Musikkfilm

Paradoksalt nok

Filmen om Shane MacGowan: The Pogues-frontmannen har fortsatt en historie å fortelle.

SHANE ANNO 1981 I LONDON: Lenge før han selv ble utbrent, nå sittende i rullestol og med en drøm om at han finner inspirasjon til låtskrivingen igjen, slik han uttrykker det i «Crock of Gold». FOTO: JANETTE BECKMAN/REDFERNS Janette BeckmanSHANE ANNO 1981 I LONDON: Lenge før han selv ble utbrent, nå sittende i rullestol og med en drøm om at han finner inspirasjon til låtskrivingen igjen, slik han uttrykker det i «Crock of Gold». FOTO: JANETTE BECKMAN/REDFERNS Janette Beckman

«I’m just following the Irish way of life: Cram as much pleasure as you can into life, and rail against the pain that you have to suffer as a result, and then wait for it to be taken away with beautiful pleasure» – Shane MacGowan

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hesteslepp

«Horses» av Patti Smith sprengde grenser i eins eige hovud, skriv Brit Bildøen. I morgon framfører Smith heile albumet i Oslo.

Album

Kong Clifton

Clifton Chenier var zydeco-kongen fra Louisiana som Mick Jagger beundret.

Kommentar

Hvor er jentene?

Forrige uke intervjuet Aftenposten musiker og komponist Kaja Gunnufsen i forbindelse med at kun en av fem utbetalinger fra Tono – som forvalter musikkrettigheter – gikk til kvinner. Gunnufsen mener en av grunnene til denne ubalansen er at kvinner er dårligere til å samarbeide i sine musikalske prosjekter enn menn – og dermed ikke «drar» hverandre frem på samme måte. Hun uttaler at hun «har alltid misunt mennene som møtes i studio for å leke og teste ut ting sammen. Brått har de laget en kjempegod låt eller startet et kult band». Men er det egentlig slik at det er manglende samarbeid og støtte kvinnelige låtskrivere imellom som er grunnen til skjevfordelingen? Jeg mener vi må grave dypere. Ordtaket «når krybben er tom, bites hestene» kan være et godt sted å starte. For hva om det finnes få kvinnelige låtskrivere fordi det er vanskeligere å nå igjennom og få en bit av publishing-kaka? Som igjen gjør at de må kjempe hardere enn gutta for å lykkes? Da kan jeg skjønne at det å dele kunnskap og plass kan bli vanskeligere, og at det oppfattes som at kvinner er dårligere på samarbeid. Så: Hvorfor får de en mindre kakebit? I analysen «Counting the Music Industry: The Gender Gap – A study of gender inequality in the UK Music Industry» av Vick Bain (2019) vises det til grunnleggende strukturelle forskjeller i støtteordninger, synlighet og ressurstildeling mellom kjønn i musikkbransjen i Storbritannia.