Et merkelig bilde dukker opp i bevisstheten mens jeg leser Steinar Opstads tiende diktsamling: Jeg ser diktenes «jeg» for meg, dansende på en karusell i en kirsebærhage. Boka har fått tittelen «Å være flere». Kanskje er den som skriver diktene flere, i den forstand at jeget likner en sønn som blir voksen, gjennomgår flere aldre, opplever å være flere jeg, mens karusellen dreier sakte rundt, knapt mer enn en halvsirkel i løpet av et kvart århundre. I år er det 26 år siden Steinar Opstad debuterte med «Tavler og bud». Mye av det en ung poet så foran seg, har en aldrende, dansende dikter nå bak seg.
Steinar Opstads poesi viser utholdenhet, idet diktene både kretser om urgamle temaer – og vender blikket utover.
Kirsebærblomster
