Musikkfilm

Paradoksalt nok

Filmen om Shane MacGowan: The Pogues-frontmannen har fortsatt en historie å fortelle.

SHANE ANNO 1981 I LONDON: Lenge før han selv ble utbrent, nå sittende i rullestol og med en drøm om at han finner inspirasjon til låtskrivingen igjen, slik han uttrykker det i «Crock of Gold». FOTO: JANETTE BECKMAN/REDFERNS Janette BeckmanSHANE ANNO 1981 I LONDON: Lenge før han selv ble utbrent, nå sittende i rullestol og med en drøm om at han finner inspirasjon til låtskrivingen igjen, slik han uttrykker det i «Crock of Gold». FOTO: JANETTE BECKMAN/REDFERNS Janette Beckman

«I’m just following the Irish way of life: Cram as much pleasure as you can into life, and rail against the pain that you have to suffer as a result, and then wait for it to be taken away with beautiful pleasure» – Shane MacGowan

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Arbeid pågår

Miles gir slipp på tøylene.

Konsert

Dramalinja

Fenomenet Sofia Isella henter fra både Trent Reznor og Sylvia Plath.

Essay

Den lille kirka

Miles Davis’ «Live-Evil» fra 1971 kan lære oss å leve med musikken først.