land for demokratisk vedtatt politikk som beskytter miljø, menneskerettigheter og offentlige tjenester.

For Norge sin del har en høy andel offentlig kontroll over felles kraftressurser lenge vært fremhevet som en suksess – og en viktig forutsetning for vår egen utvikling. Nå må de norske aktørene trekke søksmålet sitt mot Honduras. Om ikke Norfund tar ansvar, må utviklingsminister Tvinnereim komme på banen og lage tydeligere retningslinjer for bruk av norske bistandsmidler.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Ukraina

Svar til Borch­grevink

Aage Borchgrevinks gode svar (22. januar) på mitt essay i Klassekampen gir anledning til å presisere mitt argument om at Europa bør forfølge et dobbelt spor i Ukraina-krigen: diplomati med tanke på å få på plass en forhandlet løsning i tillegg til bevæpning for å styrke Ukrainas forhandlingsposisjon. Jeg er helt enig i at Kreml spiller et svarteperspill der de manipulerer og forsøker å ikke bli straffet av USA i de forhandlingsprosessene som har pågått siden Trump igjen ble president. Men dette utelukker ikke at de kan være interessert i å avslutte denne krigen gjennom en forhandlet løsning dersom de får sine viktigste krav innfridd. Jeg er også enig med Borchgrevink i at det er vanskelig å se noen reell forhandlingsvilje på russisk side. Putin er ikke kjent for å være kompromissvillig, og akkurat nå føler Russland seg som den sterke part i krigen. Derfor kan det godt kan hende man ikke kommer noen vei med å forsøke å etablere flere direkte diplomatiske kontaktpunkter mellom Europa og Russland. Poenget er at Europa likevel bør prøve i den nåværende situasjonen, som er preget av katastrofale menneskelig og materielle tap i Ukraina.

Iran

Når uro blir farlig

Det som skjer i Iran nå, kan ikke forstås bare som protest og undertrykkelse. Det bildet er for enkelt. Og det er nettopp forenklingen som er farlig. Folk i Iran har reelle grunner til å være sinte. Økonomien er presset i stykker av sanksjoner. Hverdagen er tung. Protester er ikke noe nytt.

Krf

Hvem er trusselen, Ulstein?

I Klassekampen 26. januar framstiller KrF-leder Dag-Inge Ulstein innvandringen som en trussel mot norsk kultur. Vi har hørt dette før – fra det ekstreme høyre. Jeg betrakter deler av KrF som en større trussel mot norsk kultur, med Ulstein selv og KrFU-lederen i spissen. Store grupper blir beskrevet som en trussel, og intoleransen dominerer. Det virker som de har forlest seg på Det gamle testamentet og glemt Jesu ord om nestekjærligheten. Gjennom sine uttalelser knytter KrF-ledelsen seg til gjengen av mørkemenn i alle religioner, for eksempel moralpolitiet i norske innvandrermiljøer, som setter seg til doms over andre.