Det er snart to år siden covid-19 fikk land etter land til å stenge store deler av samfunnslivet. Fly ble satt på bakken, konferanser og kulturliv ble avlyst og vi lærte oss nye ord som kohort og karantene. Det var triste tider, men lå det ikke også en mulighet i de plutselige omstillingene? Vitnet de ikke om at samfunnet har i seg en mulighet for store endringer? Ikke få kommentarer tok for seg temaet: Tenk hvor mye vi kan få gjort om vi angriper andre samfunnsproblemer på en like omseggripende måte som viruset! Kunne pandemihåndteringen peke ut løsninger på klimaspørsmålet og global ulikhet?