Leder

Urolige tider

Mari Skurdal

Etter påske går Dagsavisen ned fra seks til tre papirutgaver hver uke. Ifølge redaktør Eirik Hoff Lysholm er det ikke fordi avisa har lyst til å kutte antall avisdager på papir, eller fordi leserne ber om endring, men fordi alternativet var at «Dagsavisen i stedet hadde gått ut av tida». I sin faste fredagsspalte forklarer han situasjonen: I fjor høst ble prisene på trykk og distribusjon nær doblet, samtidig som avisa fikk kutt i pressestøtta. Resultatet var månedlige millionunderskudd for et av hovedorganene for den norske arbeiderbevegelsen gjennom mer enn 100 år. Under navn som Social-Demokraten og deretter Arbeiderbladet fra 1923 til 1997 har avisa vært tett knyttet til Arbeiderpartiet og fagbevegelsen. Avisa hadde stor vekst, særlig i begynnelsen av Martin Tranmæls 30-årige redaktørperiode fra 1921, men også gjennom store deler av etterkrigstida. Framover må avisa forvalte sin stolte tradisjon i hovedsak på digitale flater.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Offentlig sløsing

Flere søker seg til yrkesskolen med sikte på å ta en yrkesutdanning, men det offentlige anbudssystemet underminerer norsk fagopplæring og lærlingordningen. Forrige uke viste NRK at de store kontraktene for sykehusbygg i Oslo-området går til firmaer som stort sett benytter arbeidskraft bosatt i utlandet. Marianne Røiseland i Rørentrepenørene sier at ved de tre store sykehuskontraktene i Oslo-området må en bruke lupe for å finne lærlinger som har gått på norsk videregående skole og tatt yrkesfag. Det skjer samtidig som over 20.000 har mistet jobben i byggenæringen de tre siste årene, og mer enn én av fire konkurser i fjor var i samme bransje. Assemblin, som har rundt 300 norske lærlinger, og Bravida, som har rundt 500 norske lærlinger, tapte begge anbudskonkurransen og har måttet permittere fagfolk. «Det bygges vegger og tak – men ikke fagmiljøer.

Bjørgulv Braanen

Putins hengemyr

For fire år siden rykket russiske soldater inn i Ukraina, mens missiler bombet byer og infrastruktur. Angrepet var en opptrapping etter annekteringen av Krimhalvøya åtte år tidligere, med en påfølgende krigføring i fylker i Øst-Ukraina. Invasjonen var likevel et vendepunkt: Russland hadde bestemt seg for å ta hele landet og sendte tanks inn mot hovedstaden Kyiv. I en tale dagen før invasjonen kalte president Vladimir Putin angrepet en «militær spesialoperasjon» og sa at målet var «en demilitarisering og avnazifisering av Ukraina». Putin ville diktere hvem som skulle styre landet, og hvilken politikk de skulle kunne føre. Men selv ikke for et av verdens sterkeste militærapparater er det lett å invadere et annet land.

Mari Skurdal

Nyori­en­tering

Det går tiår der ingenting skjer, og det går uker der hele tiår skjer. Sitatet, som tilskrives Vladimir Lenin, er såpass treffende for tida vi lever i, at til og med Høyre-leder Ine Eriksen Søreide nå har begynt å sitere kommunisten. Europa preges av geopolitisk uro, opprustning og krig, industrielle og økonomiske kriser. Dette setter også klimapolitikken under hardt press. Mange ble overrasket da Tysklands forbundskansler Friedrich Merz tidligere i februar kritiserte en av grunnpilarene i EUs klimapolitikk, nemlig kvotemarkedet. Han fikk støtte av Frankrike og Italia, som er kritiske til at EUs såkalte «grønne giv» svekker konkurransekrafta på kontinentet. Nå pågår en dragkamp om hvilken retning EUs grønne politikk skal ta framover. Også i Norge skjer det ting.

Jonas Henmo