Peder Østring har delt denne artikkelen med deg.

Peder Østring har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNorfund

Trekk søksmålet mot Honduras!

Det er uakseptabelt at Norfund, som er fullfinansiert over utviklingsbudsjettet, går til sak for å hindre en demokratisk valgt regjering i å bestemme over sin egen energipolitikk.

Den 26. mars sendte en av Norsk Folkehjelp sine partnere i Honduras et varsel om at Scatec ASA, Norfund, og KLP Norfund Investments AS har meldt inn søksmål mot den honduranske staten. Bakgrunnen er en uenighet rundt kraftkjøpsavtaler knyttet til to solkraftparker i Honduras.

Siden militærkuppet mot Zelaya-regjeringen i 2009 har politikken i Honduras vært preget av korrupsjon og organisert kriminalitet. Etter kuppet ble kraftsektoren liberalisert, og en rekke gullkantede konsesjoner førte til en storstilt berikelse av både lokale eliter og utenlandske selskaper. I 2021 fikk landet en ny sosialdemokratisk regjering som innførte en ny energilov for å sikre økt offentlig kontroll over kraftsektoren. Gjennom loven har regjeringen anledning til å reforhandle kraftkjøpsavtaler som i sin tid ble innført under kuppregimet, og som har påført staten løpske renteutgifter og store underskudd.

«Norfund går på tvers av målet om utvikling»

Den norske investerings-trioen nekter på sin side å godta en reforhandling. Selv om forhandlinger fortsatt pågår, og Honduras så sent som i april innfridde over tre fjerdedeler av sin gjeld til de norske investorene, har de nå gått til skrittet å melde inn en sak via Verdensbankens voldgiftsdomstol ICSID. Bakgrunnen for at dette gjøres nå er også at Honduras, i likhet med Norge, ønsker å trekke seg fra denne typen tvisteløsninger.

Forrige uke tok vi initiativ til et møte med Honduras’ energiminister Erick Tejada. Han var tydelig på at en reforhandling av gjelden til det skakkjørte nasjonale energibyrået ENEE er en forutsetning for å løfte over 360 000 honduranske familier ut av energifattigdom. Ved å få kontroll på mer av verdien som skapes ved kraftproduksjon ønsker også regjeringen å bygge ut offentlig eid fornybar energi – et viktig tiltak i arbeidet for en rettferdig omstilling.

Gjennom å benytte den omstridte voldgiftsmekanismen investor-stat tvisteløsning (ISDS), går Norfund på tvers av målet om utvikling. ISDS er et system av egne private domstoler for investorer, som gir utenlandske selskaper rett til å saksøke stater utenfor nasjonale lovverk. Saksbehandlingen foregår i hemmelighet og tar utgangspunkt ikke bare i erstatning for tap, men også for å beskytte fremtidige profitt som et selskap hadde regnet med. ISDS-systemet brukes som oftest til å saksøke land for demokratisk vedtatt politikk som beskytter miljø, menneskerettigheter og offentlige tjenester.

For Norge sin del har en høy andel offentlig kontroll over felles kraftressurser lenge vært fremhevet som en suksess – og en viktig forutsetning for vår egen utvikling. Nå må de norske aktørene trekke søksmålet sitt mot Honduras. Om ikke Norfund tar ansvar, må utviklingsminister Tvinnereim komme på banen og lage tydeligere retningslinjer for bruk av norske bistandsmidler.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Den internasjonale straffedomstolen

Om ameri­kanske sanksjoner

I Klassekampen 3. september stiller Jan Borgen flere spørsmål til meg om amerikanske sanksjoner mot Den internasjonale straffedomstolen, ICC. Sanksjonene mot dommere og ansatte ved ICC er et direkte press mot en uavhengig domstol. Det er helt uakseptabelt. Statspartene har samlet markert motstand mot sanksjonene og støtte til domstolens uavhengighet, med Norge som en aktiv pådriver. Domstolen må forsvares med ord, men også gis det den trenger for å fungere under press. ICC er satt til å etterforske og straffeforfølge de alvorligste forbrytelsene verden kjenner: folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og aggresjonsforbrytelsen.

Atomvåpen

Svar til Ebbing

Hans Ebbing spør i Klassekampen 7. september hvorfor Nei til Atomvåpen ikke støttet forslaget som Russland kom med i desember 2021. Forslaget innebar at ingen land skulle ha atomvåpen utenfor eget territorie i Europa. Forslaget ble raskt avvist av Nato fordi det innebar at alle amerikanske atomvåpen skulle fjernes fra Europa, mens Russland beholdt sine. I Nei til Atomvåpen tok vi ikke standpunkt til dette, men var positive til at Russland lanserte nedrustningsforslag som kunne danne grunnlag for videre forhandlinger. Ellers har nettopp kampen mot Natos «nuclear sharing»-politikk vært en viktig sak for Nei til Atomvåpen. Det innebærer at flere land skal involvere seg og evt lagre amerikanske atomvåpen, noe som betyr økt fokus på atomvåpen i nasjonal sikkerhetspolitikk og undergraver ikke-spredningsavtalen.

Pisa

Foreldre finnes!

Barn og unge som leser for dårlig, har faktisk foreldre. Men hvor er de, altså foreldrene? De er knapt nevnt i den skoledebatten jeg har fått med meg den siste uken. Ekspertene snakker som om barna er foreldreløse. Politikere, skole og lærere synes å ta på seg all skyld for elendige Pisa-resultater. Det er et kappløp for å kartlegge årsaker til manglende leseforståelse og konsentrasjon, og i en farlig fart skal det designes tiltak som kan snu trenden. Man kan få det inntrykket at skolen og lærerne tar ansvar for mer enn selve opplæringen, faktisk også barnas oppdragelse.