Punk i bevegelse

Honningbarna vokser opp: Med et tålmodig innspilt album der de i større grad har utnyttet platestudioets muligheter.

Aslaug Olette Klausen (tekst) og Sigve Bremer Mejdal (foto)

NYE HONNINGBARNA: Fortsatt ledet av Edvard Valberg, men først og fremst et band der fellesskapstanken fronter. Sigve Bremer Mejdal

Fortauene på Rosenhoff i Oslo er hålkete. De få fotgjengerne som stavrer rundt er bare flaks og brodder unna å omformes til Bambi på isen. Og for enkeltes del, som Klassekampens utsendte fotograf, ble det også fall. Til alt hell uten større skader.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Album

Avanti! Avanti!

Arvid Skancke-Knutsen

NORSK PUNK-KLASSIKER: Eller postpunk-klassiker, alt ettersom. FOTO: SIGVE BREMER MEJDAL Sigve Bremer Mejdal

Honningbarna

Animorphs

Nye Blanke

Honningbarna åpner sitt sjette album med et sjokk av en låt. Tittelkuttet på «Animorphs» starter som et vilt ritt på trommene – et galopperende hesteslipp av tribalistisk trass. Flerrende synth-støt og buldrende bass-mønstre føyer seg på plass, inntil høyttalerne er nær ved å sprenges. Og så, nesten mot slutten av låten, den gneldrende, nær desperate vokalen til Edvard Valberg, som ender med ordene: Jeg er på vei / Vi lever.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Album

Nostalgitripp

Trivelig helg: «Dawn FM» er høykonseptuell og samtidig upretensiøs pop.

Martin Bjørnersen

MOT DAG: The Weeknd med konseptalbum som utforsker livets forgjengelighet og uutholdelige letthet. FOTO: REPUBLIC

The Weeknd

Dawn FM

XO/Republic/Universal

Lista over krediterte bidragsytere på «Dawn FM», det femte ordinære albumet til den kanadiske pop-R&B-sangeren The Weeknd, er over gjennomsnittet lang. Men også usedvanlig underholdende å lese, med en rekke uforutsigbare, nær absurde konstellasjoner av musikere, produsenter, vokalister og andre bidragsytere. Enda mer overraskende er hvor godt disse bidragene henger sammen i praksis og utførelse. Innimellom på forbilledlig subtilt vis, som de diskret elegante vokalharmoniene som smyger seg rundt i lydbildet på «Here We Go Again», i utgangspunktet en duett med rapperen Tyler, The Creator. Disse koringene fungerer som balladens definitive forankring i et åttitalls «voksenpop-radio»-format. Og de er arrangert av selveste Bruce Johnston, ja, han fra Beach Boys. Som også fremfører selv, sammen med sønnen til Beach Boys-kollegaen Mike Love. Det må man jo kunne kalle en ganske fiffig detalj.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn