Ævestaden er helt sentrale i den unge norske folkemusikken.
Ni blomster i en åker
Supertraditional
Det føles som om Ævestaden har vært her lenge alt. Men de debuterte først i 2021 med albumet «Ingen mere gråter». Trioen ble noe av en sensasjon i det alternative norske folkemusikkmiljøet, og vant Folkelarmprisen i åpen klasse på første forsøk. Året etter ble Eir Vatn Strøm kåret til årets unge folkemusiker på egen hånd.
Allerede abonnent? Logg inn
Hvorfor Trumps nye, hemmelige våpen – The Discombobulator – heter omtrent det samme som dette albumet til britisk folkrocks fremste politiske avantgarde-raringer, er veldig forvirrende. Men så betyr vel discombobulated rett og slett «forvirra», perfekt for denne post-truth world som Hen Ogledd synger om. Dawn Bothwell, Rhodri Davies, Richard Dawson og Sally Pilkington høres ikke ut som noen andre. De lar låtene spenne fra ett minutt til tjue, romme finsk og walisisk, flerstemt sang og endimensjonal rapping. De er umulige å få grep om, noe som er litt av poenget. Samtidig er «Scales Will Fall» dritfin på ordentlig.
Raül Refree har et makeløst godt grep om tradisjonsmusikk.
Skinnet bedrar, og det gjør menn og, ifølge Megan Moroney.