Et tiltakende fokus på bekymringsmeldinger de siste ti-femten årene, ikke minst etter oppfordringer fra Bufdir om å melde «hvis du er bekymret for om et barn får god nok omsorg», har fått barnevernet til å ligne mer på en politi- enn en hjelpeinstans. Jeg tenker her på meldinger som blir sendt av offentlige instanser eller andre med lovpålagt taushetsplikt. Siden det skal være høy terskel for at personer med lovpålagt taushetsplikt skal melde, blir gjerne meldinger fra disse oppfattet som at det dreier seg om alvorlige forhold. Samtidig er det sjelden eller aldri vurdert av innsender om det er grunn til å mistenke alvorlig omsorgssvikt.