Leder

Felles beste

De siste ti årene har det vært 50 ­prosent økning i antall barn som går på en privateid skole, melder NRK. I dag går 5 prosent av alle grunnskoleelever i Norge på en privatskole, og andelen er størst på ungdomstrinnet. På videregående skole går nå hver tiende ungdom på en privatskole. Selv om tallene ennå ikke er store, er trenden urovekkende. En sterk offentlig fellesskole er avhengig av at de aller fleste slutter opp om den. Det er også fornuftig at offentlige penger brukt på skole går til et godt undervisningstilbud og ikke til private formuer. Arbeid for inkludering kan også bli vanskelig om det private tilbudet blir for stort. Det viser ikke minst situasjonen i Sverige, som har hatt en enorm vekst i profittdrevne privatskoler de siste tiårene. Mens privatskoler kan håndplukke de elevene de måtte ønske, sitter offentlige skoler igjen med ansvaret for resten. Slik forsterkes sosiale forskjeller i samfunnet.

«Privatskoler kan håndplukke elevene de måtte ønske.»

Mange av privatskolene i Norge er mindre montessoriskoler etablert der den offentlige lokalskolen er lagt ned. Penger og politisk vilje kan snu veksten av slike skoler. Det er likevel veksten i profittdrevne skoler som bør bekymre mest. Fellesskoleutvalget, som nylig la fram sin rapport, skriver at privatskoler har en høyere andel elever med foreldre med høyere utdanning enn offentlige skoler. Såkalte profilskoler og internasjonale grunnskoler har i tillegg foreldre med høyere inntekt enn elever i offentlige skoler. Ettersom disse skolene koster penger, er ikke dette så rart. Men vi vet at familiebakgrunn henger tett sammen med resultater, som er nettopp det slike privatskoler reklamerer med. Privatskoler har også jevnt over lavere andel elever med innvandrerbakgrunn.

Fellesskoleutvalgets leder Bjørn Haugstad har i intervjuer pekt på at økt individualisering kan svekke fellesskolen. Alle vil det beste for sitt barn, men noen ganger går hensynet til eget barn på bekostning av fellesskapet. Samfunnet har godt av at folk med ulik sosial bakgrunn og evner går på samme skole. Utfordringen framover er å styrke fellesskolen, så den er det selvsagte valget for folk flest. Veksten for profittdrevne skoler må dessuten bremses, så vi ikke får samme utvikling som i Sverige.

Leder

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Toppleder-apanasje

Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.

Nordnorsk paradoks

Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.