Leder

Todelt helse

Knut Gjerseth Olsen

Lørdag fortalte Stavanger Aftenblad en smått absurd historie. 59 år gamle Kjetil Sigmundsen, som sliter med en nervesykdom, fikk ikke operasjon ved Stavanger Universitetssykehus. Overlege Roald Baardsen kunne ikke forsvare å bruke 150.000 kroner på en nervestimulator, som kunne hjelpe mot smertene. Men arbeidsgiveren til Sigmundsen har privat helseforsikring. Dermed kunne fastlegen henvise ham til privatsykehuset Aleris. Der møtte Sigmundsen den samme legen som hadde avvist ham på det offentlige sykehuset. Baardsen er en av mange offentlig ansatte leger som har fått tillatelse til å jobbe på et privat sykehus på fritida. Med Aleris-logo på brystet og 150.000 kroner fra et forsikringsselskap kunne samme lege operere pasienten han nettopp hadde avvist.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Naiv styring

En stadig mer betent politisk sak skaper uvanlige allianser i Stortinget. Gjennom våren har både SV og Høyre bedt regjeringen vurdere et konsesjonssystem for etablering av datasentre. Målet er nasjonal kontroll og en skarpere vurdering av behovet for, og konsekvensene av, hver enkelt etablering. SV-forslaget ble avvist i mars med stemmene til Ap, Frp og Venstre, mens Høyres forslag skal behandles til høsten. En sentral del av begge forslagene er uroa for kraftsituasjonen. Det er ikke vanskelig å forstå. I 2000 var det ett datasenter i Norge.

Bjørn S. Kristiansen

Skeives kamp er alles kamp

Avslutningen på en måneds markering av mangfold og kjærlighet fikk en brutal slutt lørdag kveld, da en varebil kjørte inn i en folkemengde som feiret pride i Berlin. En person er drept, og minst 16 skadet. Tidligere på dagen gikk hundretusenvis i paraden, kjent i Tyskland som Christopher Street Day. Navnet stammer fra Christopher Street i Greenwich Village i New York. På denne gata ligger baren Stonewall Inn. I 1969 var dette utgangspunktet for Stonewall-opprøret, der skeive tok til gatene og protesterte etter omfattende trakassering fra politiet.

Anna Krokene

Tollkrigen II

I går startet Tollkrigen II. Over 80 land er truffet av USAs nye toll på minst 10 prosent. Etter at USAs høyeste domstol slo fast at Trumps tollavgifter fra den såkalte «frigjøringsdagen» i 2025 var ulovlige, innførte Washington et globalt midlertidig tollregime. I mellomtida fant Trumps jurister en klausul fra 1974 som gir adgang til straffetoll mot land med «urimelig eller diskriminerende handelspraksis». EU og Norge straffes nå med henholdsvis 10 og 12,5 prosent toll fordi de angivelig ikke har et effektivt forbud mot import av varer produsert med tvangsarbeid. Brasil rammes av 25 prosent toll, blant annet med henvisning til avskoging.

Ewa Sapieżyńska