Leder

Behov for håp

Mari Skurdal

Jordskjelvet som rammet Lisboa i 1755 regnes om et av historiens mest ødeleggende, og så mange som 70.000 mennesker kan ha mistet livet. Skjelvet fikk den franske opplysningsfilosofen Voltaire til å lure på om så grusomme hendelser kunne være guds vilje, ja, om det i det hele tatt fantes en gud. Slik fikk skjelvet betydning for opplysningstida i Europa. I gårsdagens avis viet Guri Kulås den amerikanske aktivisten og forfatteren Rebecca Solnits en visitt, fordi hun i en over ti år gammel bok om katastrofer peker på at de også kan anspore til empati og altruisme. Solnit har blant annet skrevet om hva mennesker gjorde etter jordskjelvene i San Francisco og Mexico by.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Er det greit at jeg er jeg?

Homofile på baren Stonewall i New York gjorde 28. juni 1969 opprør mot politiets gjentatte trakasserier og arrestasjoner. Det regnes som startskuddet for den moderne homokampen, der skeive av alle kategorier har rettet ryggen og stått fram i stolthet over den de er. Svært mye er vunnet i tiårene vi har lagt bak oss. Et overveldende flertall av befolkningen har positive holdninger til lesbiske og homofile. Det er urovekkende at det er en liten økning i negative holdninger til transpersoner, men over 80 prosent er positive eller nøytrale.

Bjørgulv Braanen

Ukloke anklager

Det er viktig og gledelig at regjeringen forrige uke varslet et historisk forbud mot handel med Israels folkerettsstridige bosettinger. De ulovlige bosettingene på palestinsk jord huser over 600.000 bosettere, etter år med politisk drevet ekspansjon. At Norge vedtar et slikt forbud, sender et sterkt signal og vil kunne inspirere andre land til å følge etter. Mens det er grunn til å feire vedtaket, gir reaksjonene fra Israels støttespillere i Norge grunn til bekymring. Klarest i kritikken blant stortingspartiene er Fremskrittspartiet, som mener det er feil med forbud siden Israel er «Midtøstens eneste demokrati». Det er kuriøs argumentasjon.

Jo Røed Skårderud

Ap bør si nei

En av betydningene av ordet forlik er enighet. Skattekommisjonens rapport, som ble overlevert regjeringen i går, er ment å danne grunnlag for et bredt forlik i Stortinget. Likevel er noe av det mest iøynefallende de store uenighetene den avdekker. Utredningen har fått navnet «Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem», men det er nok snarere snakk om veier. For ulikt en ordinær NOU er Skattekommisjonen rapport pepret med uenighet. Til og med de såkalte ekspertmedlemmene, personer oppnevnt på faglig grunnlag og ikke av partiene, er rykende uenige.

Mari Skurdal