Peder Østring har delt denne artikkelen med deg.

Peder Østring har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNorfund

Trekk søksmålet mot Honduras!

Det er uakseptabelt at Norfund, som er fullfinansiert over utviklingsbudsjettet, går til sak for å hindre en demokratisk valgt regjering i å bestemme over sin egen energipolitikk.

Den 26. mars sendte en av Norsk Folkehjelp sine partnere i Honduras et varsel om at Scatec ASA, Norfund, og KLP Norfund Investments AS har meldt inn søksmål mot den honduranske staten. Bakgrunnen er en uenighet rundt kraftkjøpsavtaler knyttet til to solkraftparker i Honduras.

Siden militærkuppet mot Zelaya-regjeringen i 2009 har politikken i Honduras vært preget av korrupsjon og organisert kriminalitet. Etter kuppet ble kraftsektoren liberalisert, og en rekke gullkantede konsesjoner førte til en storstilt berikelse av både lokale eliter og utenlandske selskaper. I 2021 fikk landet en ny sosialdemokratisk regjering som innførte en ny energilov for å sikre økt offentlig kontroll over kraftsektoren. Gjennom loven har regjeringen anledning til å reforhandle kraftkjøpsavtaler som i sin tid ble innført under kuppregimet, og som har påført staten løpske renteutgifter og store underskudd.

«Norfund går på tvers av målet om utvikling»

Den norske investerings-trioen nekter på sin side å godta en reforhandling. Selv om forhandlinger fortsatt pågår, og Honduras så sent som i april innfridde over tre fjerdedeler av sin gjeld til de norske investorene, har de nå gått til skrittet å melde inn en sak via Verdensbankens voldgiftsdomstol ICSID. Bakgrunnen for at dette gjøres nå er også at Honduras, i likhet med Norge, ønsker å trekke seg fra denne typen tvisteløsninger.

Forrige uke tok vi initiativ til et møte med Honduras’ energiminister Erick Tejada. Han var tydelig på at en reforhandling av gjelden til det skakkjørte nasjonale energibyrået ENEE er en forutsetning for å løfte over 360 000 honduranske familier ut av energifattigdom. Ved å få kontroll på mer av verdien som skapes ved kraftproduksjon ønsker også regjeringen å bygge ut offentlig eid fornybar energi – et viktig tiltak i arbeidet for en rettferdig omstilling.

Gjennom å benytte den omstridte voldgiftsmekanismen investor-stat tvisteløsning (ISDS), går Norfund på tvers av målet om utvikling. ISDS er et system av egne private domstoler for investorer, som gir utenlandske selskaper rett til å saksøke stater utenfor nasjonale lovverk. Saksbehandlingen foregår i hemmelighet og tar utgangspunkt ikke bare i erstatning for tap, men også for å beskytte fremtidige profitt som et selskap hadde regnet med. ISDS-systemet brukes som oftest til å saksøke land for demokratisk vedtatt politikk som beskytter miljø, menneskerettigheter og offentlige tjenester.

For Norge sin del har en høy andel offentlig kontroll over felles kraftressurser lenge vært fremhevet som en suksess – og en viktig forutsetning for vår egen utvikling. Nå må de norske aktørene trekke søksmålet sitt mot Honduras. Om ikke Norfund tar ansvar, må utviklingsminister Tvinnereim komme på banen og lage tydeligere retningslinjer for bruk av norske bistandsmidler.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Nobels fredspris

Nobel­ko­mi­teen på nye veier?

Kritikken i Klassekampen av tildelingen av Nobelprisen til Maria Corina Machado er etter mitt skjønn fullstendig berettiget. Tildelingen – og forsvaret av tildelingen av Nobelkomiteens leder Frydnes – bryter klart med Nobelprisens intensjon og historie. Virksomhet som innebærer ensidig og meget personlig deltagelse i en pågående konflikt er etter mitt skjønn ikke kvalifiserende for Nobels fredspris. Og i dette tilfellet er det meget tydelig at prisvinnerens engasjement er direkte tilknyttet Donald Trumps personlige støtte og ensidige engasjement til fordel for prisvinneren. At Nobelkomiteens formann velger å overse tidligere konvensjoner her er klart oppsiktsvekkende. Det finnes ingenting i dagens situasjon i Venezuela som garanterer at Machados virksomhet bidrar direkte til fred.

Fritt ord

«I samsvar med boka»

Hva foregikk i Fritt Ord i 2025? Overstående spørsmål stilte tidligere styreleder Georg Fredrik Rieber-Mohn og direktør Erik Rudeng i Fritt Ord i Klassekampen den 29 desember. I kronikken skriver de blant annet at «de oppsagte fikk straks høre i mediene at hele prosessen hadde skjedd ‘i samsvar med boka’». «I samsvar med boka» er å forstå som en bekreftelse av at de oppsagtes fagforeningstillitsmann ikke har hatt noe å anføre til styrets framgangsmåte i oppsigelsessaken. Derfor: Viktigere enn å få innsyn i diverse dokumenter er det å få avklart om de oppsagtes fagforeningstillitsmann også mener at prosessen skjedde «i samsvar med boka»?.

Multikultur

Norges uslepne diamanter

Jeg traff tilfeldigvis den indiske ambassadøren på en fest før jul. Samtalen dreide seg om musikk, og om vår felles interesse for musikk fra Østen. Vi snakket om hvordan mange østlige språk har et rikere vokabular enn for eksempel engelsk, og hvordan dette gir rom for større emosjonell dybde og flere nyanser – noe man tydelig merker i indisk musikktradisjon. Derfra gled samtalen naturlig over i språk generelt, og hvordan språk former relasjoner, makt, nyanser og forståelse mellom mennesker og nasjoner. India er i dag en raskt voksende økonomi, med en statsleder som målrettet har posisjonert landet som en global aktør. Ambassadøren fortalte at India nylig hadde hatt besøk av Putin, og understreket et sentralt poeng: India er ikke i konflikt med noen. Landets rolle i BRICS-samarbeidet, kombinert med strategisk pragmatisme, har bidratt til at India nå er blant verdens største økonomier. Norge, med sin oljerike økonomi, teknologiske kompetanse og åpne samfunnsstruktur, kunne og burde vært et geopolitisk jokerkort. Vi kunne inngått langt flere bilaterale samarbeid, forhandlet smartere og eksportert vår spisskompetanse innen skipsfart, rederivirksomhet, maritim teknologi og skipsbygging til store deler av verden.