Jordskjelvet som rammet Lisboa i 1755 regnes om et av historiens mest ødeleggende, og så mange som 70.000 mennesker kan ha mistet livet. Skjelvet fikk den franske opplysningsfilosofen Voltaire til å lure på om så grusomme hendelser kunne være guds vilje, ja, om det i det hele tatt fantes en gud. Slik fikk skjelvet betydning for opplysningstida i Europa. I gårsdagens avis viet Guri Kulås den amerikanske aktivisten og forfatteren Rebecca Solnits en visitt, fordi hun i en over ti år gammel bok om katastrofer peker på at de også kan anspore til empati og altruisme. Solnit har blant annet skrevet om hva mennesker gjorde etter jordskjelvene i San Francisco og Mexico by.
Vi trenger håp i mørke tider. Troa på at det lille vi bidrar med kan gjøre en forskjell, får folk til å samle inn penger, klær og tepper til jordskjelvofre i Tyrkia og Syria. I gata utenfor Klassekampens lokaler vokser stablene, organisert av folk innvandret fra områdene som er rammet. De har familie og venner der, som forteller om situasjonen når titusener dør og hundretusener står uten tak over hodet i vinterkulda. Samtidig har Russland intensivert bombingen av ukrainske byer og slår ut strømmen flere steder i landet. Det seismiske bølger ikke ødelegger, klarer maktmennesker å skade helt på egen hånd.
I dag trykker vi et intervju med Solnit, som forteller at hun altfor godt kjenner følelsen av at det man kjemper imot, er så mye større enn det man kan utrette. I de siste årene er det særlig klimaendringene hun har engasjert seg i, og hun har sett hvordan tungsinn og mismot slår inn i møte med de enorme utfordringene vi står overfor. Solnits budskap er likevel at selv om kampene virker håpløse, er de ikke tapt. Det står i menneskers makt å arbeide for klodens vel og ve, for rettferdig fordeling og for en verdensorden preget av solidaritet og medmenneskelighet. Det kan høres naivt ut, men ser vi på historien, er den full av folk som har kjempet for fordeling av makt, sosiale sikkerhetsnett og tilgang på utdanning for alle. Ikke sjelden vant de fram. Vi må aldri tre motløse tilbake, men samle oss bak krav om en bedre verden.