Chilenske Pablo Larraín er i ferd med å spesialisera seg på å konstruera nye bilde av moderne, internasjonale ikon. Etter Jackie Kennedy følgjer prinsesse Diana, og vi anar alt no at Larraíns tøying av ein populær mainstream-sjanger som den biografiske filmen kan ha verdi for vårt syn på historiske kvinner. Og vonleg også på kvinneroller i film, som framleis blir filtrerte og karikerte gjennom gamle og tettvovne medie- og samfunnsspesifikke kjønnsstereotypiar.
«Spencer» gjer Diana-mytologien til ein fabel, som opnar for å drøfta kvinneleg ikonstatus.