Leder

Behov for håp

Mari Skurdal

Jordskjelvet som rammet Lisboa i 1755 regnes om et av historiens mest ødeleggende, og så mange som 70.000 mennesker kan ha mistet livet. Skjelvet fikk den franske opplysningsfilosofen Voltaire til å lure på om så grusomme hendelser kunne være guds vilje, ja, om det i det hele tatt fantes en gud. Slik fikk skjelvet betydning for opplysningstida i Europa. I gårsdagens avis viet Guri Kulås den amerikanske aktivisten og forfatteren Rebecca Solnits en visitt, fordi hun i en over ti år gammel bok om katastrofer peker på at de også kan anspore til empati og altruisme. Solnit har blant annet skrevet om hva mennesker gjorde etter jordskjelvene i San Francisco og Mexico by.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Det store vi

«Jeg? Nei. Ikke jeg. Vi! – Det store vi.» Ordene som avslutter Helge Krogs skuespill fra 1917 med nettopp den tittelen, ligger nå som et teppe av konfetti over landet. Etter 28 år har Norges herre­landslag igjen slått Brasil 2–1 i VM i fotball, og den nasjonale euforien vil ingen ende ta. Det store vi er åpent for alle. Det var akkurat sånn det skulle skje. Det var meningen at Patrick Berg skulle lempe inn et mål to og et halvt minutt inn i kampen og få det annullert – så Norge skulle få kjenne på at det var mulig å skåre mot Brasil.

Velaug Hobbelstad Sælid

Frp mot nye høyder

Det fantes lenge en seiglivet myte om at Høyre alltid ville være det ledende partiet på borgerlig side i Norge. Frp kunne snike seg forbi på målingene, ble det sagt, men det var en anomali. Når det politiske systemet befant seg i likevekt, ville Høyre alltid være suverent. I dag kan ingen lenger akseptere den historiefortellingen. I tre av de siste seks stortingvalgene har Frp blitt største parti på blå side, og på målingene er Sylvi Listhaug & Co. dobbelt så store som lillebror Høyre.

Lars Vegstein

USA i 250 år

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie.

Lars Vegstein