Leder

Todelt helse

Knut Gjerseth Olsen

Lørdag fortalte Stavanger Aftenblad en smått absurd historie. 59 år gamle Kjetil Sigmundsen, som sliter med en nervesykdom, fikk ikke operasjon ved Stavanger Universitetssykehus. Overlege Roald Baardsen kunne ikke forsvare å bruke 150.000 kroner på en nervestimulator, som kunne hjelpe mot smertene. Men arbeidsgiveren til Sigmundsen har privat helseforsikring. Dermed kunne fastlegen henvise ham til privatsykehuset Aleris. Der møtte Sigmundsen den samme legen som hadde avvist ham på det offentlige sykehuset. Baardsen er en av mange offentlig ansatte leger som har fått tillatelse til å jobbe på et privat sykehus på fritida. Med Aleris-logo på brystet og 150.000 kroner fra et forsikringsselskap kunne samme lege operere pasienten han nettopp hadde avvist.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Vel blåst

Lønnsoppgjøret for industrien, det såkalte frontfaget, endte med enighet mellom Fellesforbundet og Norsk Industri om en lønnsramme på 4,4 prosent, hvorav 1,9 tas ut i sentrale tillegg. Det tilsvarer et tillegg på 6,50 kroner i timen og gir en vanlig lønnsmottaker rundt 12–13.000 kroner i året. Altså drøyt en tusenlapp i måneden. I tillegg kommer det såkalte overhenget, altså lønnsøkning fra i fjor, som gir full effekt først i år. Det resterende av den totale lønnsramma, 1,2 prosent, må tas ut i lokale lønnsforhandlinger. Like viktig er det at de lavest lønte får et ekstra tillegg på 4 kroner i timen.

Bjørgulv Braanen

Orbáns tid er over

Victor Orbáns 16 år lange statsministerperiode i Ungarn er over. Opposisjonspartiet Tisza sikret seg i valget søndag en såkalt supermajoritet i parlamentet og er dermed også i posisjon til å endre grunnloven. Flere av lovene innført av Orbáns parti Fidesz risikerer dermed å bli endret. Mottakelsen av valgresultatet utenfor Ungarns grenser er dypt politisert. Mens Brussel jubler, sørger Orbáns politiske allierte i Europas nasjonalkonservative partier. «Orbán var den eneste lederen med baller i EU.

Mari Skurdal

Månesyke

15. juli 1969, samme dag Apollo 11 skulle starte sin ferd mot månen, kom et besynderlig følge til Cape Kennedy i Florida: Et titall svarte familier nærmet seg oppskytningsbasen i vogner trukket av muldyr. Flokken ble ledet av baptistpresten Ralph Abernathy, som året før hadde holdt Martin Luther King jr. ­i armene mens han blødde i hjel. Nå hadde Kings etterfølger en høne å plukke med Nasa. «Jeg er kommet hit», sa han til de frammøtte, «for å demonstrere sammen med fattige mennesker mot den ­tragiske og utilgivelige kløfta mellom USAs ­teknologiske evner og vår sosiale urettferdighet.» Abernathy ble ikke værende for å se rakettoppskytningen, men som mattelærer hadde han ikke noe imot måneferden per se.

Bendik Wold