Leder

Urolige tider

Mari Skurdal

Etter påske går Dagsavisen ned fra seks til tre papirutgaver hver uke. Ifølge redaktør Eirik Hoff Lysholm er det ikke fordi avisa har lyst til å kutte antall avisdager på papir, eller fordi leserne ber om endring, men fordi alternativet var at «Dagsavisen i stedet hadde gått ut av tida». I sin faste fredagsspalte forklarer han situasjonen: I fjor høst ble prisene på trykk og distribusjon nær doblet, samtidig som avisa fikk kutt i pressestøtta. Resultatet var månedlige millionunderskudd for et av hovedorganene for den norske arbeiderbevegelsen gjennom mer enn 100 år. Under navn som Social-Demokraten og deretter Arbeiderbladet fra 1923 til 1997 har avisa vært tett knyttet til Arbeiderpartiet og fagbevegelsen. Avisa hadde stor vekst, særlig i begynnelsen av Martin Tranmæls 30-årige redaktørperiode fra 1921, men også gjennom store deler av etterkrigstida. Framover må avisa forvalte sin stolte tradisjon i hovedsak på digitale flater.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Viktig og riktig pris

Fjorårets fredspris henger i dag i glass og ramme i Det hvite hus. Årets vil ikke ende samme sted, selv om Navanethem «Navi» Pillay spøkte om det da hun ble møtt med applaus og beskjeden om at hun var årets vinner. «Om dere klapper litt mer, kan det hende jeg deler denne prisen med Trump», sa den sørafrikanske juristen for å dempe de frammøtte, før hun ba dem forsikre henne om at det hele ikke var en spøk. Det var det ikke. Nobels fredspris går i år til Navi Pillay for hennes innsats for fred og folkerett. Nobelkomiteen skriver at «det går en klar linje fra hennes tidlige engasjement som forsvarer for Nelson Mandela og andre som sto opp mot apartheid i hjemlandet Sør-Afrika, til rolla som dommer i noen av vår tids mest toneangivende internasjonale rettsprosesser». Hennes siste oppgave var å lede FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for de okkuperte palestinske områdene, som leverte sin rapport i fjor.

Mari Skurdal

Skrot heller lotteriet!

Regjeringen vil spare 491,3 millioner kroner på å gå ned til én dag postombæring i uka. Fagforbund-leder Helene Harsvik Skeibrok kaller forslaget «den største masseoppsigelse i moderne tid», fordi det innebærer at 2000 postbud mister jobben. Nedbygging av Posten vil svekke norsk beredskap, true avisøkonomien og gjøre at den norske befolkning ikke lenger får lik tilgang på informasjon. Vet du hva som ellers koster om lag 500 millioner kroner i året i statsbudsjettet? Forsøket med arbeidsfradrag for unge, også kjent som finansminister Jens Stoltenbergs skattelotteri, som ble startet i fjor. Over fem år skal et tilfeldig utvalg mennesker mellom 20 og 35 år få inntil 27.500 kroner i lavere skatt. Målet er å finne ut om skattekuttet vil motivere dem til å jobbe mer. Men gjett hva? Regjeringen vet allerede på svaret på dét spørsmålet.

Mari Skurdal

Lørdags­avisa må reddes!

Regjeringens forslag til statsbudsjett er et regelrett angrep på norske aviser. Allerede fra neste sommer planlegger regjeringen å kraftig skjære ned på ombæring av aviser i Distrikts-Norge. Da vil det bli levert aviser bare tre ukedager i områder uten kommersiell avisombæring. I disse områdene bor 20 prosent av alle nordmenn. Det betyr at hver femte nordmann fra neste sommer kun vil få papiraviser tre dager i uka. Ekstra ille er det at en av de seiglivede og suksessrike institusjonene i Avis-Norge, den fyldige lørdagsutgaven, ikke blir prioritert for folk utenfor de store byene.

Mari Skurdal