Jeg ser på et feriebilde fra Taormina på Sicilia, der grekerne bygget et perfekt amfiteater. 300 år fvt. Et usigelig vakkert tempel for fellesskap rund Ordet. Det kan romme opp til 10.000 tilskuere og er fortsatt i bruk.
Allerede abonnent? Logg inn
248 skoleelever er skadet, noen av dem alvorlig, det samme er 149 lærere og skoleansatte, og 930 politimenn. Ifølge det franske undervisningsdepartementet er det materielle skader for minst 30 millioner euro. I morgen er det bebudet en ny demonstrasjon og det ventes hundretusener i gatene. Kort sagt står Frankrike igjen på hodet, og det ser ikke ut som regjeringen har noen gode løsninger i sikte. Elevkrisen kom brått på, akkurat som studentopprøret i mai ‘68. 15. mars 1968 skrev Pierre Viansson-Ponté i Le Monde at «Frankrike kjedet seg». Noen uker senere førte studentprotestene, med støtte fra arbeiderbevegelsen, landet til randen av en samfunnsomveltning som fikk general de Gaulles maktstilling til å vakle. Årets elevkrise kom på et uvanlig tidspunkt. Selv om franskmennene til enhver tid tar til gatene mer enn andre europeere, skjer det sjelden like før et presidentvalg.
Franck Orban og Vibeke Knoop RachlineSom kjent har Miljødepartementet, med Sigrun Aasland som statsråd, gitt tillatelse til fortsatt dumping av gruveavfall i Førdefjorden, til tross for Høyesteretts dom om at dumpingen er i strid med EUs vanndirektiv. Likevel har regjeringen valgt å opprettholde tillatelsen. Miljøorganisasjonene reagerer, naturlig nok. Det mest alvorlige er imidlertid måten Høyesteretts avgjørelse blir møtt på. Når en regjering forsøker å forklare hvorfor en høyesterettsdom likevel ikke skal få de konsekvensene dommen synes å innebære, reiser det prinsipielle spørsmål. Høyesterett er ikke et rådgivende organ som regjeringen kan velge å følge når det passer. Domstolens oppgave er å sette grenser for myndighetenes makt.
Anders F. BreidlidAi ai, i Klassekampen 14. oktober får jeg svar på mitt innlegg om innkjøpsordningen for litteratur og KI-genererte barnebøker – av redaktøren jeg kritiserte. Strålende! Men jeg skulle ønske det var en faktasjekk inne i bildet i John Olav Oldertrøens svar. Jeg siterer: «Teksten er, og det insisterer forfatteren også på, skrevet av forfatteren selv – og ingen kunstig intelligens. Hun er et levende menneske.» Og videre: «Følgelig er ankepunktet i innlegget, ‘’Kunstig intelligens’ er kreditert som både forfatter og illustratør’ og ‘ … selve forfatteren er kreditert KI …’, direkte feil.» Ingen tviler på at hun er et levende menneske. Men … søker man opp boka, «Iris», på for eksempel Ark, står det tydelig i produktinformasjonen at KI er både forfatter og illustratør. Det er veldig rart hvis teksten er skrevet av et menneske.
Mone Kelly