Ved veis ende

Jerry Lee Lewis (1935–2022)

JERRY LEE LEWIS I OSLO: Midt på 1980-tallet. FOTO: SIGURD KYDLAND/NTB Kydland, SigmundJERRY LEE LEWIS I OSLO: Midt på 1980-tallet. FOTO: SIGURD KYDLAND/NTB Kydland, Sigmund

For en fyr og for et liv. Jerry Lee Lewis var som besatt, av rock & roll, av kvinner, av alkohol og av piller, av Gud og av Djevelen – og, ikke minst, av Elvis Presley. En av de beste bøkene som er skrevet om noen noensinne, Nick Tosches’ halvsanne Lewis-bio «Hellfire», begynner nettopp der – utenfor Graceland i 1976, med en rusa Lewis som krasjer den luksuriøse bilen sin, en Lincoln Continental, inn i inngangsporten til Elvis’ hjem i Memphis – så den lille Derringer-lommepistolen på dashbordet holder på å gå av.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Lyttepause

Jeg har et ambivalent forhold til jul. Først av alt er måneden desember krevende for en utflytta østlending bosatt på Vestlandet. Sannsynligheten for snø og sol er minimal mens sannsynligheten for striregn, gråvær og stiv kuling er stor. Måneden er også krevende for oss som på et eller annet vis legger til rette for julekonserter, julebord og juleavslutninger. Desember er tolvtimers arbeidsdager hele måneden i strekk, fylt av gjester og publikum som er glade når de kommer, men fort kan tippe over til å bli en skikkelig julegrinch før de går. Videre har jeg et mildt sagt anstrengt forhold til kjøpegalskapen og syns at gavekjøret er slitsomt. Kloden vår trenger ikke at vi handler en skokk med ting ingen egentlig trenger, spesielt ikke i den tiden vi står i, der ulikhetene i samfunnet blir større og større. Når det er sagt syns jeg juletiden også er voldsomt fin, da den gir meg anledning til å lytte til musikk.

Intervju

Føler seg motar­beidet

Det peker i riktig retning for deler av platebransjen, men prøver noen å stikke kjepper i hjulene?

Konsert

Uten driv

Dirigent Stutzmann klarte ikke å løfte Oslo-filharmoniens Tsjajkovskij.