Dagboka

Samisk

For ti tusen år sidan kom det menneske til alle delar av det som i dag heiter Noreg, frå Finnmark i nord til Agder i sør. Dei følgde etter reinsdyrflokkane som vandra nordover då det tusen meter tjukke islaget som dekka Nord-Europa, byrja å smelte. Tusenvis av år seinare utvikla det seg store og distinkte kulturar knytt saman av språk og religion, og etter kvart kunne ein sjå konturane av det som til slutt vart heitande nordmenn og samar. Nokre stader, som i Finnmark, var samane lenge dominerande. Andre stader, som på Fosen, har nordmenn og samar levd saman så lenge at det ikkje er lett å vite kven som kom først.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Omveien

Mange er enige i at det er det indre som teller. Men ikke når det gjelder norske fjell. Vestland må være den mest tunnel-rike regionen i landet med noen av verdens lengste veitunneler. Mottoet er «Se Norge fra innsida». Nå skjer det noe spennende. 25 år etter at den 24,5 kilometer lange Lærdalstunnelen ble åpnet, er gammelveien over Aurlandsfjellet reparert og forskjønnet. Omveien har status som nasjonal turistvei og er tilrettelagt med utsiktspunkt, toaletter, sikring og informasjon om historie, natur og kultur.

Marginar

På meiningsmålingane om dagen skiftar det mellom raudgrønt og borgarleg fleirtal. På fleire av målingane der dei borgarlege har fleirtal, er det fordi Kristeleg folkeparti har klart å kome seg over sperregrensa. Nye målingar frå Sørlandet kan tyde på at det vesle partiet Konservativt kan vere avgjerande for om KrF klarer det eller ikkje. Sjølv om det nye partiet er heilt marginalt, kan det dermed ende opp med å spele ei politisk rolle inn mot valet. Når KrF er medvitne dette, er det jo ikkje vanskeleg å tenkje seg at det får politiske konsekvensar. Dei politiske partia er nemleg gode på å tilpasse seg både skifte i politiske oppfatningar og korleis det går med andre parti. Dersom dei ikkje hadde vore det, så hadde det ikkje vore slik at nesten alle val i dei fleste demokratiske land er jamne.

Oppgjøret

Jeg lurer på om vi egentlig har tatt et skikkelig oppgjør med homohatet etter terrorangrepet 25. juni. Et sånt oppgjør som vi tok med 22. juli-terroren under tiårsmarkeringen i 2021. Noen ganger tenker jeg at de som river ned prideflagg, bare er drittunger som egentlig ikke legger så mye ideologi i det. Men så tar jeg min rutinemessige scrolling på Telegram og de høyreekstreme kanalene, og jeg blir minnet på hvilken krefter som finnes i samfunnet vårt. Ifølge en ny rapport fra 25. juni-studien, føler 70 prosent av skeive at samfunnet er mer preget av hat etter terrorangrepet for tre år siden.