Leder

Forviklinger

  • Parlamentarisk leder Marit Arnstad har gjort det klart at Sps ønske om en Ap/Sp-basert regjering ikke bare var noe partiet sa i valgkampen, for så å legge det bort i det øyeblikket valget var over. Likevel er det åpen uenighet i partiet om SVs regjeringsdeltakelse og hvor viktig det er med flertallsregjering. Liv Signe Navarsete sa til Klassekampen i går at det var viktig å få med SV i forhandlingene med sikte på å danne en flertallsregjering. «På tross av ulike velgergrupper forenes de tre partiene av et verdigrunnlag som utfyller hverandre», slo hun fast. Per Olaf Lundteigen har uttalt seg på liknende vis, mens nestleder Ola Borten Moe sier til Adresseavisen at han foretrekker en mindretallsregjering av Ap og Sp uten SV, selv om han understreker at regjeringen må gjøre opp budsjett med partiene på rødgrønn side. Den andre nestlederen, Anne Beathe Tvinnereim, er uenig med kollegaen og sier Sp ikke lukker noen dører for SV. Parlamentarisk nestleder og helsepolitisk talsperson Kjersti Toppe er like klar: «Hvis Borten Moe går ut og sier mindretallsregjering, så kan vel jeg si at jeg vil ha med SV», slår hun fast.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

USA i 250 år

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie.

Ny strategi fra IF Metall

I over 900 dager har svenske arbeidere streiket for å få tariffavtale i Tesla. Veien mot minstelønn, bedre pensjon og forsikringer har vært lang, og er enda ikke over. Den lengste streiken i moderne svensk historie har gått gjennom en rekke faser. Det har vært mektig å følge sympatiaksjonene som de ulike fagforeningene har igangsatt. I svenske havner har Transportarbeiderforbundet blokkert lasting og lossing av Teslas biler, reinholdere har nektet å vaske lokalene til selskapet og elektrikere har slutta å kople til Teslas ladestolper. I fjor høst avsluttet den svenske Riksmekleren foreløpig forsøkene på å komme til enighet mellom partene.

Kostnader

I august for tre år siden feide det som skulle bli hetende ekstremværet «Hans», inn over Sørøst-Norge. På under tre døgn falt det 100 millimeter nedbør i Hallingdal, Valdres, på Toten og andre steder. Følgene var omfattende: Flom, jordskred, stengte veier og jernbanelinjer. Skadene ble allerede høsten 2023 anslått til å være opp mot fire milliarder kroner. Seinest i statsbudsjettet for 2026 utløste «Hans» 300 millioner kroner i flomsikringstiltak i Nesbyen. Mens denne teksten skrives, herjes deler av Europa av et motsatt problem: Ekstrem varme og tørke. I Frankrike har de hatt den høyeste gjennomsnittstemperaturen noensinne målt.