Honningbarna åpner sitt sjette album med et sjokk av en låt. Tittelkuttet på «Animorphs» starter som et vilt ritt på trommene – et galopperende hesteslipp av tribalistisk trass. Flerrende synth-støt og buldrende bass-mønstre føyer seg på plass, inntil høyttalerne er nær ved å sprenges. Og så, nesten mot slutten av låten, den gneldrende, nær desperate vokalen til Edvard Valberg, som ender med ordene: Jeg er på vei / Vi lever.
Avanti! Avanti!
