Leder

Uoppgjort

  • Et svart-hvitt-bilde viser skikkelser i det som ser ut som en krigssone: kvartal på kvartal med ruiner. Vi er i bydelen Greenwood i Tulsa for 100 år siden. I løpet av et par dager har en hvit mobb drept, plyndret og tent på et helt nabolag i den verste enkelthendelsen av rasevold i amerikansk historie. Opp mot 300 ble drept, nesten 10.000 hjemløse. To dager før var Greenwood en livlig bydel, så framgangsrik at den var kjent som «Black Wall Street».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Under press

En ny rapport fra Reportere uten grenser slår fast at europeiske allmennkringkastere er under sterkt press fra flere hold. Det dreier seg om alt fra trusler om kutt i finansiering, via lisensordninger eller skattekutt, til politisk innblanding fra myndigheter som ønsker å gjøre offentlige medier til informasjons- eller propagandakanaler for de som styrer, slik utviklingen har vært i land som Italia og Ungarn. I tillegg står spørsmålet om tilliten til allmennkringkasterne sentralt, som følge av stadig flere intense debatter om deres uavhengighet og eksistensberettigelse. Rapporten henter svarene sine fra EUs 27 medlemsland, samt Storbritannia og Sveits. Men også her hjemme finnes det krefter som vil allmennkringkasterne til livs. I januar fremmet Frps Silje Hjemdal forslag for Stortinget om at staten skal selge NRK. Begrunnelsen var at NRKs mektige posisjon i medielandskapet hindrer konkurranse og mangfold.

Idékamp

Da USA kom ut av den kalde krigen som eneste hegemon i en unipolar verden, var det ikke bare en geopolitisk seier. Det var også seier i den globale kampen om ideer. Den relative suksessen til vestlige styringssystemer og kapitalisme var overbevisende, og ble idealer folk flest strevde etter. Men det varte ikke lenge. Vestlig kapitalisme fikk en legitimitetskrise under finanskrisa i 2008. Med Kinas framvekst, fikk USA en likestilt konkurrent i militærmakt, økonomi og teknologi.

Å temme en tekgigant

«Slik skal teknologigigantene temmes.» Det er den løfterike tittelen til et arrangement blant annet Datatilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet står bak under Arendalsuka i år. Med EUs lenge ventede regelverk, Digital Services Act, som snart blir norsk lov, skal kravene til teknologiselskapene skjerpes. De må gjøre mer for å beskytte brukernes rettigheter. Det er vel og bra, men bare den siste uka har vi sett hvordan teknologiselskapene stadig finner nye grenser å trå over i våre digitale liv. Det skapte rabalder da det ble kjent at Meta la planer om å bruke data fra europeiske brukere i treningen av selskapets egen kunstige intelligens i fjor. I vår var beskjeden at det var data fra offentlige innlegg og brukernes interaksjoner med Metas KI-modell, som skulle brukes. Nå er det folks private meldinger som danner grunnlaget for treningen.