Grovt sagt

Norsk noir

En studie i blått.

Hun sparket opp døra, og dagslyset utenfra slo inn som en kile i det mørke rommet jeg satt i. Røyken hang tungt, som et vått ullteppe med ambisjoner om å kvele den siste livsgnisten i meg. Livet hadde ikke vært noen dans på roser i det siste – med mindre du med «dans» mener drikking og med «roser» mener hjemmekontor.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Grovt sagt

Klipp og grin

Jeg har holdt det hemmelig i mange år, men nå kan jeg ikke skjule det lenger. Barna er ikke lenger babyer. De har fått ivrige små fingre og egne tanker. De vil lage engler av kaffefilter, lange lenker og flettede julehjerter. De vil på juleverksted. «Mamma, kan du hjelpe meg?» Svaret er nei.

#Veglife

Ja, jeg er veganer. Ikke fordi jeg liker å lide, men fordi jeg liker å tro at jeg redder verden litt. Likevel: Livet som moralsk superhelt med B12- og jernmangel er ikke bare en heltesaga. Siden dagbokformatet er i vinden, får dere et innblikk i min. 07:30: Jeg våkner etter å ha drømt at jeg giftet meg med veganerkongen Joaquin Phoenix. Moby var prest. Hiver i meg en neve vitaminer og cashewnøtter og ofrer arbeiderne som lider av kjemiske brannskader etter å ha plukket dem en tanke.

Mann

Vi har håndverker i huset. Det gjør meg litt stressa. For hvis vi skal forholde oss til gammeldagse og giftige stereotyper, kunne man sagt at kona er mannen i huset. Her krever manndommen min at jeg understreker at jeg er god på flere klassisk mandige ting. Jeg liker ikke å snakke om følelsene mine. Jeg er glad i å skyte store dyr, sprette dem opp med kniv og tømme dem for innvoller. Jeg liker å kjøre langt med bil, aleine.