Peder Østring har delt denne artikkelen med deg.

Peder Østring har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNorfund

Trekk søksmålet mot Honduras!

Det er uakseptabelt at Norfund, som er fullfinansiert over utviklingsbudsjettet, går til sak for å hindre en demokratisk valgt regjering i å bestemme over sin egen energipolitikk.

Den 26. mars sendte en av Norsk Folkehjelp sine partnere i Honduras et varsel om at Scatec ASA, Norfund, og KLP Norfund Investments AS har meldt inn søksmål mot den honduranske staten. Bakgrunnen er en uenighet rundt kraftkjøpsavtaler knyttet til to solkraftparker i Honduras.

Siden militærkuppet mot Zelaya-regjeringen i 2009 har politikken i Honduras vært preget av korrupsjon og organisert kriminalitet. Etter kuppet ble kraftsektoren liberalisert, og en rekke gullkantede konsesjoner førte til en storstilt berikelse av både lokale eliter og utenlandske selskaper. I 2021 fikk landet en ny sosialdemokratisk regjering som innførte en ny energilov for å sikre økt offentlig kontroll over kraftsektoren. Gjennom loven har regjeringen anledning til å reforhandle kraftkjøpsavtaler som i sin tid ble innført under kuppregimet, og som har påført staten løpske renteutgifter og store underskudd.

«Norfund går på tvers av målet om utvikling»

Den norske investerings-trioen nekter på sin side å godta en reforhandling. Selv om forhandlinger fortsatt pågår, og Honduras så sent som i april innfridde over tre fjerdedeler av sin gjeld til de norske investorene, har de nå gått til skrittet å melde inn en sak via Verdensbankens voldgiftsdomstol ICSID. Bakgrunnen for at dette gjøres nå er også at Honduras, i likhet med Norge, ønsker å trekke seg fra denne typen tvisteløsninger.

Forrige uke tok vi initiativ til et møte med Honduras’ energiminister Erick Tejada. Han var tydelig på at en reforhandling av gjelden til det skakkjørte nasjonale energibyrået ENEE er en forutsetning for å løfte over 360 000 honduranske familier ut av energifattigdom. Ved å få kontroll på mer av verdien som skapes ved kraftproduksjon ønsker også regjeringen å bygge ut offentlig eid fornybar energi – et viktig tiltak i arbeidet for en rettferdig omstilling.

Gjennom å benytte den omstridte voldgiftsmekanismen investor-stat tvisteløsning (ISDS), går Norfund på tvers av målet om utvikling. ISDS er et system av egne private domstoler for investorer, som gir utenlandske selskaper rett til å saksøke stater utenfor nasjonale lovverk. Saksbehandlingen foregår i hemmelighet og tar utgangspunkt ikke bare i erstatning for tap, men også for å beskytte fremtidige profitt som et selskap hadde regnet med. ISDS-systemet brukes som oftest til å saksøke land for demokratisk vedtatt politikk som beskytter miljø, menneskerettigheter og offentlige tjenester.

For Norge sin del har en høy andel offentlig kontroll over felles kraftressurser lenge vært fremhevet som en suksess – og en viktig forutsetning for vår egen utvikling. Nå må de norske aktørene trekke søksmålet sitt mot Honduras. Om ikke Norfund tar ansvar, må utviklingsminister Tvinnereim komme på banen og lage tydeligere retningslinjer for bruk av norske bistandsmidler.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan lett registrere deg med

Debatt

Rusomsorg

Snakk med folk

Når det er en såpass stor splittelse og mangel av kunnskap i regjeringen på Stortinget, i henhold til rusfeltets straffer og bøter, bør stortingsrepresentanter ta seg tid ved å snakke med rusmisbrukere. Om det er mennesker som er avhengig over lengre tid av tunge opiater, som heroin eller metamfetamin (crysal meth) bør man spørre forsiktig hva var bakgrunnen for det første skuddet, spør aldri hva de måtte ofre for neste skudd. Politikere kan ikke snakke i løse lufta eller vedta lover, uten grunnleggende fakta basert på en rusmisbrukers hverdag og derfra ta et mer rettferdig valg innen rusfeltet.

Gaza

En melding fra Jabilia

Jeg og min mor har kontakt med en ung mann som bor sammen med tre søsken og en nevø og en niese i Jibalia nord i Gaza. Han sendte oss nylig følgende melding: I Jabalia er situasjonen uutholdelig. Bombingen fortsetter til tross for snakk om ‘våpenhvile’. Massakrene blir stadig mer forferdelige. Hus blir bombet over hodet på beboerne, og det finnes ingen steder vi kan flykte til. Bombingen er så intens at vi ikke kan bevege oss eller tenke på å rømme.

Ukraina-krigen

Vitnes­byr­dene fra Butsja er mange og klare

Amnestys etterforskere var i Ukraina i april 2022 og dokumenterte utenomrettslige henrettelser i byer og landsbyer, inkludert Butsja, Andriivka, Zdvyzhivka og Vorzel. Den siste ukas uttalelser fra Glenn Diesen viser at det er viktig å minne om funnene i denne etterforskningen. I et intervju i Klassekampen forrige lørdag forsøkte Glenn Diesen å skape usikkerhet rundt hendelsene i Butsja. Blant annet hevder han at vi i liten grad vet hvem det var som ble drept. «Det er mykje som er uklart rundt det som skjedde i Butsja», sier han i intervjuet. Med bakgrunn i disse uttalelsene ønsker Amnesty å minne om vår etterforskning av hendelsene i blant annet Butsja som ble publisert allerede i mai 2022. Rapporten «He’s Not Coming Back’: War Crimes in Northwest Areas of Kyiv Oblast», er basert på en omfattende etterforskning, dusinvis av intervjuer og en omfattende gjennomgang av materielle bevis. I Butsja og flere andre byer og landsbyer som ligger nordvest for Kyiv dokumenterte Amnesty 22 tilfeller av ulovlige drap begått av russiske styrker, hvorav de fleste syntes å være utenomrettslige henrettelser. Amnestys etterforskere intervjuet innbyggerne i Butsja og andre steder og besøkte åstedene for utallige drap i løpet av tolv dager med undersøkelser. Totalt intervjuet organisasjonen 45 personer som var vitne til eller hadde førstehåndskunnskap om drap på slektninger og naboer begått av russiske soldater. Rapporten gjenforteller vitnesbyrd med personer som opplevde at familiemedlemmer eller naboer ble skutt av russiske soldater.