Hvorhen du gråt i li og fjell.
Fjorårets 17. mai startet med at jeg kastet eggerøre på samboeren min. Det var noe med at han «ikke tok det alvorlig» at vi manglet gressløk.
Allerede abonnent? Logg inn
Kampen innad i Arbeiderpartiets øverste rekker har tatt seg opp! Top dog Jonas Gahr Støre har for lengst plassert sine to favoritter i ringen: Tonje Brenna og Jan Christian Vestre. Her kjemper de så blodet spruter – i hvert fall kan man trygt si det om en av dem. Eksemplariske Brenna, allerede elsket av folket for ikke å ha jukset på masteren – ikke noe problem, når du ikke har utdannelse. Men med toppkarakter fra politikerskolen er hun Støres kjæledegge; en gordonsetter, så flink og snill hun er, og ikke minst: lettrent. Lenge har det sett ut til at hun har labben på strupen til Vestre, etter hun fikk prestisjejobben som Aps parlamentariske leder. Her «groomes» hun med stortingserfaringen som en framtidig partileder trenger. Groomingen skjer ikke bare på løvebakken, for Brenna er for lengst blitt sendt til salongen. For selv om «blondes have more fun» på Ap-festene, så må du slankes ti kilo og farge håret brunt for å bli ansett som kvinnelig ledermateriale. Med sin Dyson Air Wrap gir hun Vestre et daglig slag på snuta. Med pikelys sørlandsdialekt og store øyne, virket Vestre i begynnelsen som en underdog.
Aurora SæverudTil deg som snek deg inn i hagen min midt på natta og stjal sykkelen min: Jeg tilgir deg. Etter omfattende omsorgssvikt fra min side var sykkelen i dårlig stand, så du lusket neppe inn i hagen for å drive vinningskriminalitet. Du er antakelig en ung mann på en snurr, som ville komme deg raskt hjem fra fest. Jeg holder deg ikke ansvarlig for forbrytelsene dine. Vi voksne må ta skylda for å ha ødelagt dere unge. Da jeg var ung, var det andre boller. Hvis vi hadde lang vei hjem fra fest, tømte vi innpå ekstra før vi dro og håpet promillen ble så solid at man ikke husket noe av den lange marsjen hjem dagen etter. Funket det? Husker ikke. Det er for mye å forvente at din generasjon klarer å følge i våre vinglete fotspor.
Jo Røed SkårderudFlyene kan bli tomme for bensin, og det spås full dieselkrise i Norge. Selv er jeg mer opptatt av drivstoffmangelen i heimen – for den er akutt. Samboeren min har nemlig brukket begge armene (på skateboard). Toåringen vår vil løftes ute og inne, og hyler «bære jeg», «bære jeg», men hun vil ikke bæres av meg. Dessuten har jeg brått blitt allergisk mot pollen. Men når en bankende, gipset arm må holdes høyt i været, er det visst ingen som bryr seg om mine slimhinner, og at jeg er veldig, veldig trøtt om morran. Det skulle være en mai full av futt.
Julie Nordby Egeland