Leder

Konkursboet

  • Når arbeidere ikke har fått lønn fordi bedriften de jobbet i, gikk konkurs, kan de søke hjelp i Navs lønnsgarantiordning. Slik begrenser staten tapet for de ansatte. Ordningen er del av sikkerhetsnettet som fanger oss opp når vi snubler. Men noe har skjedd med arbeidslivet de siste årene som gjør at velferdsstaten ikke virker helt som før. Vi fikk et grelt eksempel i avisa på lørdag. Sjåførene i Storm Transport mottok ikke sine siste lønninger før selskapet veltet over ende. En av dem, Piotr Kaliski, ble stående rettighetsløs etter konkursen, uten hjelp fra Nav-ordningen. Han var «selvstendig næringsdrivende» uten fast ansettelse. Hans eneste mulighet for å få ut lønna er, som en hvilken som helst kreditor, å sende sitt krav til et konkursbo som ikke akkurat bader i penger.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Vinden har vendt

Så tilhørte ikke brasilianernes framtid den trumpistiske høyresida likevel. Etter en formidabel innhenting klarte Brasils sittende president Luiz Inácio Lula da Silva å dra i land seieren i andre valgomgang. Han slo ut forhåndsfavoritt Flávio Bolsonaro, sønn av landets tidligere president Jair Bolsonaro, som sitter fengslet etter et kuppforsøk og ikke kunne stille selv. Bolsonaro junior vant første valgomgang med to prosentpoeng og fikk raskt støtte av andre høyreorienterte, utslåtte kandidater. Han hadde også massiv støtte fra USAs sittende president og alle hans oligarkvenner. Likevel tok den tidligere metallarbeideren, fagforeningslederen og presidenten en solid seier på tre prosentpoeng.

Fraværende beredskap

I 1998 ble den tidligere regelen om at nybygg over en viss størrelse skulle ha tilfluktsrom opphevet. Det er ikke bygd nye beskyttelsesrom på nesten 30 år, og vi ligger i dag på jumboplass i Norden. Samtidig ble det bestemt at eksisterende tilfluktsrom skulle opprettholdes og vedlikeholdes. Men det skjer ikke. Aftenposten skrev lørdag at over halvparten av landets kommuner ikke kan få tilfluktsrom operative i løpet av tre dager, som er myndighetenes krav. Kirsti Kierulf i Norsk Kommunal­teknisk Forening (NKF) sier hun er spesielt bekymret for tilgangen til strøm. «Dersom strømmen kuttes, forsvinner også digitale funksjoner. Alt som er styrt av IT, vil slutte å fungere», sier hun.

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.