Dagboka

Samisk

Aleksander Åsnes

For ti tusen år sidan kom det menneske til alle delar av det som i dag heiter Noreg, frå Finnmark i nord til Agder i sør. Dei følgde etter reinsdyrflokkane som vandra nordover då det tusen meter tjukke islaget som dekka Nord-Europa, byrja å smelte. Tusenvis av år seinare utvikla det seg store og distinkte kulturar knytt saman av språk og religion, og etter kvart kunne ein sjå konturane av det som til slutt vart heitande nordmenn og samar. Nokre stader, som i Finnmark, var samane lenge dominerande. Andre stader, som på Fosen, har nordmenn og samar levd saman så lenge at det ikkje er lett å vite kven som kom først.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Bibliotek

Var det noen gang slik at bibliotekarer var snurpete damer med stram hårknute i nakken og nådeløse blikk over lesebrillene ved brudd på drakoniske stillhet- og atferdsregler? Som med streng mine kunne inndra lånekortet og forvise deg for en uke eller fire? Som bibliotekar-barn tilbrakte jeg lørdager i barneavdelingen (mens mora mi hadde lørdagsvakt) med bunker av tegneserier (Alvefolket!), og jeg brukte Operasjon Dagsverk til å rydde i magasinet på Kløfta bibliotek. Det er noe eget med disse minnene sammenliknet med andre barndomsminner. Jeg husker bare ting jeg selv holdt på med (jeg tolker det som at det var lite sjenerende atferd fra andre), og minnene inneholder ingen elementer av lyd (som bør bety at det var stille rundt meg). Avisa Oslos omtale av situasjonen på Deichman i Bjørvika i Oslo, gir meg derfor følelsen av at sivilisasjonskollaps nærmer seg. Eventuelt at jeg raskere enn fryktet er i ferd med å bli gammel. Avisa skriver om 300 avviksmeldinger på to år. Og det er ikke knirkete gummisko mot linoleumsgulv eller prating på lesesalen.

Bjørn S. Kristiansen

Skolen

I dag legges de nye Pisa-resultatene fram. Jeg har ikke sett dem, men de er sikkert dårlige. Det er mye som ikke funker som det skal i norsk skole. For mange mistrives. For mange, særlig blant gutta, gjør det for dårlig i lesing og matte. Det er ingen grunn til å glemme alt det som funker fantastisk godt i norsk skole: Som naturfaglæreren til en av døtrene mine. Forrige uke kjørte han fem timer, tur-retur mellom Trondheim og Steinkjer på fritida.

Jo Røed Skårderud

Borgfred

Borgfred fekk si moderne politiske tyding i Tyskland i 1914, då dei marxistiske sosialdemokratane valde å leggje klassekampen til side for å støtte keisar Wilhelm i krigen. Seinare skildra Lenin det som eit stort svik at dei tyske sosialdemokratane gjekk med på borgfreden. Eigentleg var burgfrieden eit omgrep dei nytta i Tyskland i mellomalderen for å skildre eit forbod mot feidar inne i ei borg. Ei typisk mellomalderborg kunne ha 50 fastbuande på eit ganske lite område. Då er det ikkje så rart at det oppstår intrigar og drama. Kanskje smeden hadde hatt eit forhold til kona til bakaren, til dømes. Flott å vite at dei la det frå seg under angrep. Noreg er eit av få ­europeiske land der det eigentleg ikkje har vore så mange borger, men me var ikkje heilt borglause.

Aleksander Åsnes