Peder Østring har delt denne artikkelen med deg.

Peder Østring har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNorfund

Trekk søksmålet mot Honduras!

Det er uakseptabelt at Norfund, som er fullfinansiert over utviklingsbudsjettet, går til sak for å hindre en demokratisk valgt regjering i å bestemme over sin egen energipolitikk.

Den 26. mars sendte en av Norsk Folkehjelp sine partnere i Honduras et varsel om at Scatec ASA, Norfund, og KLP Norfund Investments AS har meldt inn søksmål mot den honduranske staten. Bakgrunnen er en uenighet rundt kraftkjøpsavtaler knyttet til to solkraftparker i Honduras.

Siden militærkuppet mot Zelaya-regjeringen i 2009 har politikken i Honduras vært preget av korrupsjon og organisert kriminalitet. Etter kuppet ble kraftsektoren liberalisert, og en rekke gullkantede konsesjoner førte til en storstilt berikelse av både lokale eliter og utenlandske selskaper. I 2021 fikk landet en ny sosialdemokratisk regjering som innførte en ny energilov for å sikre økt offentlig kontroll over kraftsektoren. Gjennom loven har regjeringen anledning til å reforhandle kraftkjøpsavtaler som i sin tid ble innført under kuppregimet, og som har påført staten løpske renteutgifter og store underskudd.

«Norfund går på tvers av målet om utvikling»

Den norske investerings-trioen nekter på sin side å godta en reforhandling. Selv om forhandlinger fortsatt pågår, og Honduras så sent som i april innfridde over tre fjerdedeler av sin gjeld til de norske investorene, har de nå gått til skrittet å melde inn en sak via Verdensbankens voldgiftsdomstol ICSID. Bakgrunnen for at dette gjøres nå er også at Honduras, i likhet med Norge, ønsker å trekke seg fra denne typen tvisteløsninger.

Forrige uke tok vi initiativ til et møte med Honduras’ energiminister Erick Tejada. Han var tydelig på at en reforhandling av gjelden til det skakkjørte nasjonale energibyrået ENEE er en forutsetning for å løfte over 360 000 honduranske familier ut av energifattigdom. Ved å få kontroll på mer av verdien som skapes ved kraftproduksjon ønsker også regjeringen å bygge ut offentlig eid fornybar energi – et viktig tiltak i arbeidet for en rettferdig omstilling.

Gjennom å benytte den omstridte voldgiftsmekanismen investor-stat tvisteløsning (ISDS), går Norfund på tvers av målet om utvikling. ISDS er et system av egne private domstoler for investorer, som gir utenlandske selskaper rett til å saksøke stater utenfor nasjonale lovverk. Saksbehandlingen foregår i hemmelighet og tar utgangspunkt ikke bare i erstatning for tap, men også for å beskytte fremtidige profitt som et selskap hadde regnet med. ISDS-systemet brukes som oftest til å saksøke land for demokratisk vedtatt politikk som beskytter miljø, menneskerettigheter og offentlige tjenester.

For Norge sin del har en høy andel offentlig kontroll over felles kraftressurser lenge vært fremhevet som en suksess – og en viktig forutsetning for vår egen utvikling. Nå må de norske aktørene trekke søksmålet sitt mot Honduras. Om ikke Norfund tar ansvar, må utviklingsminister Tvinnereim komme på banen og lage tydeligere retningslinjer for bruk av norske bistandsmidler.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Israel

Regje­ringen sier at den går foran, men gjør det ikke

Regjeringen prøver å skryte på seg en tøff politikk mot Israel. I Helgemorgen på NRK P2 13. september hevdet utenriksminister Espen Barth Eide at Norge har gått foran med sanksjoner mot Israel, i form av våpenembargo og innreiseforbud til Norge for to israelske statsråder. Dette er for svake tiltak til å kunne regnes som sanksjoner. Våpenembargoen er lite verdt så lenge de norske og delvis statseide Kongsberggruppen, Chemring Nobel og Nammo selger våpen til Israel via USA. Innreiseforbudet har ingen effekt. Statssekretær Kravik fulgte opp og pekte på at Oljefondet har solgt seg ut av 35 israelske selskaper, og at Norge har vært tydelige overfor den internasjonale domstolen (ICJ). Men Oljefondets nedsalg i de israelske selskapene var ikke regjeringens initiativ – det skjedde motstrebende, etter at fondet og finansdepartementet ble hardt presset i media.

Kongehuset

Ufrivil­lig­heten

Monarkiet overlever fordi vi synes synd på menneskene som bor på slottet. Tenk hvordan de sliter for oss! Tenk på alle reisene og de kjedelige middagene! Å alltid måtte smile og late som man er interessert. De er kontinuerlig overvåket, får aldri rusle rundt i byen som vanlige folk. Slå seg ned på torget og ta en kaffe eller ta en titt på drikkemenyen, la tankene vandre. De kan aldri gå i svømmehallen med ungene som alle andre. Får aldri ha noe privatliv. Og så videre. Vi håndterer urettferdigheten med de kongeliges privilegier gjennom å føle med dem, en følelse som de kan utnytte. Å synes synd på kongen skaper en relasjon mellom monarken og folket, de menneskeliggjøres, blir personer som man tror at man kjenner, noe som legger til rette for identifisering.

Gaza

Slik kan det gjøres

Jan Borgens kronikk 5. september er svært viktig før FNs generalforsamling møtes nå i september. FN kan få slutt på Israels folkemord ved resolusjon 377 (1950), som gir generalforsamlingen mulighet til å handle når Sikkerhetsrådet er blokkert av veto fra en av dets faste medlemmer, USA. Craig Mokhiber, advokat og tidligere FN-ansatt, foreslår i artikkelen How the UN could act today to stop the genocide in Palestine (Mondweiss, 27. august) at FNs generalforsamling under resolusjon 377 kan gjøre følgende: Oppfordre alle nasjoner til å innføre sanksjoner og militær embargo mot det Israelske regimet. Utestenge Israel fra FNs generalforsamling, slik det ble gjort med apartheidstaten Sør-Afrika. Opprette et tribunal for Israels krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, apartheid og folkemord. Ta initiativ til en bevæpnet, multinasjonal FN-styrke utplassert i Gaza, etter hvert også på Vestbredden, for å beskytte befolkningen mot angrep fra Israel. Tiltakene kan gjennomføres med to tredjedels flertall. Palestinas FN-observatør, som ba FN om en fredsstyrke 10. august, vil ha kontroll over når og hvor lenge den skal være utplassert. Den internasjonale domstolen har vedtatt at Israel ikke vil ha rett til å nekte, blokkere eller påvirke dette oppdraget.