Leder

Forviklinger

  • Parlamentarisk leder Marit Arnstad har gjort det klart at Sps ønske om en Ap/Sp-basert regjering ikke bare var noe partiet sa i valgkampen, for så å legge det bort i det øyeblikket valget var over. Likevel er det åpen uenighet i partiet om SVs regjeringsdeltakelse og hvor viktig det er med flertallsregjering. Liv Signe Navarsete sa til Klassekampen i går at det var viktig å få med SV i forhandlingene med sikte på å danne en flertallsregjering. «På tross av ulike velgergrupper forenes de tre partiene av et verdigrunnlag som utfyller hverandre», slo hun fast. Per Olaf Lundteigen har uttalt seg på liknende vis, mens nestleder Ola Borten Moe sier til Adresseavisen at han foretrekker en mindretallsregjering av Ap og Sp uten SV, selv om han understreker at regjeringen må gjøre opp budsjett med partiene på rødgrønn side. Den andre nestlederen, Anne Beathe Tvinnereim, er uenig med kollegaen og sier Sp ikke lukker noen dører for SV. Parlamentarisk nestleder og helsepolitisk talsperson Kjersti Toppe er like klar: «Hvis Borten Moe går ut og sier mindretallsregjering, så kan vel jeg si at jeg vil ha med SV», slår hun fast.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Felles beste

De siste ti årene har det vært 50 ­prosent økning i antall barn som går på en privateid skole, melder NRK. I dag går 5 prosent av alle grunnskoleelever i Norge på en privatskole, og andelen er størst på ungdomstrinnet. På videregående skole går nå hver tiende ungdom på en privatskole. Selv om tallene ennå ikke er store, er trenden urovekkende. En sterk offentlig fellesskole er avhengig av at de aller fleste slutter opp om den. Det er også fornuftig at offentlige penger brukt på skole går til et godt undervisningstilbud og ikke til private formuer.

Råvare­imperialist

At USAs president Donald Trump er ute etter kontroll over forekomster av olje, gass og viktige mineraler, bør ikke overraske noen. Det har han snakket åpent om helt siden før han ble innsatt første gang. Hans kritikk av Irak-krigen handlet for eksempel ikke bare om at det var et meningsløst felttog på andre siden av jorda, men også om at USA ikke tok kontroll over landets oljeressurser i samme slengen. Allerede i 2015 sa han til kanalen ABC at USA burde tatt olja, og at det ikke var å anse som et tyveri engang, men bare kompensasjon for krigføringen. Mens flere av hans ideologiske kampfeller snakket om vanstyret i Venezuela som et politisk problem, var Trump mer rett fram: Han mente nasjonaliseringen av olja, som skjedde flere tiår før Hugo Chávez kom til makta, var å anse som et tyveri. Verdens oljereserver tilhører USA, ifølge Trump. Den enorme oljeavtalen Trump-administrasjonen har inngått med sitt marionettstyre i Venezuela, passer perfekt inn i dette bildet.

Bøllete

En rar side ved norsk EU-debatt er at de aller dystreste framstillingene av EU og EUs politikk overfor omverdenen paradoksalt nok ofte framføres av tilhengere av norsk EU-medlemskap. For eksempel når det går diskusjoner om EØS-avtalen, kan de som argumenterer mot EØS få høre at uten EØS, ville vi bli møtt med hardhendt handels­krig og tunge sanksjoner fra EU-hold. Logikken blir da at Norge er nødt til å godta å innføre store mengder politikk og regelverk bestemt i EU, om ikke EU skal straffe oss hardt. Den samme logikken har også gjort seg gjeldende i diskusjonen om tollen norsk ferrolegeringsindustri har blitt utsatt for fra EU. Venstre-leder Guri Melby mente for eksempel at EUs straffetiltak var et argument for at Norge burde inn i EU. Når norske politikere diskuterer amerikansk handelspolitikk, gjelder derimot motsatt logikk. I det siste har mange tegnet helteportretter av Canadas statsminister Mark Carney.