Peder Østring har delt denne artikkelen med deg.

Peder Østring har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNorfund

Trekk søksmålet mot Honduras!

Det er uakseptabelt at Norfund, som er fullfinansiert over utviklingsbudsjettet, går til sak for å hindre en demokratisk valgt regjering i å bestemme over sin egen energipolitikk.

Den 26. mars sendte en av Norsk Folkehjelp sine partnere i Honduras et varsel om at Scatec ASA, Norfund, og KLP Norfund Investments AS har meldt inn søksmål mot den honduranske staten. Bakgrunnen er en uenighet rundt kraftkjøpsavtaler knyttet til to solkraftparker i Honduras.

Siden militærkuppet mot Zelaya-regjeringen i 2009 har politikken i Honduras vært preget av korrupsjon og organisert kriminalitet. Etter kuppet ble kraftsektoren liberalisert, og en rekke gullkantede konsesjoner førte til en storstilt berikelse av både lokale eliter og utenlandske selskaper. I 2021 fikk landet en ny sosialdemokratisk regjering som innførte en ny energilov for å sikre økt offentlig kontroll over kraftsektoren. Gjennom loven har regjeringen anledning til å reforhandle kraftkjøpsavtaler som i sin tid ble innført under kuppregimet, og som har påført staten løpske renteutgifter og store underskudd.

«Norfund går på tvers av målet om utvikling»

Den norske investerings-trioen nekter på sin side å godta en reforhandling. Selv om forhandlinger fortsatt pågår, og Honduras så sent som i april innfridde over tre fjerdedeler av sin gjeld til de norske investorene, har de nå gått til skrittet å melde inn en sak via Verdensbankens voldgiftsdomstol ICSID. Bakgrunnen for at dette gjøres nå er også at Honduras, i likhet med Norge, ønsker å trekke seg fra denne typen tvisteløsninger.

Forrige uke tok vi initiativ til et møte med Honduras’ energiminister Erick Tejada. Han var tydelig på at en reforhandling av gjelden til det skakkjørte nasjonale energibyrået ENEE er en forutsetning for å løfte over 360 000 honduranske familier ut av energifattigdom. Ved å få kontroll på mer av verdien som skapes ved kraftproduksjon ønsker også regjeringen å bygge ut offentlig eid fornybar energi – et viktig tiltak i arbeidet for en rettferdig omstilling.

Gjennom å benytte den omstridte voldgiftsmekanismen investor-stat tvisteløsning (ISDS), går Norfund på tvers av målet om utvikling. ISDS er et system av egne private domstoler for investorer, som gir utenlandske selskaper rett til å saksøke stater utenfor nasjonale lovverk. Saksbehandlingen foregår i hemmelighet og tar utgangspunkt ikke bare i erstatning for tap, men også for å beskytte fremtidige profitt som et selskap hadde regnet med. ISDS-systemet brukes som oftest til å saksøke land for demokratisk vedtatt politikk som beskytter miljø, menneskerettigheter og offentlige tjenester.

For Norge sin del har en høy andel offentlig kontroll over felles kraftressurser lenge vært fremhevet som en suksess – og en viktig forutsetning for vår egen utvikling. Nå må de norske aktørene trekke søksmålet sitt mot Honduras. Om ikke Norfund tar ansvar, må utviklingsminister Tvinnereim komme på banen og lage tydeligere retningslinjer for bruk av norske bistandsmidler.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Usa

«Forsvar fedre­lan­det»

Trump-administrasjonens knallharde og dødelige aksjoner fra innvandringspolitiet ICE i Minnesota har utløst raseri over store deler av USA. Som norskamerikaner tror jeg ikke det er tilfeldig at ICE har møtt sterk motstand akkurat her. En tredjedel av innbyggerne er av nordisk opprinnelse og har dermed sterke liberale og sosialdemokratiske holdninger – altså det motsatte av mye av det Trump-regjeringen står for. Stella Carlson, som var vitne til og filmet drapet på Alex Pretti, har svensk etternavn. Etter drapet har Trump suspendert agentene som var involvert, men ifølge interne dokumenter planlegger nå regjeringen en gigantisk rekrutteringskampanje for immigrasjons- og tollpolitiet ICE. Kampanjespråket minner mer om krigspropaganda enn om en søknad for offentlige tjenestefolk. The Washington Post melder om et dokument som hevder at ICE har et budsjett på rundt 100 millioner dollar til det de kaller en «wartime recruitment»-offensiv. Målet er å ansette over 14.000 nye agenter og dermed doble den føderale deportasjonsstyrken.

Boligbygging

Solflekker og byggherrer

Jeg legger håndflaten mot en gyllen solflekk på døra inn til kjøkkenet, og kjenner varmen. Lav vintersol skinner gjennom stuevinduene og sprer gylne felt på innervegger, dører og møbler. Når jeg åpner kjøkkendøra flommer sollyset inn over kjøkkenbenken. Det er midt på dagen, slutten av januar og 15 minusgrader ute. Men sola varmer allerede opp boligen min! Utenfor, på verandaen, siles sollys gjennom spilene på gelenderet og farger snøen lyst sitrongul og rosa, mot blålilla skygger. Jeg forbereder meg på de blålilla skyggene. Mitt eget boligbyggelag, USBL og mitt eget Coop («litt ditt», som reklamen sier), vil forære meg ny utsikt: blålilla skygge i snøen og utsikt til en sju etasjes høyborg av et leilighetskompleks. USBL reklamerer med at det nye komplekset har en solrik beliggenhet.

Usa

Golden Dome

Forsvarsminister Tore O. Sandvik talte til et fullsatt Oslo Militære Samfund 26. januar. Altinget brakte dagen etter overskriften «Norge kan bidra til å oppfylle Trumps drøm om ‘Golden Dome’», og i saken finnes ingen antydning til innvendinger fra forsvarsministeren mot drømmen om et rakettforsvar på Grønland hvis formål er å skyte ned ballistiske atomraketter fra russiske strategiske ubåter på veg mot USA over Grønland. Ideen minner mistenkelig om Ronald Reagans enda mer ambisiøse Strategic Defense Initiativ (også kalt «Star Wars») i 1983. Prinsippet om terrorbalanse – at ingen part vil starte en atomkrig i frykt for selv å bli utslettet – kan fort forrykkes av planer som dette. Reagan tok til vettet, og startet sammen med Mikhail Gorbatsjov en ny æra i nedrustningens ånd, sterkt symbolisert ved møtet mellom de to i Reykjavik i 1986 med erklæringen «en atomkrig kan ikke vinnes, og må derfor aldri utkjempes».