Leder

Faste jobber

Simen Tallaksen
  • Det er svært gledelig at Posten og Bring nå varsler at de vil satse på egne, fast ansatte varebilsjåfører. Selskapet vil i første omgang ansette 200 sjåfører, faste ansettelser vil utgjøre hoveddelen av selskapets hjemleveringstjenester, og sjåførene vil få tarifflønn. «Vi ønsker å sette en ny standard i varebilsegmentet», skriver Postens konsernsjef Tone Wille i pressemeldingen som ble sendt ut i går. Endringene kommer i stand etter dialog mellom Posten og Fagforbundet, der sistnevnte har presset på for faste ansettelsesforhold lenge. Endringene viser også at journalistikk virker. Det siste halvåret har Klassekampen skrevet en rekke saker som belyser forholdene i en bransje der nesten ingen er fast ansatt. Dette har skapt en labyrint av underselskaper og enkeltpersonforetak, der store leverandører som Bring har fraskrevet seg ansvaret for arbeidshverdagen til hvert enkelt bud.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Siste sjanse til å begeistre

Tirsdag begynner forhandlingene mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV om revidert nasjonalbudsjett. Det blir siste gang de tre partiene forhandler om budsjett i denne stortingsperioden, og en siste anledning til å flytte på milliardene før valget til høsten. Da han la fram regjeringens budsjettforslag tidligere i mai, advarte finansminister Jens Stoltenberg mot å forvente de helt store endringene. Det kommer ingen nye satsinger nå, lød Stoltenbergs advarsel til SV og Sp: Det eneste de kan håpe på, er mindre justeringer av statsbudsjettet de rødgrønne ble enige om i høst. Stoltenberg begrunner nøysomheten dels med at staten ikke må skape prispress i økonomien, og dels med at handlingsrommet allerede er spist opp av satsinger på forsvar, Ukraina og beredskap. Både Senterpartiet og SV har valgt å vende det døve øret til Stoltenbergs formaninger. Sp har varslet at de vil kreve kutt i matmomsen fra 15 til 10 prosent i forhandlingene.

Lars Vegstein

Penger og politikk

Det er ikke uvanlig for land å regulere politisk reklame, særlig der den er kostbar og har stor gjennomslagskraft, som på tv. Storbritannia har et generelt forbud, og også Tyskland forbyr politisk reklame på tv. Unntaket er perioden før valg, da alle registrerte partier får gratis sendetid på offentlige tv-stasjoner. I Danmark trår et strengt forbud inn i forkant av valg og folkeavstemninger, mens Sverige sier nei til politisk reklame hos allmennkringkasterne. Norges forbud mot politisk reklame på tv begrunnes blant annet med prisen. Fordi det er dyrt å lage, favoriseres grupper med mye penger, og vil slik forsterke skjevheter som allerede finnes.

Mari Skurdal

Sanksjoner på overtid

Palestinere på Gazastripa sulter i hjel. Ifølge palestinske helsemyndigheter har 29 barn og voksne til nå dødd av sult, og FNs nødhjelpsbyrå sier 14.000 barn står i alvorlig fare for akutt underernæring om de ikke får nødhjelp. Hjelpa står klar: Trailere fullastet med nødrasjoner av mat og legemidler står ved grensa, men i elleve uker har israelske myndigheter nektet dem å passere. Etter internasjonalt press slapp 100 biler inn, men det monner på ingen måte. Samtidig har Israel intensivert krigføringen i området med både bomber og bakkeoperasjoner. Sivilbefolkningen beordres til stadig nye områder.

Mari Skurdal