Peder Østring har delt denne artikkelen med deg.

Peder Østring har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNorfund

Trekk søksmålet mot Honduras!

Det er uakseptabelt at Norfund, som er fullfinansiert over utviklingsbudsjettet, går til sak for å hindre en demokratisk valgt regjering i å bestemme over sin egen energipolitikk.

Den 26. mars sendte en av Norsk Folkehjelp sine partnere i Honduras et varsel om at Scatec ASA, Norfund, og KLP Norfund Investments AS har meldt inn søksmål mot den honduranske staten. Bakgrunnen er en uenighet rundt kraftkjøpsavtaler knyttet til to solkraftparker i Honduras.

Siden militærkuppet mot Zelaya-regjeringen i 2009 har politikken i Honduras vært preget av korrupsjon og organisert kriminalitet. Etter kuppet ble kraftsektoren liberalisert, og en rekke gullkantede konsesjoner førte til en storstilt berikelse av både lokale eliter og utenlandske selskaper. I 2021 fikk landet en ny sosialdemokratisk regjering som innførte en ny energilov for å sikre økt offentlig kontroll over kraftsektoren. Gjennom loven har regjeringen anledning til å reforhandle kraftkjøpsavtaler som i sin tid ble innført under kuppregimet, og som har påført staten løpske renteutgifter og store underskudd.

«Norfund går på tvers av målet om utvikling»

Den norske investerings-trioen nekter på sin side å godta en reforhandling. Selv om forhandlinger fortsatt pågår, og Honduras så sent som i april innfridde over tre fjerdedeler av sin gjeld til de norske investorene, har de nå gått til skrittet å melde inn en sak via Verdensbankens voldgiftsdomstol ICSID. Bakgrunnen for at dette gjøres nå er også at Honduras, i likhet med Norge, ønsker å trekke seg fra denne typen tvisteløsninger.

Forrige uke tok vi initiativ til et møte med Honduras’ energiminister Erick Tejada. Han var tydelig på at en reforhandling av gjelden til det skakkjørte nasjonale energibyrået ENEE er en forutsetning for å løfte over 360 000 honduranske familier ut av energifattigdom. Ved å få kontroll på mer av verdien som skapes ved kraftproduksjon ønsker også regjeringen å bygge ut offentlig eid fornybar energi – et viktig tiltak i arbeidet for en rettferdig omstilling.

Gjennom å benytte den omstridte voldgiftsmekanismen investor-stat tvisteløsning (ISDS), går Norfund på tvers av målet om utvikling. ISDS er et system av egne private domstoler for investorer, som gir utenlandske selskaper rett til å saksøke stater utenfor nasjonale lovverk. Saksbehandlingen foregår i hemmelighet og tar utgangspunkt ikke bare i erstatning for tap, men også for å beskytte fremtidige profitt som et selskap hadde regnet med. ISDS-systemet brukes som oftest til å saksøke land for demokratisk vedtatt politikk som beskytter miljø, menneskerettigheter og offentlige tjenester.

For Norge sin del har en høy andel offentlig kontroll over felles kraftressurser lenge vært fremhevet som en suksess – og en viktig forutsetning for vår egen utvikling. Nå må de norske aktørene trekke søksmålet sitt mot Honduras. Om ikke Norfund tar ansvar, må utviklingsminister Tvinnereim komme på banen og lage tydeligere retningslinjer for bruk av norske bistandsmidler.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Klima

Klima­end­ringer tok biene mine

Bildet på telefonen lyser mot meg. Bikubene som står nederst på jordet på Kiserud gård, ellers tørre og trygge, står nå nesten under vann. Jeg, birøkteren, er langt unna. Klimaendringene er allerede her, og vil øke i styrke fremover. Senhøsten 2025 skrev Norsk klimaservicesenter om hvilket klima vi vil få frem til 2100. Det er ikke lystig lesing. Temperaturøkning på 3,4 grader og elleve prosent mer nedbør, hovedsakelig i form av mer regn.

Rødt

Partiet er underlagt stortings­gruppa

I et innlegg 14. april skriver Ronny Kjelsberg at stortingsgruppa er underlagt partiet i Rødt. Dette er sant, på papiret. I realiteten blir politikken ofte i stor grad utforma i stortingsgruppa før resten av partiet godkjenner det, med liten påvirkningsevne. Ta for eksempel prinsippet om at Rødt ikke skal gå inn i regjering for å administrere kapitalismen. Dette står skrevet ned i prinsipprogrammet, vedtatt på landsmøtet.

Helse

Vi rigger for fremtiden

Vår felles helsetjeneste må fornyes og forsterkes for å forbli folks førstevalg. Da er digitale tjenester hos fastlegen et nødvendig grep. Velferdsstaten skal være den beste helseforsikringen vi har. Det betyr også en modernisering av fastlegeordningen, som øker tilgjengelighet og gir fastleger mulighet til å være mer fleksible i møte med sine pasienter. På få år har vi styrket fastlegeordningen med over én milliard kroner – og sørget for at langt flere enn før har en fastlege å gå til. Bare de siste tre årene har vi rekruttert rekordmange nye fastleger, og halvert andelen nordmenn uten fastlege, fra over fire prosent til to prosent. For å rigge fastlegeordningen på lang sikt, holder det likevel ikke med økte midler, bedre rekruttering og bedre fastlegedekning. I 2026 er folk mer digitale. De forventer at helsetjenestene også er digitale. I Klassekampen 14. april kritiserer Vegard von Wachenfeldt og Amir David Arden at vi har innført et krav om at alle fastleger skal tilby konsultasjoner via video, tekst og telefon. Det er fastlegen som kjenner sine pasienter best. Og alle som vil, kan fremdeles møte fastlegen sin på kontoret.