Peder Østring har delt denne artikkelen med deg.

Peder Østring har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNorfund

Trekk søksmålet mot Honduras!

Det er uakseptabelt at Norfund, som er fullfinansiert over utviklingsbudsjettet, går til sak for å hindre en demokratisk valgt regjering i å bestemme over sin egen energipolitikk.

Den 26. mars sendte en av Norsk Folkehjelp sine partnere i Honduras et varsel om at Scatec ASA, Norfund, og KLP Norfund Investments AS har meldt inn søksmål mot den honduranske staten. Bakgrunnen er en uenighet rundt kraftkjøpsavtaler knyttet til to solkraftparker i Honduras.

Siden militærkuppet mot Zelaya-regjeringen i 2009 har politikken i Honduras vært preget av korrupsjon og organisert kriminalitet. Etter kuppet ble kraftsektoren liberalisert, og en rekke gullkantede konsesjoner førte til en storstilt berikelse av både lokale eliter og utenlandske selskaper. I 2021 fikk landet en ny sosialdemokratisk regjering som innførte en ny energilov for å sikre økt offentlig kontroll over kraftsektoren. Gjennom loven har regjeringen anledning til å reforhandle kraftkjøpsavtaler som i sin tid ble innført under kuppregimet, og som har påført staten løpske renteutgifter og store underskudd.

«Norfund går på tvers av målet om utvikling»

Den norske investerings-trioen nekter på sin side å godta en reforhandling. Selv om forhandlinger fortsatt pågår, og Honduras så sent som i april innfridde over tre fjerdedeler av sin gjeld til de norske investorene, har de nå gått til skrittet å melde inn en sak via Verdensbankens voldgiftsdomstol ICSID. Bakgrunnen for at dette gjøres nå er også at Honduras, i likhet med Norge, ønsker å trekke seg fra denne typen tvisteløsninger.

Forrige uke tok vi initiativ til et møte med Honduras’ energiminister Erick Tejada. Han var tydelig på at en reforhandling av gjelden til det skakkjørte nasjonale energibyrået ENEE er en forutsetning for å løfte over 360 000 honduranske familier ut av energifattigdom. Ved å få kontroll på mer av verdien som skapes ved kraftproduksjon ønsker også regjeringen å bygge ut offentlig eid fornybar energi – et viktig tiltak i arbeidet for en rettferdig omstilling.

Gjennom å benytte den omstridte voldgiftsmekanismen investor-stat tvisteløsning (ISDS), går Norfund på tvers av målet om utvikling. ISDS er et system av egne private domstoler for investorer, som gir utenlandske selskaper rett til å saksøke stater utenfor nasjonale lovverk. Saksbehandlingen foregår i hemmelighet og tar utgangspunkt ikke bare i erstatning for tap, men også for å beskytte fremtidige profitt som et selskap hadde regnet med. ISDS-systemet brukes som oftest til å saksøke land for demokratisk vedtatt politikk som beskytter miljø, menneskerettigheter og offentlige tjenester.

For Norge sin del har en høy andel offentlig kontroll over felles kraftressurser lenge vært fremhevet som en suksess – og en viktig forutsetning for vår egen utvikling. Nå må de norske aktørene trekke søksmålet sitt mot Honduras. Om ikke Norfund tar ansvar, må utviklingsminister Tvinnereim komme på banen og lage tydeligere retningslinjer for bruk av norske bistandsmidler.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Minneord

Orga­ni­sa­sjons­ta­lentet

Antirasisten, kommunisten og fotballmennesket Anders Knut Krystad er død. Kondolerer til oss alle. Takk for laget. Kampen fortsetter. Jeg traff ham første gang på Ilseng sommeren 1991. Han så ut som litt av hvert, han så ganske skummel ut i grunnen, med barbusen sin. Det var ikke minst derfor jeg tok kontakt, livet har lært også meg at man skal ikke skue hunden på håra eller mannen på sveisen, og dét har jeg aldri angra på. At Anders var et organisasjonstalent av de sjeldne skjønte jeg også i løpet av ukene jeg var på anstalten.

Geopolitikk

Antikrigs­ar­beidets år

Vi lever i utrygge tider. Fiendebilder forenkles, reelle hensikter tilsløres, og krigspolitikk pakkes inn i høytidelige ord. For arbeidsfolk i Norge er spørsmålet enkelt: Hva betyr dette for oss i 2026? Vestlige ledere snakker fortsatt om «demokrati», «utvikling» og «menneskerettigheter». I praksis oppleves politikken annerledes for store deler av verdens befolkning. USAs kidnapping av Venezuelas president Maduro og piratvirksomheten mot landets oljetankere gjør det stadig vanskeligere å ta retorikken på alvor. For mange betyr vestlig innblanding ran, vold og krig. Resultatet er økende konflikt.

Eu

Braanens smale sik­ker­hets­for­stå­else

Bjørgulv Braanen bruker Klassekampens leder 7. januar til å argumentere mot at det er noe i den nye sikkerhetssituasjonen som tilsier at Norge vil være tjent med å melde seg inn i EU. Dette mens Ukraina-krigen fremdeles pågår og altså noen dager etter at Trump utvetydig demonstrerte sin manglende respekt for lands suverenitet i Venezuela, samtidig som han kommer med utvetydig trusler om å ta Grønland. Braanen argumenterer militært og overser at Europa, sammen med Canada, står aleine igjen som forvaltere av en regelbasert verdensorden, en orden Norge som en liten nasjon er helt avhengig av. Europa står igjen som ei øy i kamp for demokrati, menneskerettigheter og rettsstat i en verden der den sterkeste rett gjelder. «Viktige nasjoner som Canada, Storbritannia, Norge og Tyrkia er som kjent ikke med i EU», skriver Braanen. Å lene seg på det autokratiske Tyrkia i sikkerhetspolitikken i nordområdene virker ikke umiddelbart betryggende. Hvilken interesse Tyrkia skulle ha for tryggheten for Svalbard i et Nato som har falt fra hverandre, noe som er en åpenbar mulighet om Trump tar Grønland, er ikke innlysende. Like lite innlysende er det at EU-motstandernes snakk om et nordisk forsvarssamarbeid er lite annet enn luft.