Peder Østring har delt denne artikkelen med deg.

Peder Østring har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNorfund

Trekk søksmålet mot Honduras!

Det er uakseptabelt at Norfund, som er fullfinansiert over utviklingsbudsjettet, går til sak for å hindre en demokratisk valgt regjering i å bestemme over sin egen energipolitikk.

Den 26. mars sendte en av Norsk Folkehjelp sine partnere i Honduras et varsel om at Scatec ASA, Norfund, og KLP Norfund Investments AS har meldt inn søksmål mot den honduranske staten. Bakgrunnen er en uenighet rundt kraftkjøpsavtaler knyttet til to solkraftparker i Honduras.

Siden militærkuppet mot Zelaya-regjeringen i 2009 har politikken i Honduras vært preget av korrupsjon og organisert kriminalitet. Etter kuppet ble kraftsektoren liberalisert, og en rekke gullkantede konsesjoner førte til en storstilt berikelse av både lokale eliter og utenlandske selskaper. I 2021 fikk landet en ny sosialdemokratisk regjering som innførte en ny energilov for å sikre økt offentlig kontroll over kraftsektoren. Gjennom loven har regjeringen anledning til å reforhandle kraftkjøpsavtaler som i sin tid ble innført under kuppregimet, og som har påført staten løpske renteutgifter og store underskudd.

«Norfund går på tvers av målet om utvikling»

Den norske investerings-trioen nekter på sin side å godta en reforhandling. Selv om forhandlinger fortsatt pågår, og Honduras så sent som i april innfridde over tre fjerdedeler av sin gjeld til de norske investorene, har de nå gått til skrittet å melde inn en sak via Verdensbankens voldgiftsdomstol ICSID. Bakgrunnen for at dette gjøres nå er også at Honduras, i likhet med Norge, ønsker å trekke seg fra denne typen tvisteløsninger.

Forrige uke tok vi initiativ til et møte med Honduras’ energiminister Erick Tejada. Han var tydelig på at en reforhandling av gjelden til det skakkjørte nasjonale energibyrået ENEE er en forutsetning for å løfte over 360 000 honduranske familier ut av energifattigdom. Ved å få kontroll på mer av verdien som skapes ved kraftproduksjon ønsker også regjeringen å bygge ut offentlig eid fornybar energi – et viktig tiltak i arbeidet for en rettferdig omstilling.

Gjennom å benytte den omstridte voldgiftsmekanismen investor-stat tvisteløsning (ISDS), går Norfund på tvers av målet om utvikling. ISDS er et system av egne private domstoler for investorer, som gir utenlandske selskaper rett til å saksøke stater utenfor nasjonale lovverk. Saksbehandlingen foregår i hemmelighet og tar utgangspunkt ikke bare i erstatning for tap, men også for å beskytte fremtidige profitt som et selskap hadde regnet med. ISDS-systemet brukes som oftest til å saksøke land for demokratisk vedtatt politikk som beskytter miljø, menneskerettigheter og offentlige tjenester.

For Norge sin del har en høy andel offentlig kontroll over felles kraftressurser lenge vært fremhevet som en suksess – og en viktig forutsetning for vår egen utvikling. Nå må de norske aktørene trekke søksmålet sitt mot Honduras. Om ikke Norfund tar ansvar, må utviklingsminister Tvinnereim komme på banen og lage tydeligere retningslinjer for bruk av norske bistandsmidler.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Epstein-dokumentene

Konspi­ra­sjons­teorier og virke­lig­hetens verden

I sin spalte om Epstein-dokumentene i Klassekampen 14. februar skriver Åsa Linderborg avslutningsvis at «Aldri har vel ordet konspirasjonsteoretiker runget så tomt som nå. Praten om en global elite er ikke en ‘teori’. Vi har det svart på hvitt i millioner av dokumenter.» Jeg vil på min side heller si tvert imot. Om man kikker litt nøyere på det som kommer fram i Epstein-saken, vises heller de tydelige forskjellene mellom virkelighet og konspirasjonsteorier fram. I konspirasjonsteorienes verden er alle internasjonale organisasjoner, det være seg WTO, FN, WEF, EU etc. etc.

Israel og palestina

Hvorfor står ikke biskopen ty­de­li­gere opp for Palestina?

Sunniva Gylver og Raymond Johansen har begge vært i Palestina etter nyttår og er intervjuet i Klassekampen (5. og 18. februar). Oslobiskopen er mest opptatt av at de kristne palestinere forkynner håp midt i en brutal hverdag, og hun advarer mot de som setter «likhetstegn mellom religion og trøbbel». Hun sier ikke et ord om Israel i intervjuet, men understreker at det er viktig å stå opp for «vår jødiske minoritet» og forsvarer «jøders rett til et trygt hjemland i Det hellige land». Generalsekretæren i Norsk Folkehjelp slår alarm, roper varsko, er fortvilet og forbanna, fordi det pågår et tjuveri foran øyene våre, og Palestina er i ferd med å rives i filler. Han er særlig bekymret for de militante bosetterne som ikke straffes for det de gjør. Han ber om internasjonalt press mot den israelske regjeringen fordi de ønsker å fordrive palestinerne – og gjør det! De siste dagene er Sunniva Gylver sitert på at det er «uheldig» å invitere til en «apartheidfri konsert» i en kirke i Oslo.

Surrogati

Svar til Kamanzi

Natasha Kamanzi (14. februar) mener regulering løser surrogatiens moralske spørsmål. Hun sammenlikner surrogati med krevende og risikofylte jobber, og mener forbud fratar kvinner handlekraft. I min kronikk 13. februar henviste jeg til paralleller mellom surrogati og sexindustri, og hvordan motstanderne av sexkjøpsloven bruker handlekraft som argument. I land der sexkjøp er lovlig, er det ikke nok frivillige tilbydere til å dekke etterspørselen. Markedet kunne ikke eksistert uten trafficking og nød.