Dagboka

Samisk

Aleksander Åsnes

For ti tusen år sidan kom det menneske til alle delar av det som i dag heiter Noreg, frå Finnmark i nord til Agder i sør. Dei følgde etter reinsdyrflokkane som vandra nordover då det tusen meter tjukke islaget som dekka Nord-Europa, byrja å smelte. Tusenvis av år seinare utvikla det seg store og distinkte kulturar knytt saman av språk og religion, og etter kvart kunne ein sjå konturane av det som til slutt vart heitande nordmenn og samar. Nokre stader, som i Finnmark, var samane lenge dominerande. Andre stader, som på Fosen, har nordmenn og samar levd saman så lenge at det ikkje er lett å vite kven som kom først.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Pleie­pen­ger

Linn-Therese sto fram her i avisa torsdag som en av flere hundre foreldre som har mistet pleiepenger. En ny Nav-praksis setter som absolutt krav at barnet ditt må være innskrevet i spesialisthelsetjenesten for at pleiepenger skal innvilges. At barnet ditt ikke fungerer i hverdagen, er av mindre betydning. Linn-Therese kan ikke gå på jobb, for dattera trenger kontinuerlig tilsyn og omsorg. Dermed er hun blitt ulønna omsorgsarbeider. Flere foreldre enn før mottar pleiepenger. Økningen er størst for dem med barn med psykiske lidelser.

Åse Brandvold

Beslag

En rettssak av de sjeldne pågår denne uka i tingretten i Tromsø. På den ene sida av salen sitter Den russiske føderasjon, som er saksøkt. Motpart og saksøker er Yukos Capital Limited, aksjonærer i det tidligere enorme oljeselskapet som mener Russland skylder dem enorme summer. Partene møtes i Tromsø siden Yucos vil ta utlegg, beslag og sikre seg verdiene til all statlig russisk eiendom på Svalbard. Kravet er på drøyt 55 milliarder kroner, og en sveitsisk domstol har gitt saksøkerne medhold. Russland er nest største grunneier på Svalbard, etter den norske stat. Norge eier 99,5 prosent av arealet, Russland har 0,4 prosent, og en privat norsk eier har 0,1 prosent.

Ole Magnus Rapp

Skrike

Luftforsvarets nybygg på garnison Værnes i Trøndelag får kontorplasser, auditorium og hangar, men ikke tilfluktsrom. Grunnsteinen ble lagt ned av forsvarsministeren i august, og dermed kan lite gjøres med det nå, skriver Aftenposten. Avisa har den siste tida pekt på at det mangler tilfluktsrom også i det nye regjeringskvartalet til 22,5 milliarder kroner. Det kom til etter en bombe. Like fullt har ikke staten tatt seg råd til å bygge tilfluktsrom for dem som skal jobbe der. Vi lever i usikre tider, og krigen er ikke langt unna. Vårt naboland Russland sender fortsatt bomber over til naboen Ukraina, som har hatt og har god bruk for sine bomberom.

Frida Holsten Gullestad