Peder Østring har delt denne artikkelen med deg.

Peder Østring har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNorfund

Trekk søksmålet mot Honduras!

Det er uakseptabelt at Norfund, som er fullfinansiert over utviklingsbudsjettet, går til sak for å hindre en demokratisk valgt regjering i å bestemme over sin egen energipolitikk.

Den 26. mars sendte en av Norsk Folkehjelp sine partnere i Honduras et varsel om at Scatec ASA, Norfund, og KLP Norfund Investments AS har meldt inn søksmål mot den honduranske staten. Bakgrunnen er en uenighet rundt kraftkjøpsavtaler knyttet til to solkraftparker i Honduras.

Siden militærkuppet mot Zelaya-regjeringen i 2009 har politikken i Honduras vært preget av korrupsjon og organisert kriminalitet. Etter kuppet ble kraftsektoren liberalisert, og en rekke gullkantede konsesjoner førte til en storstilt berikelse av både lokale eliter og utenlandske selskaper. I 2021 fikk landet en ny sosialdemokratisk regjering som innførte en ny energilov for å sikre økt offentlig kontroll over kraftsektoren. Gjennom loven har regjeringen anledning til å reforhandle kraftkjøpsavtaler som i sin tid ble innført under kuppregimet, og som har påført staten løpske renteutgifter og store underskudd.

«Norfund går på tvers av målet om utvikling»

Den norske investerings-trioen nekter på sin side å godta en reforhandling. Selv om forhandlinger fortsatt pågår, og Honduras så sent som i april innfridde over tre fjerdedeler av sin gjeld til de norske investorene, har de nå gått til skrittet å melde inn en sak via Verdensbankens voldgiftsdomstol ICSID. Bakgrunnen for at dette gjøres nå er også at Honduras, i likhet med Norge, ønsker å trekke seg fra denne typen tvisteløsninger.

Forrige uke tok vi initiativ til et møte med Honduras’ energiminister Erick Tejada. Han var tydelig på at en reforhandling av gjelden til det skakkjørte nasjonale energibyrået ENEE er en forutsetning for å løfte over 360 000 honduranske familier ut av energifattigdom. Ved å få kontroll på mer av verdien som skapes ved kraftproduksjon ønsker også regjeringen å bygge ut offentlig eid fornybar energi – et viktig tiltak i arbeidet for en rettferdig omstilling.

Gjennom å benytte den omstridte voldgiftsmekanismen investor-stat tvisteløsning (ISDS), går Norfund på tvers av målet om utvikling. ISDS er et system av egne private domstoler for investorer, som gir utenlandske selskaper rett til å saksøke stater utenfor nasjonale lovverk. Saksbehandlingen foregår i hemmelighet og tar utgangspunkt ikke bare i erstatning for tap, men også for å beskytte fremtidige profitt som et selskap hadde regnet med. ISDS-systemet brukes som oftest til å saksøke land for demokratisk vedtatt politikk som beskytter miljø, menneskerettigheter og offentlige tjenester.

For Norge sin del har en høy andel offentlig kontroll over felles kraftressurser lenge vært fremhevet som en suksess – og en viktig forutsetning for vår egen utvikling. Nå må de norske aktørene trekke søksmålet sitt mot Honduras. Om ikke Norfund tar ansvar, må utviklingsminister Tvinnereim komme på banen og lage tydeligere retningslinjer for bruk av norske bistandsmidler.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Iran

IRGCs terror­stempel – en sen erkjen­nelse for Europa

Den europeiske union har endelig tatt et avgjørende skritt: Den 29. januar vedtok EUs utenriksministre å klassifisere Irans islamske revolusjonsgarde (IRGC, også kjent som Sepah-e Pasdaran) som en terrororganisasjon. Dette skjer etter år med vedvarende krav fra Europaparlamentet og som svar på regimets brutale undertrykkelse av protester. For Irans kurdiske befolkning er dette ingen nyhet. Siden den islamske revolusjonen i 1979 har kurdere i over 47 år stått i fronten mot IRGCs systematiske undertrykkelse, både gjennom væpnet motstand og sivil ulydighet i Kurdistan-provinsen og andre kurdiske områder. Likevel har internasjonal støtte stort sett uteblitt – kurderne har i hovedsak stått alene. En av grunnene til at Europa lenge vegret seg for å plassere IRGC på terrorlisten, har vært en illusjon om organisasjonens «nasjonale» rolle. Noen har hevdet at IRGC forsvarte iransk territorium under krigen mot Irak 1980–1988, og at den – uten eksterne trusler – ville slutte å undertrykke eget folk.

Historie

Trump – en førmoderne hersker?

I en interessant Homo Politicus-spalte 2. februar argumenterer Magnus Marsdal for at Donald Trump bør oppfattes som en førmoderne monark av tre grunner: Han styrer gjennom personlig lojalitet i stedet for institusjoner, han forfølger kjettere og er ikke opptatt av sannhet, og han bygger på en føydal fragmentert uorden av tech-oligarker, krypto med mer som unndrar seg statsmonopoler. Sammenlikningen treffergodt på mye, men ikke på det viktigste. Den store forskjellen mellom Trump og førmoderne herskere er den makten Trump har samlet, som det ikke finnes noe som helst motstykke til i førmoderne tid. Eneveldige konger kunne i prinsippet styre uten innsigelser fra andre, men dette ble begrenset på to avgjørende måter. For det første hadde kongene i praksis begrenset makt. Franske eneveldige konger kunne som Trump skryte av at «staten det er meg», men i praksis måtte eneveldige monarker utvise en hårfin politisk balansekunst for å beholde makten.

Melkøya

Fra billig gratis­poeng til krise: på tide å snu

Fremskrittspartiet har snudd om elektrifisering av Melkøya. Det gjør at Stortinget i dag kan komme til å fatte et vedtak som ifølge mange, inkludert styringspartiene, tunge fagmiljøer, NHO, LO med flere både vil være ulovlig og undergrave tilliten til Norge og norske politikere. Vedtaket vil bety ti milliarder rett ut av vinduet, som er høyst diskutabelt i forhold til klimaeffekt, og det vil sette hundrevis av arbeidsplasser i spill. SV, Rødt, MDG og Venstre har alle høsta billige gratispoeng ved å støtte motstanden mot elektrifisering. Billig, fordi ingen regnet med at Frp ville snu. Nå har det skjedd og de er bundet til masta. Det er krise.