Peder Østring har delt denne artikkelen med deg.

Peder Østring har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNorfund

Trekk søksmålet mot Honduras!

Det er uakseptabelt at Norfund, som er fullfinansiert over utviklingsbudsjettet, går til sak for å hindre en demokratisk valgt regjering i å bestemme over sin egen energipolitikk.

Den 26. mars sendte en av Norsk Folkehjelp sine partnere i Honduras et varsel om at Scatec ASA, Norfund, og KLP Norfund Investments AS har meldt inn søksmål mot den honduranske staten. Bakgrunnen er en uenighet rundt kraftkjøpsavtaler knyttet til to solkraftparker i Honduras.

Siden militærkuppet mot Zelaya-regjeringen i 2009 har politikken i Honduras vært preget av korrupsjon og organisert kriminalitet. Etter kuppet ble kraftsektoren liberalisert, og en rekke gullkantede konsesjoner førte til en storstilt berikelse av både lokale eliter og utenlandske selskaper. I 2021 fikk landet en ny sosialdemokratisk regjering som innførte en ny energilov for å sikre økt offentlig kontroll over kraftsektoren. Gjennom loven har regjeringen anledning til å reforhandle kraftkjøpsavtaler som i sin tid ble innført under kuppregimet, og som har påført staten løpske renteutgifter og store underskudd.

«Norfund går på tvers av målet om utvikling»

Den norske investerings-trioen nekter på sin side å godta en reforhandling. Selv om forhandlinger fortsatt pågår, og Honduras så sent som i april innfridde over tre fjerdedeler av sin gjeld til de norske investorene, har de nå gått til skrittet å melde inn en sak via Verdensbankens voldgiftsdomstol ICSID. Bakgrunnen for at dette gjøres nå er også at Honduras, i likhet med Norge, ønsker å trekke seg fra denne typen tvisteløsninger.

Forrige uke tok vi initiativ til et møte med Honduras’ energiminister Erick Tejada. Han var tydelig på at en reforhandling av gjelden til det skakkjørte nasjonale energibyrået ENEE er en forutsetning for å løfte over 360 000 honduranske familier ut av energifattigdom. Ved å få kontroll på mer av verdien som skapes ved kraftproduksjon ønsker også regjeringen å bygge ut offentlig eid fornybar energi – et viktig tiltak i arbeidet for en rettferdig omstilling.

Gjennom å benytte den omstridte voldgiftsmekanismen investor-stat tvisteløsning (ISDS), går Norfund på tvers av målet om utvikling. ISDS er et system av egne private domstoler for investorer, som gir utenlandske selskaper rett til å saksøke stater utenfor nasjonale lovverk. Saksbehandlingen foregår i hemmelighet og tar utgangspunkt ikke bare i erstatning for tap, men også for å beskytte fremtidige profitt som et selskap hadde regnet med. ISDS-systemet brukes som oftest til å saksøke land for demokratisk vedtatt politikk som beskytter miljø, menneskerettigheter og offentlige tjenester.

For Norge sin del har en høy andel offentlig kontroll over felles kraftressurser lenge vært fremhevet som en suksess – og en viktig forutsetning for vår egen utvikling. Nå må de norske aktørene trekke søksmålet sitt mot Honduras. Om ikke Norfund tar ansvar, må utviklingsminister Tvinnereim komme på banen og lage tydeligere retningslinjer for bruk av norske bistandsmidler.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Sosialdemokrati

Et for­svars­skrift for sosial­de­mo­kra­tiet

Danske Lars Olsen har anmeldt min bok «Gjør Norge greit igjen» i Klassekampen 23. august, og synes den er både god og leseverdig. Men han sitter likevel igjen med ett spørsmål: Er ikke forfatteren egentlig sosialdemokrat? Svaret på det er nei. Jeg forstår sosialdemokratiet som et klassekompromiss mellom arbeid og kapital. For min del er målet et ganske annet, nemlig et klasseløst samfunn bygget på sosialistiske prinsipper, der ingen skal eie andre sitt arbeid. Hvis jeg ikke hadde trodd på dette, ville jeg trolig ha søkt meg en mer behagelig politisk karriere i Arbeiderpartiet, og ikke insistert på å være politiker for Rødt. Det som derimot er riktig, er at «Gjør Norge greit igjen» er et forsvarsskrift for sosialdemokratiet.

Filmmusikk

Dropp det, NRK

John Williams, en nestor blant komponister av filmmusikk (blant annet musikk til «Haisommer», «Schindlers liste», «E.T.» og så videre) uttaler til The Guardian (Klassekampen 26. august) at filmmusikk blekner mot de store, klassiske komponistene i musikkhistorien. De to formene har ikke noe til felles, sier han. Jeg oppfordrer derfor NRK Klassisk til å slutte med hele programmer med kjedelig og søvndyssende filmmusikk; uten filmens historie blir musikken oftest meningsløs. NRK har mange andre kanaler til filmmusikk. .

Kampen-drapet

Faren med retorisk vaghet

Særlig i lys av den dødelige rasistiske volden utøvd mot en kvinnelig barnevernsansatt – og innvandrer, som meg – får jeg bismak når partiet Høyre fortsetter sin valgkamp med formuleringen «Ingen slagord. Bare mindre innvandring». Hvorfor den ekle følelsen? I jakten etter oppslutning blant velgerne, forstår jeg hvordan tilsiktet vaghet kan være nyttig for de politiske partiene, for å overbevise flest mulig uten å måtte binde seg til kompliserende detaljer. Likevel: Vagheten i Høyres fokus på innvandring gjør meg bekymret for «hundefløyte-effekten», som kan medføre implisitt legitimering av ekstremt og xenofobiske tankegods. Mange vil være uenig med meg, og kanskje anklage meg for å overreagere – mulig med rette. En forskningsartikkel viser at begge sider av denne argumentasjonen har rett og tar feil, samtidig. Oversatt lyder tittelen «Moderate kontra ekstreme tolkninger av politiske slagord» (Leila Glass, Journal of Pragmatics 2025), og den viser hvordan de fleste som er enig med et gitt slagord, erkjenner det moderate i det underliggende politiske budskapet. De som er uenig med slagordet, påpeker en mer ekstrem tolkning av det samme politiske budskapet.