Naturleg arabisk-norsk musikkmøte.
Spove
Fiol
Eg går ein tung motbakke, og kroppen har allereie nok med å kjempe ned eit virus. Musikken eg har i øyret lullar meg inn og ut av feberfantasien, ber kroppen. Norsk-syriske Spove har namnet sitt etter trekkfuglen. Det er ikkje første gongen arabiske musikktradisjonar møter norske, men det lét ikkje alltid like naturleg som med Spove.
Allerede abonnent? Logg inn
Hvorfor Trumps nye, hemmelige våpen – The Discombobulator – heter omtrent det samme som dette albumet til britisk folkrocks fremste politiske avantgarde-raringer, er veldig forvirrende. Men så betyr vel discombobulated rett og slett «forvirra», perfekt for denne post-truth world som Hen Ogledd synger om. Dawn Bothwell, Rhodri Davies, Richard Dawson og Sally Pilkington høres ikke ut som noen andre. De lar låtene spenne fra ett minutt til tjue, romme finsk og walisisk, flerstemt sang og endimensjonal rapping. De er umulige å få grep om, noe som er litt av poenget. Samtidig er «Scales Will Fall» dritfin på ordentlig.
Raül Refree har et makeløst godt grep om tradisjonsmusikk.
Skinnet bedrar, og det gjør menn og, ifølge Megan Moroney.