Leder

Urolige tider

Etter påske går Dagsavisen ned fra seks til tre papirutgaver hver uke. Ifølge redaktør Eirik Hoff Lysholm er det ikke fordi avisa har lyst til å kutte antall avisdager på papir, eller fordi leserne ber om endring, men fordi alternativet var at «Dagsavisen i stedet hadde gått ut av tida». I sin faste fredagsspalte forklarer han situasjonen: I fjor høst ble prisene på trykk og distribusjon nær doblet, samtidig som avisa fikk kutt i pressestøtta. Resultatet var månedlige millionunderskudd for et av hovedorganene for den norske arbeiderbevegelsen gjennom mer enn 100 år. Under navn som Social-Demokraten og deretter Arbeiderbladet fra 1923 til 1997 har avisa vært tett knyttet til Arbeiderpartiet og fagbevegelsen. Avisa hadde stor vekst, særlig i begynnelsen av Martin Tranmæls 30-årige redaktørperiode fra 1921, men også gjennom store deler av etterkrigstida. Framover må avisa forvalte sin stolte tradisjon i hovedsak på digitale flater.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Fire år med krig i Ukraina

Til uka er det fire år siden Russland invaderte nabolandet Ukraina. Det har vært fire år med dødelig skyttergravskrigføring langs østfronten, samtidig som Russland har angrepet store byer vest i Ukraina. I vinter har russerne blant annet angrepet kraftverk som forsyner hovedstaden Kyiv med elektrisitet, slik at titusenvis av boliger har stått uten oppvarming. Da blir det kaldt når temperaturen faller under 20 minus. Langs frontlinjene i øst har russerne hatt lite framgang i år. Etterretningskilder gjengitt i internasjonale medier sier at landet også sliter med rekruttering.

Vi betalte for tilgang

Hvor mange norske bistandskroner har gått til amerikanske tenketanker? Epstein-dokumentene har rettet søkelyset mot Norges store økonomiske bidrag til det Terje Rød-Larsen-ledede International Peace Institute (IPI), som var tett knyttet til den amerikanske milliardæren. Men IPI var langt fra aleine om å motta norsk støtte. Panorama nyheter, tidligere Bistandsaktuelt, skriver i en artikkel at mer enn 100 amerikanske forskningsinstitusjoner, tenketanker, konsulentfirmaer og interesseorganisasjoner er blitt støttet av norske bistandsmidler de siste 15 årene. I retur fikk vi tilgang til mektige personer. En rapport bestilt av UD fra 2012, gjengitt i samme artikkel, skriver at Norges betydelige økonomiske bidrag ga «statsråder, parlamentarikere og andre myndighetspersoner adgang til utenrikspolitiske eksperter, spesielt i Washington». I 2014 rapporterte avisa The New York Times at de største bidragsyterne til amerikanske tankesmier var Qatar, De forente arabiske emirater – og Norge. Det er altså ikke særegne, norske egenskaper som gjør at vi spiller en større rolle internasjonalt enn vår størrelse skulle tilsi.

Histo­rieløse løgner

USAs utenriksminister Marco Rubio fikk stående applaus for sin tale til sikkerhetskonferansen i München lørdag. De europeiske lederne som var samlet i salen, var åpenbart lettet over at han vektla fellesskapet mellom USA og Europa og uttrykte at det fantes en felles vei framover for det transatlantiske samarbeidet. I fjor sjokkerte visepresident J.D. Vance konferansen med en oppsiktsvekkende konfronterende tale, full av anklager mot Europa. I år oppførte konferansedeltakerne seg snarere som forslåtte unger, som reiste seg og klappet i rein lettelse over tegn til vennlighet fra en brutal farsfigur. Men sannheten er at det i talen til Rubio var lite å glede seg over.