Essay

De bufaste

Bondefanget: Urolig hviler skuldrene som bærer odelen.

SLEKT FØLGER SLEKT: Odelsbarnet blir båret inn i en forutbestemt framtid. Illustrasjon: Erik Werenskiold, «På hjemvei» (1885), NASJONALMUSEET SLEKT FØLGER SLEKT: Odelsbarnet blir båret inn i en forutbestemt framtid. Illustrasjon: Erik Werenskiold, «På hjemvei» (1885), NASJONALMUSEET

Odelsretten er et særnorsk fenomen, med røtter tilbake til vikingtida. Fra middelalderen til førindustriell tid må odelen ha fortont seg som en Guds gave. I hvert fall om jorda man hadde hevd på, var av en forfatning det gikk an å leve av. Å være eldste sønn! Verre var det å være sønn nummer to, tre eller ti; sjansen var stor for at man endte som husmenn eller på andre måter arbeidende på andres jord. Som kvinne var man naturligvis enda verre stilt, avhengig av å gifte seg med en bonde med jord, eller ta seg arbeid som tjenestepike.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Nordisk råd

Solvej Balle nærmar seg siste stasjon i sitt enorme europeiske roman­pro­sjekt.

Kommentar

Det er kulturkrig i biblio­teket.

Intervju

Kunst og hverdag, minner og nåtid flyter sammen når Aasne Linnestå skriver om sin barndoms Rjukan.