Albumessay

Veien til Accra

Katarsisk musikk: Kendrick Lamar forsøker å hele dype sår etter generasjonelle traumer på sitt nye album, intet mindre.

Martin Bjørnersen
MUSIKKTEATER: Kendrick Lamar har lenge utforsket drama på flere plan. Her fra en Las Vegas-konsert før nyttår. FOTO: ALLEN J. SCHABEN/LOS ANGELES TIMES VIA GETTY IMAGES Allen J. SchabenMUSIKKTEATER: Kendrick Lamar har lenge utforsket drama på flere plan. Her fra en Las Vegas-konsert før nyttår. FOTO: ALLEN J. SCHABEN/LOS ANGELES TIMES VIA GETTY IMAGES Allen J. Schaben

Kendrick Lamar

Mr. Morale & the Big Steppers

Album

PGLang/Top Dawg/Aftermath/Interscope/Universal Music

Om jeg skulle oppsummere Kendrick Lamars 18 spor og 73 minutter lange, hyperambisøse dobbeltalbum «Mr. Morale & the Big Steppers» med kun 11 ord, selv om jeg heldigvis har et par tusen flere til rådighet på disse sidene … så tror jeg at jeg måtte gått for et klassisk Monty Python-sitat, fra filmen «Life of Brian»: He’s not the Messiah. He’s a very naughty boy.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.