RetroLivealbum

Miraklenes tid

I 1985 var kultbandet Hüsker Dü på en vill og kreativ topp.

NITTENÅTTIFEM: Undergrunnsrockerne i Hüsker Dü la grunnlaget for hardcore, Pixies og Nirvana. Foto: Naomi PetersenNITTENÅTTIFEM: Undergrunnsrockerne i Hüsker Dü la grunnlaget for hardcore, Pixies og Nirvana. Foto: Naomi Petersen

Hüsker Dü

1985: The Miracle Year

Numero Group

Året 1984 var ikke bare «Pop’s Blockbuster Year», for å låne undertittelen til Michelangelo Matos’ bok. Det kan også argumenteres for at dette var året da amerikansk undergrunnsrock, eller amerindie som mange har omtalt det som siden, for alvor slo ut i full blomst. Med utspring fra punk, post-punk og hardcore, og kombinert med øvrige, mangslungne inspirasjonskilder, hadde amerindie vokst til noe egenartet og vesentlig. Eksemplifisert, blant mye annet, gjennom de epokegjørende dobbeltalbumene til trioene Minutemen og Hüsker Dü – henholdsvis «Double Nickels on the Dime» og «Zen Arcade». Begge ble utgitt i nettopp 1984, på den toneangivende indielabelen SST.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.