DebattBosnia

Glem aldri ofrene i Prijedor

Edin Kozaric, stipendiat ved Senter for mangfoldsstudier (Disco), Oslomet
DET ANGÅR OGSÅ DEG: En bosnisk-muslimsk kvinne sørger ved en grav i nærheten av Prijedor i Bosnia, 2008. 31. mai markerte Holocaustsenteret i Oslo årsdagen for starten på massedrapene på ikke-serbiske sivile og serbiske opposisjonelle i 1992. Vi må fortelle hva som skjedde for at det ikke skal skje igjen, skriver forfatteren. FOTO: MILAN RADULOVIC, AFP/NTB MILAN RADULOVICDET ANGÅR OGSÅ DEG: En bosnisk-muslimsk kvinne sørger ved en grav i nærheten av Prijedor i Bosnia, 2008. 31. mai markerte Holocaustsenteret i Oslo årsdagen for starten på massedrapene på ikke-serbiske sivile og serbiske opposisjonelle i 1992. Vi må fortelle hva som skjedde for at det ikke skal skje igjen, skriver forfatteren. FOTO: MILAN RADULOVIC, AFP/NTB MILAN RADULOVIC

31. mai i år var det 30 år siden den ikke-serbiske befolkningen i den bosniske byen Prijedor ble utdelt hvite armbånd og beordret til å markere hjemmene sine med hvite laken. Dette ble starten på internering, overgrep og massedrap på den ikke-serbiske sivilbefolkningen, som kostet 3176 mennesker livet, blant dem 102 barn. Flesteparten av disse var bosniske muslimer, men et stort antall kroater ble også drept og serbere som protesterte mot de serbiske nasjonalistenes grusomheter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Historie

Døving, Terje Vigen og sult

Enda en kommentar til Runar Døving og Terje Vigen: Krigsvinteren 1812–13 var det sult også på vestkysten i Norge. Desperate folk gikk til angrep på kjøpmennenes lagerhus for å lete etter korn i Trondheim, Arendal og Kristiansund. I bygdeboka for Veiholmen på Smøla kan vi lese om enker og farløse fattige barn som sultet selv om de «bodde midt i matfatet»: de hadde ingen andeler i båt og fiskeutstyr. Fisket var en «risikosport»; båten kunne fort bli tatt av fienden. Les også Edvard Hoems roman om felemaker Lars som ble oppbrakt av britiske soldater utenfor Tromsø og satt fengslet i Plymouth. Han ble tatt for å smugle russisk korn. Kristiansunds eidsvollsmann ville ikke velge Christian Frederik til konge, fordi han sto i veien for klippfiskproduksjon og eksport etter 1814.

Odd Williamsen,
Transport

Gjør drømmen virkelig

Tidligere i juni var det flagg, korpsmusikk og feststemning på Oslo S da Snälltoget åpnet sin direkterute mellom Oslo og Malmö, med korrespondanse videre til nattog mot Berlin. Det er en etterlengtet forbedring for alle som ønsker å reise med tog til kontinentet. Samtidig sier feiringen noe om tilstanden for internasjonal togtrafikk fra Norge. Når åpningen av ett nytt togtilbud blir en begivenhet, er det fordi utgangspunktet er så magert. For selv med den nye forbindelsen tar reisen fra Oslo til Berlin rundt 16 timer. Togferie fra Norge er fortsatt et prosjekt som krever både planlegging, fleksibilitet og en god porsjon entusiasme. Likevel er det tydelig at interessen er der. Facebook-gruppen Togferie har passert 80.000 medlemmer.

Oda Indgaard
Israel

Handels­forbud. Ikke jødehat

Regjeringen har varslet et handelsforbud mot de israelske bosettingene i de okkuperte palestinske områdene. Ervin Kohn, tidligere forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo, uttalte om forbudet (Klassekampen 20. juni): «Israel-hat i Norge fører til jødehat. Den korrelasjonen er sterk. Det er umoralsk å boikotte Israel.» Antisemittismen som følger av Israel/Palestina-konflikten må tas på alvor. Men en korrelasjon mellom Israel-hat og jødehat kan ikke brukes til å mistenkeliggjøre et folkerettslig begrunnet tiltak mot ulovlige bosettinger. Forbudet handlerom folkerett. Ikke om Israel-hat eller jødehat.

Jan Borgen