Peder Østring har delt denne artikkelen med deg.

Peder Østring har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNorfund

Trekk søksmålet mot Honduras!

Det er uakseptabelt at Norfund, som er fullfinansiert over utviklingsbudsjettet, går til sak for å hindre en demokratisk valgt regjering i å bestemme over sin egen energipolitikk.

Den 26. mars sendte en av Norsk Folkehjelp sine partnere i Honduras et varsel om at Scatec ASA, Norfund, og KLP Norfund Investments AS har meldt inn søksmål mot den honduranske staten. Bakgrunnen er en uenighet rundt kraftkjøpsavtaler knyttet til to solkraftparker i Honduras.

Siden militærkuppet mot Zelaya-regjeringen i 2009 har politikken i Honduras vært preget av korrupsjon og organisert kriminalitet. Etter kuppet ble kraftsektoren liberalisert, og en rekke gullkantede konsesjoner førte til en storstilt berikelse av både lokale eliter og utenlandske selskaper. I 2021 fikk landet en ny sosialdemokratisk regjering som innførte en ny energilov for å sikre økt offentlig kontroll over kraftsektoren. Gjennom loven har regjeringen anledning til å reforhandle kraftkjøpsavtaler som i sin tid ble innført under kuppregimet, og som har påført staten løpske renteutgifter og store underskudd.

«Norfund går på tvers av målet om utvikling»

Den norske investerings-trioen nekter på sin side å godta en reforhandling. Selv om forhandlinger fortsatt pågår, og Honduras så sent som i april innfridde over tre fjerdedeler av sin gjeld til de norske investorene, har de nå gått til skrittet å melde inn en sak via Verdensbankens voldgiftsdomstol ICSID. Bakgrunnen for at dette gjøres nå er også at Honduras, i likhet med Norge, ønsker å trekke seg fra denne typen tvisteløsninger.

Forrige uke tok vi initiativ til et møte med Honduras’ energiminister Erick Tejada. Han var tydelig på at en reforhandling av gjelden til det skakkjørte nasjonale energibyrået ENEE er en forutsetning for å løfte over 360 000 honduranske familier ut av energifattigdom. Ved å få kontroll på mer av verdien som skapes ved kraftproduksjon ønsker også regjeringen å bygge ut offentlig eid fornybar energi – et viktig tiltak i arbeidet for en rettferdig omstilling.

Gjennom å benytte den omstridte voldgiftsmekanismen investor-stat tvisteløsning (ISDS), går Norfund på tvers av målet om utvikling. ISDS er et system av egne private domstoler for investorer, som gir utenlandske selskaper rett til å saksøke stater utenfor nasjonale lovverk. Saksbehandlingen foregår i hemmelighet og tar utgangspunkt ikke bare i erstatning for tap, men også for å beskytte fremtidige profitt som et selskap hadde regnet med. ISDS-systemet brukes som oftest til å saksøke land for demokratisk vedtatt politikk som beskytter miljø, menneskerettigheter og offentlige tjenester.

For Norge sin del har en høy andel offentlig kontroll over felles kraftressurser lenge vært fremhevet som en suksess – og en viktig forutsetning for vår egen utvikling. Nå må de norske aktørene trekke søksmålet sitt mot Honduras. Om ikke Norfund tar ansvar, må utviklingsminister Tvinnereim komme på banen og lage tydeligere retningslinjer for bruk av norske bistandsmidler.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Sikkerhet

USA truer norsk suve­re­nitet

Så har president Donald Trump endelig gjort det helt klart hva hans intervensjonstrusler mot Venezuela i bunn og grunn dreier seg om. Den falske omveien om narkobekjempelse er nå erstattet av en påstand om at Venezuelas fullt ut konstitusjonelle nasjonalisering av amerikanske oljeselskaper i 1976 egentlig var «tjuveri» utført av det som nå er en terrorstat, og at USA krever disse «oljerettighetene, landet og andre eiendeler» tilbake. Jeg skrev selv min hovedoppgave i statsvitenskap om denne nasjonaliseringen, som et eksempel på økonomisk nasjonalisme på 1970-tallet. Det var en høyst legal prosess, basert på omfattende forhandlinger med alle de største USA-baserte oljeselskapene, som alle fortsatte sin virksomhet i landet med stor fortjeneste, basert på disse avtalene. Det som virkelig er i strid med internasjonal rett, er piratvirksomheten USA nå bedriver mot Venezuelas oljetankere. Chevron driver fortsatt produksjon og eksport av olje til USA, innimellom beslaglagte oljetankere. Slik oppfører altså vår fremste sikkerhetsgarantist seg. Med den internasjonale rettslogikken USAs president nå anvender, er det all grunn til å spørre seg hva han har å si om måten Norge etablerte nasjonal kontroll over oljevirksomheten på i tiåret før Venezuela gjorde det, der mange av de samme USA-selskapene var avgjørende for å starte produksjon. Venezuelas daværende sosialdemokratiske president Carlos Andrés Pertez la aldri skjul på at han anså den norske oljemodellen som et forbilde. Kanskje det nå er på tide at vår statsminister slutter å bagatellisere USAs nye nasjonale sikkerhetsstrategi som kuriøs MAGA-retorikk og innser at den amerikanske presidenten mener det han sier, og omsetter det i praktisk handling.

Nav

Ei forhasta skilsmisse

Nav blei oppretta i 2006, og spørsmål om organisering er no sett på dagsorden. Vi vil argumentere mot å sende 20-års jubilanten ut i skilsmålsforhandlingar utan mekling, slik mellom anna Senterpartiet tilsynelatande har teke til orde for. I sitt forslag til todeling er pensjon og trygd i ein organisasjon, medan arbeid og aktivitet i ein annan. I Klassekampen nyleg argumenterte Kåre Hagen for å dele opp Nav i ein statleg og ein kommunal del. Før ekteskap kan oppløysast, dersom paret har omsorg for born, må foreldra til mekling. Ein essensiell faktor i mekling er å klarlegge situasjon, fakta og følelsar. Å diskutere «å splitte opp Nav» før vi har fått kasta lys over og blitt einige om kva som faktisk er problemet, og kva som er målet med endringar, er prematurt.

Terror

Iran og antise­mit­tismen

Terrorangrepet 14. desember mot en Hanukka-feiring i Sydney, der minst 16 mennesker ble drept og titalls andre såret, har igjen satt søkelyset på trusler mot jødiske samfunn utenfor Midtøsten. Mens etterforskningen av gjerningspersonene fortsatt pågår, stilles det i politiske og mediale kretser spørsmål ved om Den islamske republikken Iran kan ha spilt en indirekte rolle. Mistanken bygger ikke på bekreftede bevis, men på Irans lange historikk med ideologisk antisemittisme og tidligere angrep mot jødiske mål i utlandet som har blitt knyttet til Teheran. Antisemittisme i Den islamske republikken er ikke et randfenomen. Den har vært en integrert del av regimets politisk-ideologiske prosjekt siden revolusjonen i 1979. Slagord som «utslettelsen av Israel» og «kampen mot jødedommen» har i flere tiår vært gjentatt av Irans øverste ledelse, i statlige medier og i regimetilknyttede institusjoner.