Leder

Ordre fra USA

Katarina Poensgen

Dropp rettsprosessen mot Jair Bolsonaro, eller merk konsekvensene: Det var nærmest slik man kunne tolke USAs president Donald Trump brev med en tolltrussel på 50 prosent til Brasils president Lula Da Silva onsdag forrige uke. Han listet riktignok opp flere grunner til at han ville innføre en så høy toll på varer fra Brasil. Men brevet til Lula, som han publiserte selv på Truth Social, var innledet med den pågående retts­saken mot Bolsonaro. Trump mener det foregår en «heksejakt» mot høyre­populisten.

«Ingen vet om Trump faktisk vil gjøre alvor av truslene.»

Mannen Trump forsvarer så heftig, står tiltalt for å ha ledet an i et kuppforsøk for å beholde makta etter valg­nederlaget mot venstreorienterte Lula. 8. januar 2023, en uke etter at Lula tiltrådte som president, stormet tusenvis av Bolsonaro-støttespillere presidentpalasset, nasjonalforsamlingen og høyesterett – ikke så ulikt hvordan Trump-tilhengerne stormet den amerikanske ­kongressen i januar 2021. Det er ­forventet at Brasils høyesterett vil dømme Bolsonaro seinere i år, hvor han ­risikerer en ­fengselsstraff på mellom 12 og 40 år. Det er Trump åpenbart ikke fornøyd med. Samtidig er det ikke første gang at han, eller hans nærmeste støttespillere, blander seg inn i andre lands anliggender. Det er heller ikke første gang Trump truer med toll mot et land han ikke akkurat ser opp til. Tidligere i år sa han at han ville innføre 50 prosent toll på kolombianske varer, dersom Colombia ikke aksepterte et fly med deporterte folk fra USA.

Det er ingen hemmelighet at Trump misliker både Lula og Brics-alliansen Brasil er medlem av, og at han mener de fremmer det han kaller for «antiamerikansk politikk». Men nå går han lenger, ved å prøve å påvirke Brasils rettsvesen. Det viser en total mangel på respekt for landets suverenitet. Lørdag varslet Trump også toll på 30 prosent for Mexico og EU, men med en langt mildere tone enn overfor Brasil – og med større åpenhet om de kan forhandle fram en handelsavtale innen tollen trer i kraft 1. august. Ingen vet om Trump faktisk vil gjøre alvor av truslene. Men én ting er sikkert: Trumps toll ser ikke ut til å bare dreie seg om amerikansk handel.

Leder

Brann­stif­tere

Det er ingen tvil om at Vebjørn Selbekk, som trykket muhammedkarikaturene i Magazinet i 2006, ikke fikk den støtta og beskyttelsen han og hans familie trengte. Han mottok dødstrusler, familien måtte nærmeste evakuere og barna lærte seg å se under bilen før de satte seg inn. Spesielt Redaktørforeningen viste seg ikke oppgaven voksen. Likevel tar Selbekk feil når han i Aftenposten hevder at danskene taklet krisa bedre enn Norge. I Danmark var det et ekstremt harskt debattklima, som Jyllands-Postens publisering var en integrert del av. «Det var en målrettet, bevisst provokasjon», sier islamforsker Jørgen Bæk Simonsen til Weekendavisen. Og Islamsk Trossamfund lot seg provosere.

Bjørgulv Braanen

To år etter 7. oktober

For to år siden tok soldater fra Hamas og andre militante grupper seg over grensegjerdet rundt Gaza og strømmet inn i kibbutzer, militærposter og en musikkfestival i Israel. De drepte mer enn 1200 israelere, voldtok kvinner og tok 250 personer som gisler. Kort tid etter angrepet besøkte USAs daværende president Joe Biden Israel. Han overleverte kondolanser, men kom også med en advarsel til Israels statsminister Benjamin Netanyahu: «Vær forsiktig: Samtidig som du kjenner raseriet, ikke la det oppsluke deg. Etter 11. september var vi rasende i USA.

Mari Skurdal

200 år å lære av

9. oktober 1825 ankom seilbåten «Restoration» omsider New York etter en farefull seilas over Atlanteren. Tre måneder tidligere hadde den lille sluppen seilt ut fra Stavanger med 51 nordmenn om bord. Da de nådde fram til Amerika tre måneder seinere, var de 50: Et pikebarn ble født under overfarten, og et søskenpar angret seg og gikk i land i Randaberg. Det lille følget markerte starten på en langvarig emigrasjonsbølge fra Norge. Disse utvandrerne har fått beskjeden plass i norsk historiefortelling, og i det ligger en viss ironi.

Lars Vegstein