Leder

Det haster!

Det er hjerteskjærende scener som nå strømmer til oss fra områdene som er hardest rammet av jordskjelvet i Tyrkia og Syria. Det første jordskjelvet var enormt, målt til 7,8 i styrke, og etterskjelvene har også vært sterke. Det traff i det Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland kaller det verst tenkelige området, i den verst tenkelige tida. Hjelpearbeidet på den tyrkiske sida av grensa er vanskelig nok. De store veiene har rast sammen mange steder, og det er vanskelig å få fram maskiner til å rydde i ruinhaugene. Samtidig er det minusgrader og snø, så de som er fanget i ruinene av hjemmene sine, risikerer å fryse i hjel dersom de ikke blir gravd fram raskt. Hjelpearbeidere forteller at de må grave med hendene når de hører tegn til liv, og i minusgrader, i møte med våt og kald sement, er mangelen på noe så elementært som arbeidshansker et stort problem.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Det store vi

«Jeg? Nei. Ikke jeg. Vi! – Det store vi.» Ordene som avslutter Helge Krogs skuespill fra 1917 med nettopp den tittelen, ligger nå som et teppe av konfetti over landet. Etter 28 år har Norges herre­landslag igjen slått Brasil 2–1 i VM i fotball, og den nasjonale euforien vil ingen ende ta. Det store vi er åpent for alle. Det var akkurat sånn det skulle skje. Det var meningen at Patrick Berg skulle lempe inn et mål to og et halvt minutt inn i kampen og få det annullert – så Norge skulle få kjenne på at det var mulig å skåre mot Brasil.

Frp mot nye høyder

Det fantes lenge en seiglivet myte om at Høyre alltid ville være det ledende partiet på borgerlig side i Norge. Frp kunne snike seg forbi på målingene, ble det sagt, men det var en anomali. Når det politiske systemet befant seg i likevekt, ville Høyre alltid være suverent. I dag kan ingen lenger akseptere den historiefortellingen. I tre av de siste seks stortingvalgene har Frp blitt største parti på blå side, og på målingene er Sylvi Listhaug & Co. dobbelt så store som lillebror Høyre.

USA i 250 år

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie.