Leder

Nettverket

  • Flere av Norges rikeste personer har de siste årene diskutert samfunnsspørsmål i den lukkede Whatsapp-gruppa «Politikk», sammen med et knippe journalister, redaktører, skipsredere og advokater. En artikkel i Dagens Næringsliv torsdag viser hvordan flere av de 128 deltakerne ordlegger seg om klima, innvandring, Donald Trump og ikke minst Arbeiderpartiet og venstresida i norsk politikk. Kort oppsummert er klimaengasjement hysteri, innvandring en uting, Trump et forbilde og Arbeiderpartiet selve fienden. Det er kanskje ikke så overraskende at flere av deltakerne var sentrale bidragsytere da nettavisa Resett ble etablert, som Jan Haudemann-Andersen, Mikkel Dobloug og gruppas moderator Øystein Stray Spetalen. Det politiske engasjementet begrenser seg likevel ikke til ytre høyre fløy. Flere av deltakerne er også å regne blant Høyres rike onkler, og til sammen har de gitt 4,335 millioner kroner til de borgerlige partiene siden 2017, ifølge DN.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Byrå­kratisk drøm­me­slott

Å ha visjoner og langsiktige mål er vel og bra, men i politikken koker alt ned til om du klarer å bevege verden ut fra de betingelsene som foreligger her og nå. Norge står i dag utenfor EU, i likhet med Storbritannia, Sveits og Island, og politikerne håndhever landenes interesser ut fra det som er bestemt i et folkelig votum. Svaret er ulike allianser og samarbeidsforhold som styrker sikkerheten. I bidrag til Ukrainas forsvarskamp er det for eksempel nordeuropeiske land, Storbritannia, Norge, Nederland, Danmark, Sverige og Tyskland, som nå leder an. Det er ikke åpenbartat forsvaret av Ukraina hadde blitt sterkere hvis all forsvarspolitikk var underordnet Brussel. Likevel er det en klokkertro i EU-systemet på at det eneste saliggjørende er tettest mulig integrasjon på alle områder. Som en visjon i «Det kommunistiske manifest» ligger det et endelig mål der framme, den skinnende, perfekte superstaten.

Redde for sannheten

De Oscar-vinnende dokumentarfilmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor risikerer nå å miste sine israelske statsborgerskap. Årsaken er at de har lagd en film som dokumenterer den israelske hærens ringeakt for sivile liv i sin krigføring på Gazastripa. Den israelske kulturministeren Miki Zohar skrev på X at «Jeg vil handle umiddelbart for å inndra statsborgerskapet til disse avskyelige filmskaperne for forræderi mot staten». Han kaller dem landssvikere og sier at «ytringsfriheten ikke er en tillatelse til å forråde staten». Slik det framgår av vår kultursak i dag, vil han også identifisere og etterforske de anonyme militære kildene som snakker i filmen. De forteller om bruk av kunstig intelligens i utvelgelse av mål og om stor aksept for sivile tilleggsdrap.

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.