Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Steinar Opstads poesi viser utholdenhet, idet diktene både kretser om urgamle temaer – og vender blikket utover.

Kirsebærblomster

STØDIG: Steinar Opstad går i dialog med andre diktere og kunstformer. FOTO: ROLF M. AAGAARD

Et merkelig bilde dukker opp i bevisstheten mens jeg leser Steinar Opstads tiende diktsamling: Jeg ser diktenes «jeg» for meg, dansende på en karusell i en kirsebærhage. Boka har fått tittelen «Å være flere». Kanskje er den som skriver diktene flere, i den forstand at jeget likner en sønn som blir voksen, gjennomgår flere aldre, ­opplever å være flere jeg, mens karusellen dreier sakte rundt, knapt mer enn en halvsirkel i løpet av et kvart århundre. I år er det 26 år siden Steinar Opstad debuterte med «Tavler og bud». Mye av det en ung poet så foran seg, har en aldrende, dansende dikter nå bak seg.