KonsertFestival

50-årsdag

Åra går, Vossa Jazz består – no med Oddrun Liljas tingingsverk, og gammal Molvær på ny.

LILJA & CO: Gitarist og komponist Oddrun Lilja Jonsdottir stod for årets tingingsverk. Foto: Vossa Jazz/Sverre HjørnevikLILJA & CO: Gitarist og komponist Oddrun Lilja Jonsdottir stod for årets tingingsverk. Foto: Vossa Jazz/Sverre Hjørnevik

Ein kan jo spørja seg kor mange jazzfestivalar dette landet har plass til. Men skal ein dømma etter oppmøte, engasjement og salstal under påskens jubileumsutgåve av Vossa Jazz, held i alle fall denne festivalen det gåande i lang tid framover. Sjølv om han ikkje er på storleik med dei største, forsvarar Vossa Jazz utan tvil sin posisjon som ei viktig brikke i norsk jazzmiljø.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Film

A broken Hallelujah

Den plagede kunstneren på det store lerretet.

Opera

Du store Verdi

«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.

Kommentar

Rå lyd og moral­panikk

Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.