Leder

Historisk seier

Bjørgulv Braanen

Klimatoppmøtet i Sharm el-Sheikh ble en historisk seier for utviklingslandene, som etter 30 års utrettelig kamp fikk gjennomslag for prinsippet om at de rikeste landene, som historisk har stått for de største utslippene, skal betale for skade og tap til statene som er mest utsatt, men som i liten grad selv har bidratt til klimakrisa. Kampen ble ledet av G 77-landene, en gruppering av 134 land i sør, i tillegg til Kina. Gruppa foreslo et eget fond som skulle gå til tap og skade som følge av klimaendringene. Dette kravet fikk sterkt støtte av Alliansen av små øystater, som ledes av Antigua og Barbuda. De rike landene, anført av EU, gikk først imot dette, men aksepterte til slutt prinsippet, selv om det lyktes dem å utsette noen av de mest kontroversielle spørsmålene til en «overgangskomité» som skal forberede forslag til klimatoppmøtet i Dubai neste år. Enigheten om å opprette et fond for tap og skade reddet likevel toppmøtet i Sharm el-Sheikh fra et fullstendig sammenbrudd.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Lars Vegstein

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.

Bjørgulv Braanen

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.

Pål Hellesnes