Leder

Behov for håp

Mari Skurdal

Jordskjelvet som rammet Lisboa i 1755 regnes om et av historiens mest ødeleggende, og så mange som 70.000 mennesker kan ha mistet livet. Skjelvet fikk den franske opplysningsfilosofen Voltaire til å lure på om så grusomme hendelser kunne være guds vilje, ja, om det i det hele tatt fantes en gud. Slik fikk skjelvet betydning for opplysningstida i Europa. I gårsdagens avis viet Guri Kulås den amerikanske aktivisten og forfatteren Rebecca Solnits en visitt, fordi hun i en over ti år gammel bok om katastrofer peker på at de også kan anspore til empati og altruisme. Solnit har blant annet skrevet om hva mennesker gjorde etter jordskjelvene i San Francisco og Mexico by.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Pengemakt

Jens Stoltenbergs skattekommisjon åpner for å kutte i formuesskatten med inntil 20 milliarder kroner. Et slikt kutt vil være smertefritt, ifølge DN. «Formuesskatten er verken avgjørende for små forskjeller eller finansiering av velferdsstaten», skriver avisa på lederplass. Mon det. Jo da, formuesskatt er ikke den eneste skatten vi har for å beskatte landets rikeste, men at den er sentral i å minske økonomisk ulikhet og motvirke maktkonsentrasjon er det ikke tvil om. I juni advarte den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty mot at Norge kutter i formuesskatten, og kalte det «et historisk feilgrep».

Anna Krokene

Fra Troja til Gaza

Christopher Nolans nye film om Odyssevs gir den greske helten noe Homer aldri gjorde: anger over den trojanske hesten og lidelsene den påførte Trojas sivile. Hos Homer er Odyssevs ikke hjemsøkt av skyld over bedraget som felte Troja – hesten var ikke en gave, men et skjult våpen. Tvert imot er hesten krona på verket, beviset på Odyssevs’ klokskap og oppfinnsomhet. Men eposet insisterer på noe annet: Den som trosser gudenes lover, bringer til slutt ødeleggelse over seg selv. Ingen konge, ingen helt og ingen makt står over loven. Også i Nolans film hviler det en uro over en verden på randen av sammenbrudd.

Ewa Sapieżyńska

Aldri tie

Silje Stamneshagen skulle egentlig bli hestepasser høsten 2011. Andreas Edvardsen skulle starte på lærerutdanningen, Torjus Jakobsen Blattmann skulle bli barne- og ungdomsarbeider og Andrine Bakkene Espeland skulle fortsette på mat- og restaurantfaglinja i Fredrikstad. Drømmen var å bli konditor. I dag for 15 år siden brast alle framtidsplaner. Den 22. juli 2011 tok en høyreekstrem terrorist livet av Silje, Andreas, Torjus, Andrine og 73 andre mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet.

Ingrid Fadnes