Leder

Ordre fra USA

Dropp rettsprosessen mot Jair Bolsonaro, eller merk konsekvensene: Det var nærmest slik man kunne tolke USAs president Donald Trump brev med en tolltrussel på 50 prosent til Brasils president Lula Da Silva onsdag forrige uke. Han listet riktignok opp flere grunner til at han ville innføre en så høy toll på varer fra Brasil. Men brevet til Lula, som han publiserte selv på Truth Social, var innledet med den pågående retts­saken mot Bolsonaro. Trump mener det foregår en «heksejakt» mot høyre­populisten.

«Ingen vet om Trump faktisk vil gjøre alvor av truslene.»

Mannen Trump forsvarer så heftig, står tiltalt for å ha ledet an i et kuppforsøk for å beholde makta etter valg­nederlaget mot venstreorienterte Lula. 8. januar 2023, en uke etter at Lula tiltrådte som president, stormet tusenvis av Bolsonaro-støttespillere presidentpalasset, nasjonalforsamlingen og høyesterett – ikke så ulikt hvordan Trump-tilhengerne stormet den amerikanske ­kongressen i januar 2021. Det er ­forventet at Brasils høyesterett vil dømme Bolsonaro seinere i år, hvor han ­risikerer en ­fengselsstraff på mellom 12 og 40 år. Det er Trump åpenbart ikke fornøyd med. Samtidig er det ikke første gang at han, eller hans nærmeste støttespillere, blander seg inn i andre lands anliggender. Det er heller ikke første gang Trump truer med toll mot et land han ikke akkurat ser opp til. Tidligere i år sa han at han ville innføre 50 prosent toll på kolombianske varer, dersom Colombia ikke aksepterte et fly med deporterte folk fra USA.

Det er ingen hemmelighet at Trump misliker både Lula og Brics-alliansen Brasil er medlem av, og at han mener de fremmer det han kaller for «antiamerikansk politikk». Men nå går han lenger, ved å prøve å påvirke Brasils rettsvesen. Det viser en total mangel på respekt for landets suverenitet. Lørdag varslet Trump også toll på 30 prosent for Mexico og EU, men med en langt mildere tone enn overfor Brasil – og med større åpenhet om de kan forhandle fram en handelsavtale innen tollen trer i kraft 1. august. Ingen vet om Trump faktisk vil gjøre alvor av truslene. Men én ting er sikkert: Trumps toll ser ikke ut til å bare dreie seg om amerikansk handel.

Leder

Grønland

Denne uka ble det kjent at USA arbeider aktivt for å skape en separatistbevegelse på Grønland. Ifølge dansk etterretning skal minst tre amerikanere med tilknytning til Trump-administrasjonen ha reist til Grønland for å lage lister over folk som støtter de amerikanske planene om å overta verdens største øy. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen har svart resolutt ved å innkalle USAs charge d’affairs til «forebyggende samtale» om «forsøk på innblanding i kongerikets indre anliggender». «Utenlandske aktører» forsøker å påvirke Grønlands framtid, og alle slike forsøk er «uakseptable». Danmarks situasjon er dramatisk når et land som har vært blant USAs mest lojale støttespillere, trues med krav om landavståelse. Alle tidligere antakelser er stilt på hodet. Danmark har i stor grad basert sitt forsvar på at USA kommer landet til unnsetning, og har unnlatt å bygge opp egen militær kapasitet.

Et skjebne­fel­lesskap

Krigene i Gaza og Ukraina er låst i et uheldig skjebnefellesskap. Europeiske statsledere ser det som avgjørende for kontinentets sikkerhet at Russland ikke går vinnende ut av angrepskrigen mot Ukraina. Samtidig innser de at Europa er avhengig av USA for å stagge Russland på slagmarken og stable på beina sikkerhetsgarantier ved en fredsavtale. USAs president Donald Trump er en ustabil partner, og den rådende europeiske strategien i møte med ham er overdreven smiger, for vurderingen er at veien til resultater er å innynde seg. Det gjelder å trå forsiktig, så ikke Trump surner, svikter Ukraina eller innfører straffende tollsatser. Russland later ikke til å være altfor nervøs.

Avmaktas aktivisme?

I en kommentar i Minerva sukker ansvarlig redaktør Nils August Andresen oppgitt over SVs OIjefond-ultimatum til Arbeiderpartiet. SV-leder Kirsti Bergstø vil bare forhandle om en eventuell regjeringsplattform eller statsbudsjett med Ap dersom Oljefondet trekker alle investeringer som støtter opp om israelske krigsforbrytelser. Minerva-redaktøren mener utspillet er ødeleggende for norsk politikk, fordi det vrir oppmerksomheten vekk fra saker norske politikere kan styre og til en sak Norge har fint liten innflytelse over. Han mener SV gjør hele norsk politikk til et «gissel» for sin Gaza-sak – en meget spesiell begrepsbruk gitt konteksten. Det kan stilles spørsmål ved hvor lurt et slikt ultimatum er. Det er likevel ikke det største problemet med Andresens kommentar. Minerva-redaktøren er overbevist om at ingenting Norge gjør, kan påvirke Gaza-krigen.