Peder Østring har delt denne artikkelen med deg.

Peder Østring har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNorfund

Trekk søksmålet mot Honduras!

Det er uakseptabelt at Norfund, som er fullfinansiert over utviklingsbudsjettet, går til sak for å hindre en demokratisk valgt regjering i å bestemme over sin egen energipolitikk.

Den 26. mars sendte en av Norsk Folkehjelp sine partnere i Honduras et varsel om at Scatec ASA, Norfund, og KLP Norfund Investments AS har meldt inn søksmål mot den honduranske staten. Bakgrunnen er en uenighet rundt kraftkjøpsavtaler knyttet til to solkraftparker i Honduras.

Siden militærkuppet mot Zelaya-regjeringen i 2009 har politikken i Honduras vært preget av korrupsjon og organisert kriminalitet. Etter kuppet ble kraftsektoren liberalisert, og en rekke gullkantede konsesjoner førte til en storstilt berikelse av både lokale eliter og utenlandske selskaper. I 2021 fikk landet en ny sosialdemokratisk regjering som innførte en ny energilov for å sikre økt offentlig kontroll over kraftsektoren. Gjennom loven har regjeringen anledning til å reforhandle kraftkjøpsavtaler som i sin tid ble innført under kuppregimet, og som har påført staten løpske renteutgifter og store underskudd.

«Norfund går på tvers av målet om utvikling»

Den norske investerings-trioen nekter på sin side å godta en reforhandling. Selv om forhandlinger fortsatt pågår, og Honduras så sent som i april innfridde over tre fjerdedeler av sin gjeld til de norske investorene, har de nå gått til skrittet å melde inn en sak via Verdensbankens voldgiftsdomstol ICSID. Bakgrunnen for at dette gjøres nå er også at Honduras, i likhet med Norge, ønsker å trekke seg fra denne typen tvisteløsninger.

Forrige uke tok vi initiativ til et møte med Honduras’ energiminister Erick Tejada. Han var tydelig på at en reforhandling av gjelden til det skakkjørte nasjonale energibyrået ENEE er en forutsetning for å løfte over 360 000 honduranske familier ut av energifattigdom. Ved å få kontroll på mer av verdien som skapes ved kraftproduksjon ønsker også regjeringen å bygge ut offentlig eid fornybar energi – et viktig tiltak i arbeidet for en rettferdig omstilling.

Gjennom å benytte den omstridte voldgiftsmekanismen investor-stat tvisteløsning (ISDS), går Norfund på tvers av målet om utvikling. ISDS er et system av egne private domstoler for investorer, som gir utenlandske selskaper rett til å saksøke stater utenfor nasjonale lovverk. Saksbehandlingen foregår i hemmelighet og tar utgangspunkt ikke bare i erstatning for tap, men også for å beskytte fremtidige profitt som et selskap hadde regnet med. ISDS-systemet brukes som oftest til å saksøke land for demokratisk vedtatt politikk som beskytter miljø, menneskerettigheter og offentlige tjenester.

For Norge sin del har en høy andel offentlig kontroll over felles kraftressurser lenge vært fremhevet som en suksess – og en viktig forutsetning for vår egen utvikling. Nå må de norske aktørene trekke søksmålet sitt mot Honduras. Om ikke Norfund tar ansvar, må utviklingsminister Tvinnereim komme på banen og lage tydeligere retningslinjer for bruk av norske bistandsmidler.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Prostitusjon

Sex = arbeid?

Er det bytte av sex mot penger som omgjør sex til såkalt «arbeid»? Dette «arbeidet» ligner ikke annet arbeid. Her finner vi de elendigste arbeidsvilkårene, de største yrkesskadene, den største rettsløsheten og så videre og så videre. Hadde sex vært arbeid, ville kravene til denne delen av arbeidslivet stått i kø: Arbeidstilsynet ville slått alarm. Fagbevegelsen ville krevd ordnete lønns- og arbeidsvilkår. Det ville vært fanemarkering utenfor Stortinget i solidaritet med de som hadde de aller dårligste arbeidsvilkårene i landet. Det ville vært krav om utdanning og kompetanseheving og fagbrev, slik at yrkesveiledere i framtida kunne foreslå dette arbeidet for skoletrett ungdom og så videre. Men ikke noe av dette skjer, fordi prostitusjon ikke er arbeid, men kjøp av andres kropper til egen seksuell tilfredsstillelse.

Surrogati

Barn til salgs

I 1991 innlemmet Norge barnekonvensjonen i lovverket for å best mulig sikre barn grunnleggende rettigheter. 35 år senere har barnas vern i enkelte fundamentale sammenhenger likevel blitt betydelig svekket. Tendenser i samfunnet tyder dessuten på at vi beveger oss stadig raskere i denne retningen. Barn har nemlig gått fra å være et subjekt til å bli et objekt. De har gått fra å ha rettigheter til å selv være en rettighet. I Klassekampen 31. januar kunne vi lese om colombianske Luz som hadde «leid ut» livmoren til et homofilt norsk par som ønsket seg barn.

Geopolitikk

De som betyr noe

Ifølge NRK Dagsrevyen var «alle som betyr noe i verden», til stede på sikkerhetskonferanse i München. Norges finansminister var visst en av disse som betyr noe. Ubetydeligheter som presidenten i Kina eller statsministeren i India var ikke der. Hvis ikke NRK overså dem. Heller ikke ledere fra folkerike land som Indonesia, Pakistan, Nigeria og Brasil. Bare USA av de sju mest folkerike landa i verden var på konferansen, hvis vi skal tro på NRK.