Dagboka

Samisk

Aleksander Åsnes

For ti tusen år sidan kom det menneske til alle delar av det som i dag heiter Noreg, frå Finnmark i nord til Agder i sør. Dei følgde etter reinsdyrflokkane som vandra nordover då det tusen meter tjukke islaget som dekka Nord-Europa, byrja å smelte. Tusenvis av år seinare utvikla det seg store og distinkte kulturar knytt saman av språk og religion, og etter kvart kunne ein sjå konturane av det som til slutt vart heitande nordmenn og samar. Nokre stader, som i Finnmark, var samane lenge dominerande. Andre stader, som på Fosen, har nordmenn og samar levd saman så lenge at det ikkje er lett å vite kven som kom først.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Fjelloven

Av en eller annen merkelig grunn ble Nord-Norge unntatt da staten i 1975 innførte Fjelloven. I sør er lokaldemokratiet med på å forvalte utmarka. I nord regjerer Statskog over det meste av arealet. Med unntak av Finnmark, der staten var 95 prosent grunneier fram til 1996. Da ble Finnmarkseiendommen etablert, der styret velges av fylkestinget og Sametinget. I disse dager pågår en viktig rettssak i tingretten i Bodø. Kommunene Bardu og Beiarn, begge ved sine Senterparti-ordførere, har gått til sak mot staten med krav om at Fjelloven innføres i deres kommuner.

Ole Magnus Rapp

Fiske

I går var den internasjonale singeldagen. Det er på grunn av den palindromiske datoen 11/11, hvor ensomme ettall møter en del andre ettall til fest. Dagen har visstnok sitt utspring fra et universitet i Nanjing i Kina på 1990-tallet, som en fest for single universitetsstudenter. Seinere har den blitt plukket opp som en handelsdag i Asia av de store nettgigantene. I Norge har det de siste årene dukket opp flere singelfestivaler- og konsepter. Pitch-a-friend er et et av dem, som jevnlig lar folk presentere den single vennen sin i en 3–4 minutter lang pitch fra scenen. Kanskje møter noen hverandre og blir litt mindre single.

Frida Holsten Gullestad

7-23

Hvor mange er det egentlig som handler på matbutikken når klokka nærmer seg elleve på kvelden, har jeg ofte tenkt når jeg har gått forbi nærbutikkens skilt som i lysende neontall reklamerer med åpningstida 7–23. Nå er jeg åpen for at alle ikke har helt lik døgnrytme som meg, som etter noen år med småbarn synes «NRK Debatten» slutter litt vel seint, men likevel. Da Bondevik-regjeringen opphevet åpningstidsloven i 2003 for å la tilbud og etterspørsel styre åpningstidene, trodde man ikke det skulle føre til at så mange flere butikker holdt åpent til etter klokka 21. Nå er det ikke mange matbutikker som stenger før klokka 23. For butikkmedarbeider Camilla Næsse er det krevende å jobbe kvelder. Hun går glipp av mye, og møter samboeren i døra og sier hei og ha det, forteller hun til NRK, som skriver om forbundet Handel og Kontors ønske om å gjeninnføre en åpningstidslov. En av tre norske arbeidstakere har arbeidstid etter klokka 18, og tallet har økt de siste 15 årene. Det får konsekvenser ikke bare sosialt, men også fysisk.

Ida Søraunet Wangberg