Grovt sagt

Norsk noir

En studie i blått.

Hun sparket opp døra, og dagslyset utenfra slo inn som en kile i det mørke rommet jeg satt i. Røyken hang tungt, som et vått ullteppe med ambisjoner om å kvele den siste livsgnisten i meg. Livet hadde ikke vært noen dans på roser i det siste – med mindre du med «dans» mener drikking og med «roser» mener hjemmekontor.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Grovt sagt

Gniertider

Forsvaret skal rustes opp, og pengene må komme fra et sted. Høyresida har klokelig gått inn for å skjerme de skjøreste blant oss – milliardærene – som fortsatt skal få skattekutt om Erna og co. kommer til makta. Her er derfor noen forslag til andre ting som kan kuttes: Arbeiderpartiet har stått opp fra de døde, og det er mye å spare på å skru av respiratoren partiet har vært kobla på de siste årene. Om vi i samme slengen kobler en generator på den nye livsgnisten til Jonas Gahr Støre, har vi strøm til et par dagers eksport til Tyskland. Det er store effektiviseringsmuligheter i utdanningssektoren: Både russemobbing og middelmådige skoleresultater kan utraderes hvis vi lar voksne finnmarkinger drapstrue barn i Oslo vest. Tesla er den nye folkevogna – i den forstand at de begge er utviklet av nazister. Når Tesla-eiere nå flykter fra alt som lukter av Elon Musk og finner fram de gamle dieseldroga, er det mye å spare på lavere laderegning. KrFs forslag om å gi 2000 kroner i bot for å ikke dra på foreldremøte gir selvsagt penger i kassa, men er unødvendig byråkratisk. Man kan heller legge en direkte avgift på å være eneforsørger, skiftarbeider eller person med svake norskkunnskaper.

Krig og Frus

Folk har begynt å hamstre krisevarer igjen, men jeg klarer ikke å bli revet med. Der jeg derimot følger situasjonen tett, er på vårens matnyheter. Det er krig ute i Europa, men blåmeisen kvitrer, og inne på Meny er det kommet chillibrunost! Jeg vet at jeg er ille ute. Jeg burde ha bønner og linser, gass og jod. Men alt jeg har lagret, er en halvfull Skyr med smak av rabarbra og sur vannmelon. Og den var ikke særlig god.

Snøen som falt i fjor

Her står jeg i Granåsen – under en VM-paraply prydet med Equinor-logo. Føttene skraper mot en våt, kornete snø. Denne har trønderne spart på fra i fjor. Det de ikke har spart på, er feststemningen. Jeg elsker dette. Folkefest! Tiårets folkefest! Alle er her, og alt er glemt! Se, svenskekongen med barnebarnet Inse! Og se der! Paven! Han har sovet godt i natt. Alle er her, jo! 20 prosent av den tyske delegasjonen går med et rødt bånd på overarmen, men det er glemt.